Gutter og lekser?

[makkapakka]

Er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder skolearbeid? Min gjør lekser bare hvis jeg sitter over han og nærmest tvinger han gjennom leksen. De som har jenter sier det er ikke noe problem, de gjør gjerne lekser.

Er det bare nå første året, eller må jeg finne meg i å "overvåke" min? eller er det gutten min som er slik?

noen erfaringer å dele?

[Gjest Yellow Taxi]

Det er jo flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning nå (og flere jenter på de mest prestisjetunge studiene), så det er helt klart en tendens til at jenter gjør det bedre akademisk. Men individuelle forskjeller har selvfølgelig mye mer og si, så det er nok gutten din som "er slik".

Du bør utelukke muligheten at han kjeder seg rett og slett fordi det ikke er utfordrende nok. Det eneste du oppnår med å tvinge han til å jobbe med stoff han ikke finner utfordrende er at han blir skolelei.

[Jannu]

Kan bare snakke for egen del, men her er ikke lekser noe problem.

Han syns stort sett at lekser er gøy, selv om det dessverre ofte ikke er utfordrende nok. (Skulle ønske de kunne ha mer individuelt tilpassede lekser og oppgaver.)

Han gjør de helt frivillig, ikke noe mas enn så lenge.

(Går i 4 klasse).

[Gjest Gjest]

Er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder skolearbeid? Min gjør lekser bare hvis jeg sitter over han og nærmest tvinger han gjennom leksen. De som har jenter sier det er ikke noe problem, de gjør gjerne lekser.

Er det bare nå første året, eller må jeg finne meg i å "overvåke" min? eller er det gutten min som er slik?

noen erfaringer å dele?

Det har ingen betydning om det er gutt eller jente. Mi jente går no i 6 klasse og må fortsatt ha mor på skuldra når ho skal gjere lekser. Dette har med lese og skrivevanskane å gjere og ikkje kjønn.

Steson som er like gammal har også lese og skrivevansker og sutrer og klager over at han har mykje lekser men, det kjem faktisk ann på kva krav dei er vande med. Både på skulen og heime.Han har mindre lekser pr dag en jenta mi og slik har det vore i alle år.

Nokre foreldre og lærara trur dei hjelpe ungane med å ikkje stille krav til ungane om kva som er forventa av dei , for det er jo så synd på dei som slit. Men kva lærer ungen av det.

Jo sutrer vi og seie at vi ikkje klarer så slepp vi gjere noko.Steson skriv berre blokkbukstava og først i vår fekk han krav om at han skulle ha mellomrom mellom orda. Det er berre tragisk.

Dei får minimalt med fagleg framgong og ver då endå større skuletapar når dei kjem på Vidaregåande.

Så stå på og still krav til han no meda han er liten, både du og han vil ha det igjen når han vert eldre.

Desse barna går på forskjellige barneskular i same kommune.

[Phaedra]

Gutten her har vi alltid måtte passe på at gjorde leksene. Han bare gidder ikke. Hvis han liker et fag/en lærer så får han god tilbakemeldinger/toppkarakterer. Hvis han misliker det så legger han kun ned det minimum av arbeid som er påkrevd :gjeiper:

Jenta, dermiot, er selvgående og mye mer effektiv å både lekselesing og oppgaveskriving osv. Det er ikke så mye å passe på når det gjelder henne og hun oppsøker oss når hun trenger hjelp eller står fast/lurer på noe.

Så her er det nok sånn ja

[Gjest gjest]

Jeg har en datter i 6 kl, hun gjør lekser uten at jeg engang minner henne på det. Hun gjør det av seg selv og alt er gjort fint og hun er bare enestående på skolen. Gutten min i 3.kl er smart og flink, men du verden som jeg hater leksetiden våres. Jeg overvåker så det holder ellers blir det ikke en bokstav på arket. Utrolig slitsomt. Jeg må mase og han bruker uendelig lang tid på det siden han for det meste sitter og snakker om alt mulig utenom leksene. Stoooor forskjell på gutt og jente her iallefall.

[Gjest Gjest]

Vi har 6 barn hjemme hos oss, og jeg må si med hånden på hjertet at jeg ikke har fått inntrykk av at arbeidsinnsatsen med leksene er kjønnsbetinget. De første årene har alle hjemme hos oss trengt mer hjelp enn de gjør etterhvert.

For oss har nøkkelen vært å etablere gode lekserutiner - og vi vektlegger at det er viktig å gjøre oppgavene våre selv om vi ikke syns det er noe gøy. Vi passer også på å minne hvert enkelt barn om å spise litt når det kommer hjem fra skolen; å gjøre lekser når magen er tom og hjernen trenger energi, blir det ikke gode resultater av.

Nå har vi ett barn i 3. klasse, tre (ja, tre!! ) i 6. klasse, ett i 8. klasse og ett som går første året på vdg. To av sjetteklassingene og tredjeklassingen er de som trenger mest oppfølging ift at leksene blir gjort - og gjort ordentlig. Vi er nok "kjempestrenge" i forhold til at man skal gjøre sitt beste, også med leksene. Slurv blir ikke godtatt, og f.eks. finskriftslekser som er gjort i farta og bærer preg av det, må gjøres om igjen. Dette vet ungene, og skolen har mer enn en gang gitt oss positive tilbakemeldinger på at dette har en hensikt. Jeg godtar ikke "minimum innsats" mer for dem, enn jeg gjør for meg selv eller mine kollegaer. Det er kjempeviktig for oss at ungene lærer å gjøre ordentlig også det de oppfatter som "kjedelig".

Vi har ett barn som har store lærevansker og ett som har store konsentrasjonsvansker, så det er ikke slik at alle barna våre er "selvgående" på noen måte. Noen av barna sjekker vi leksene til hver dag, andre en gang imellom. De to eldste er fullstendig selvgående og pliktoppfyllende. De får ikke alltid toppkarakterer, men vi vet at de alltid gjør sitt beste. Da krever ikke jeg mer.

[Gjest lærer]

Ja, du må nok overvåke at leksene er gjort.. Det får du mye igjen for senere.. .men prøv å gjøre det på en positiv måte. La han samle klistremerker når han gjør leksene uten å klage eller liknende. Noen barn er motiverte av leksearbeidet i seg selv. Andre trenger litt ekstern motivasjon. Det å samle klistremerker til en belønning, kan gjøre hverdagen litt enklere for dere.

Forsøk også å ha et positivt fokus på lekser. (Ikke alltid lett, jeg vet.. men ikke gi opp.) Din sinnstemning smitter. Si at du gleder deg til å se hva han får til. Skryt masse når han gjør det bra. Gjør leksetiden til en hyggelig stund der du og han får litt tid for dere selv. Ikke bry deg så mye om å rette opp hver minste lille småprik. Til å begynne med er kanskje det viktigste at han gjør leksene. Gjør han stolt over arbeidet. La han vise frem leksene til familie og venner. Så flink skolegutten din er! Gjør han stolt av å ha lekser.

Forsøk å se litt om når på dagen det er best å gjøre lekser. Noen barn trenger å få det unna før klokka blir for mye. Andre trenger en pause til lek og/eller mat. Prøv deg frem til den tiden som passer barnet best.

Ja, det er forskjell på skolemodenhet hos jenter og gutter. Men barn er ulike, og de forandrer seg også. Ikke gi opp.

[AnonymBruker]

Jeg var ikke flinkt til å gjøre lekser. Jeg kom meg bare gjennom de så raskt som mulig, men så hadde jeg ikke foreldre som passet på det likevel. Jeg gjorde alt alene.

[AnonymBruker]

Vi har 6 barn hjemme hos oss, og jeg må si med hånden på hjertet at jeg ikke har fått inntrykk av at arbeidsinnsatsen med leksene er kjønnsbetinget. De første årene har alle hjemme hos oss trengt mer hjelp enn de gjør etterhvert.

For oss har nøkkelen vært å etablere gode lekserutiner - og vi vektlegger at det er viktig å gjøre oppgavene våre selv om vi ikke syns det er noe gøy. Vi passer også på å minne hvert enkelt barn om å spise litt når det kommer hjem fra skolen; å gjøre lekser når magen er tom og hjernen trenger energi, blir det ikke gode resultater av.

Nå har vi ett barn i 3. klasse, tre (ja, tre!! ) i 6. klasse, ett i 8. klasse og ett som går første året på vdg. To av sjetteklassingene og tredjeklassingen er de som trenger mest oppfølging ift at leksene blir gjort - og gjort ordentlig. Vi er nok "kjempestrenge" i forhold til at man skal gjøre sitt beste, også med leksene. Slurv blir ikke godtatt, og f.eks. finskriftslekser som er gjort i farta og bærer preg av det, må gjøres om igjen. Dette vet ungene, og skolen har mer enn en gang gitt oss positive tilbakemeldinger på at dette har en hensikt. Jeg godtar ikke "minimum innsats" mer for dem, enn jeg gjør for meg selv eller mine kollegaer. Det er kjempeviktig for oss at ungene lærer å gjøre ordentlig også det de oppfatter som "kjedelig".

Vi har ett barn som har store lærevansker og ett som har store konsentrasjonsvansker, så det er ikke slik at alle barna våre er "selvgående" på noen måte. Noen av barna sjekker vi leksene til hver dag, andre en gang imellom. De to eldste er fullstendig selvgående og pliktoppfyllende. De får ikke alltid toppkarakterer, men vi vet at de alltid gjør sitt beste. Da krever ikke jeg mer.

Hvordan får dere tid til å følge opp alle? Vi har 3 unger (3. 7. og 9. klasse) og to av dem trenger sterk "overvåking" når det gjelder skoleplaner og lekser (et av hvert kjønn). Syns enkelte dager hele ettermiddagen (etter jobb og middag) går med til leksehjelp. Noen gode råd å dele?

[AnonymBruker]

Hvordan får dere tid til å følge opp alle? Vi har 3 unger (3. 7. og 9. klasse) og to av dem trenger sterk "overvåking" når det gjelder skoleplaner og lekser (et av hvert kjønn). Syns enkelte dager hele ettermiddagen (etter jobb og middag) går med til leksehjelp. Noen gode råd å dele?

Eller, rettere sagt, noen flere gode råd å dele?

[makkapakka]

Ja, du må nok overvåke at leksene er gjort.. Det får du mye igjen for senere.. .men prøv å gjøre det på en positiv måte. La han samle klistremerker når han gjør leksene uten å klage eller liknende. Noen barn er motiverte av leksearbeidet i seg selv. Andre trenger litt ekstern motivasjon. Det å samle klistremerker til en belønning, kan gjøre hverdagen litt enklere for dere.

Forsøk også å ha et positivt fokus på lekser. (Ikke alltid lett, jeg vet.. men ikke gi opp.) Din sinnstemning smitter. Si at du gleder deg til å se hva han får til. Skryt masse når han gjør det bra. Gjør leksetiden til en hyggelig stund der du og han får litt tid for dere selv. Ikke bry deg så mye om å rette opp hver minste lille småprik. Til å begynne med er kanskje det viktigste at han gjør leksene. Gjør han stolt over arbeidet. La han vise frem leksene til familie og venner. Så flink skolegutten din er! Gjør han stolt av å ha lekser.

Forsøk å se litt om når på dagen det er best å gjøre lekser. Noen barn trenger å få det unna før klokka blir for mye. Andre trenger en pause til lek og/eller mat. Prøv deg frem til den tiden som passer barnet best.

Ja, det er forskjell på skolemodenhet hos jenter og gutter. Men barn er ulike, og de forandrer seg også. Ikke gi opp.

Her var det mange gode råd, motivasjon ja, men jeg prøver så godt jeg kan å finne en balanse så det blir morsomt men ikke rene sirkuset når han skal gjøre lekser er redd for den at all energi går over til "overmorsomt" tror det blir feil i lengden. Tid å gjøre lekser på ser jeg også på, alt etter hvor opplagt han er når han kommer hjem, men sier at vi gjør lekser med engang, så blir det mer tid til å leke etterpå og få besøk/gå på besøk..

[Gjest BabyBlue]

Jenter er flittigere og flinkere til å "samle tankene" og sånt mens de gjør lekser. Har en bror på 12 år som ikke gjør lekser med mindre han blir tvunget til det. Jeg har alltid fått det gjort uten masing. Men gutter er jo ganske konkurranseinnstilte, så kanskje du kan gjøre det til en lek? F.eks hvis han gjør leksene ordentlig under den og den tiden hver dag i ukedagene kan han få en belønning i slutten av uka? Så kan du lage et ark hvor du noterer ned et smilefjes etter hvor flink han er. Blir kanskje litt mer spennende da? =)

[Gjest gjest]

Er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder skolearbeid? Min gjør lekser bare hvis jeg sitter over han og nærmest tvinger han gjennom leksen. De som har jenter sier det er ikke noe problem, de gjør gjerne lekser.

Er det bare nå første året, eller må jeg finne meg i å "overvåke" min? eller er det gutten min som er slik?

noen erfaringer å dele?

Noen linker til ny forskning om gutter og lekser:

http://www.nrk.no/ny...aland/1.8385690

http://www.dagsavise...kere-av-lekser/

http://www.ssb.no/fo...1852717.15.html