Skal jeg tvinge han til samvær?

[Gjest Amine]

Sorry, dette ble langt!

Jeg har en gutt som straks blir 7 år. Jeg har ikke vert sammen med faren hans siden gutten min var 1,5 år.

Siden den gang har han reist på samvær annenhver helg. Reiseveien tar ca. 2 timer. Det siste året har han sagt hver eneste gang at han ikke vil til faren, har endt opp med at faren har tatt han med makt inn i bilen mens gutten gråter, skriker og prøver å komme seg løs. Syns dette er helt grusomt og føler jeg kommer til å ødelegge gutten psykisk på en eller annen måte dersom vi skal fortsette å tvinge han.

Grunnen til at han ikke vil til faren er at han sier faren aldri leker med han, men bare overlater han til de andre ungene. Faren har giftet seg og kona hans har 3 barn fra før som han kan leke med. Men etter det sønnen min sier så trivest han ikke så godt sammen med de andre ungene. 

Da de flyttet inn overtok det yngste barnet sønnen min sitt rom. Skjønner dette siden det ikke var flere ledige soverom, men tror gutten min reagerte litt på at en fremmed gutt plutselig overtok rommet hans.

Kan også nevne at faren alltid avlyser samvær dersom de er invitert på bursdagsfester eller andre begivenheter der det ikke passer å få besøk av enda et barn de må skaffe barnevakt til. Dette har hendt utallige ganger.

Da han var mindre fikk jeg også mld om han kunne levere han tilbake til meg, for han ble plutselig invitert på en fest, og en annen gang ville han sende han hjem for gutten var så grinete og det var så stygt vær, så han visste ikke hva han skulle finne på med han.

Når faren skal ha samvær kommer han til vanlig møtested og henter han med arbeidsbilen sin, så han henter han i arbeidstiden da han likevel er i området. Dersom han av en eller annen grunn ikke er på arbeid den dagen eller er langt borte gidder han aldri komme å hente han. Da blir det jeg som må kjøre den lange veien for å møte han et sted nermere farens hus. Så kort fortalt gidder han ikke anstrenge seg for å ha samvær så lenge han ikke kan legge hentingen  inn i arbeidsdagen sin..

Jeg har prøvd å lage faste hente og bringeavtaler, men dette ville han ikke gå med på. Har også tatt opp at sønnen min sier han aldri er med han å gjør ting eller leker med han, men dette bedret seg også kun en eller to ganger etter samtalen, så er alt tilbake til normalen igjen..

Hva skal jeg gjøre? Har virkelig lite lyst å tvinge gutten min til samvær når forholdene er slik som dette og faren ikke anstrenger seg mer, og gutten veldig tydelig sier han ikke vil reise.

[Jannu]

Høres ikke ut som et godt samvær.

Det høres nesten mer ut som faren har han bare fordi han må, siden han velger fest og slikt forran sønnen sin. Samme med at han ikke gidder hente om han må reise litt, eller vil sende han hjem fordi han ikke oppfører seg slik faren vil.

Har du snakket med faren om dette?

Hva syns faren? Vil han ha samvær?

Hvis faren virkelig vil ha samvær, så bør faren strekke seg litt for å gjøre det bedre for gutten å være der.

[Gjest regine]

Når barnet blir 7 år så skal han faktisk høres. Og jo eldre han blir - jo mer vekt skal det legges på barnets vilje.

Slik du beskriver forholdene ville jeg ikke tvunget gutten til samvær. Men - jeg ville først innkalt til en samtale på familievernkontoret. Det er ikke sikkert far dukker opp - men tviler på at du får han i tale ellers.

der kan han bl.a. opplyses om at deter HAN som skal hente/bringe dersom dere ikke eksplisitt har avtalt noe annet (dette er nedfelt enten i barneloven eller i forskriftene - google er din venn).

HAn kan også opplyses - av en nøytral tredjepart - om FARS ansvar for at samværet skal fungere, det er nemlig ikke sånn at han bare har rettigheter og ingen plikter (selv om man kan tro det mange ganger).

Familievernkontoret kan også snakke med ungen og høre hva han sier.

Det er ikke sikkert far gidder å komme - han må nemlig ikke det. Men du kan kanskje få gode råd for hva du kan gjøre videre.

Du kan også ta kontakt med en advokat som har familierett som spesiale, for å få litt bedre ryggdekning for dine handlinger. Du bør nemlig ikke sette deg i en situasjon hvor far kan "ta" deg for å være vrang - samtidig som du faktisk MÅ gjøre noe for at sønnen din skal slippe den tilværelsen han har nå.