nysingel

[lillelykketroll]

For et par dager siden ble det slutt mellom meg og mannen jeg var stormforelsket i. i begynnelsen av forholdet var han veldig snill og grei mot meg, men etterhvert var det som om han tok meg for gitt, og han gav meg aldri noen komplimenter eller sa noe fint til meg. vi bodde 3 timer fra hverandre, og etter en liten stund hadde han ikke lyst å komme hjem i helgene, eller ha besøk av meg. dette førte til at vi snakket om det og han gjorde det slutt ved å si at han visste at det ikke kom til å fungere uansett, og vi heller kunne være venner.

dette forholdet gjorde at jeg følte meg veldig lite satt pris på, og jeg merker at det ikke gjorde meg noe godt.

allikevel har jeg det grusomt vondt nå, og er helt sønderknust.

jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å finne en mann som setter pris på meg, og som er glad i meg..

føler det ser virkelig mørkt ut akkurat nå.

noen tips for å få en lysere hverdag gjennom dette?

[AnonymBruker]

Har gått gjennom så å si det samme som deg for en liten stund siden. I mitt tilfelle var det også avstandsforhold, og han viste mindre og mindre interesse for meg. Jeg merket jeg mistet meg selv fordi jeg stadig måtte godta ting jeg egentlig ikke ville, og var stadig lei meg og skuffet. Gav han sjanse på sjanse til å forbedre seg og vi snakket oss ihjel om problemene. Plutselig en dag kom han med den der "jeg er veldig i tvil om dette funker" og da gav jeg han valget mellom å gi alt eller slå opp. Han valgte det siste og det var et stort slag i trynet der og da. Nå er jeg glad for det, fordi jeg vet han ikke var den rette for meg. En fyr som virkelig er interessert, moden nok for et seriøst forhold og elsker meg gir ikke opp så lett.

Min strategi for å komme seg opp av deppingen har vært å ta vare på meg selv. Trener masse, tar sol, stæsjer meg opp i hverdagen, vært hos frisøren osv. Ikke for å gjøre han sjalu (vil ikke ha han tilbake om han så kom krypende), men for å booste selvtillitten litt!

Og jeg har meldt meg inn på en datingside på nett. Ikke møtt noen IRL enda, men det gjør godt å snakke med andre, flørte litt og ikke minst; bevisstgjøre deg på hva du egentlig ser etter i en mann!

Og jeg har gjort meg selv kald og hard; slettet han fra alt og visket bort håpet om at "kanskje han angrer", "kanskje vi finner tilbake" osv. Aldri tenkt annet enn at "nå skal jeg videre, han er et tilbakelagt kapittel". Min prøvde seg også på den "bare være venner". Jeg sa blankt nei, det er kjæreste jeg vil ha, ikke venn! Og i likhet med din var min helt innstilt på og negativ pga dette kom ikke til å funke uansett. Sku' tro min og din var tvillinger, nesten ordrett det samme

Dessuten har jeg jobbet mye, greit å sosialisere seg og få inn cash samtidig;)

[Gjest otrivin]

Ikke sitt inne å sitt, gå ut og finn på ting, vær med venner og se morsomme ting, hør glad musikk?

[Steinar40]

For et par dager siden ble det slutt mellom meg og mannen jeg var stormforelsket i. i begynnelsen av forholdet var han veldig snill og grei mot meg, men etterhvert var det som om han tok meg for gitt, og han gav meg aldri noen komplimenter eller sa noe fint til meg. vi bodde 3 timer fra hverandre, og etter en liten stund hadde han ikke lyst å komme hjem i helgene, eller ha besøk av meg. dette førte til at vi snakket om det og han gjorde det slutt ved å si at han visste at det ikke kom til å fungere uansett, og vi heller kunne være venner.

dette forholdet gjorde at jeg følte meg veldig lite satt pris på, og jeg merker at det ikke gjorde meg noe godt.

allikevel har jeg det grusomt vondt nå, og er helt sønderknust.

jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å finne en mann som setter pris på meg, og som er glad i meg..

føler det ser virkelig mørkt ut akkurat nå.

noen tips for å få en lysere hverdag gjennom dette?

Sky avstandsforhold som pesten!

Det er roten til alt ondt. Nesten ihvertfall.

Se etter noen som bor relativt nær der du bor. Da skal du se at alt blir mye mindre komplisert.

[Steinar40]

Og jeg har gjort meg selv kald og hard; slettet han fra alt og visket bort håpet om at "kanskje han angrer", "kanskje vi finner tilbake" osv. Aldri tenkt annet enn at "nå skal jeg videre, han er et tilbakelagt kapittel". Min prøvde seg også på den "bare være venner". Jeg sa blankt nei, det er kjæreste jeg vil ha, ikke venn! Og i likhet med din var min helt innstilt på og negativ pga dette kom ikke til å funke uansett. Sku' tro min og din var tvillinger, nesten ordrett det samme

Det blir rett og slett veldig vanskelig i et avstandsforhold.

Når ingen vil flytte på seg så er det bare å glemme det.

[lillelykketroll]

tusen takk for svar!

dette tar jeg til meg!

skal ta i bruk de kloke rådene deres!

er godt å vite at noen har vært igjennom det samme og har kommet seg videre!

[Liel]

Det er antageligvis ikke så lett å se nå, men uansett hvor knust jeg har vært etter et brudd, har jeg i ettertid alltid satt pris på at det skjedde. For meg hjelper det å foksere på de tingene ssom tross alt ikke fungerte så godt og glede meg over at jeg på grunn av bruddet ble mer klar over hva som er viktig for meg i et forhold. Du fortjener å være sammen med en som virkelig setter pris på deg og liker deg akkurat som du er.

Jeg hadde det grusomt etter det siste bruddet jeg gikk gjennom og følte meg som den mest mislykkede personen i hele verden. Det som hjalp meg var å komme meg ut av huset, trene, finne på morsomme ting med venner og prate om de vonde følelsene. Og etter noen uker dukket det opp en mann som gjorde at jeg priste meg lykkelig for at det nedbrytende forholdet jeg var i tok slutt. På den tiden var jeg absolutt ikke klar for noe forhold og koste meg som singel, men plutselig var det en som grep tak i hånden min og ikke ville slippe...

[lillelykketroll]

så godt å høre at du har kommet deg videre, og funnet deg en mann som setter virkelig pris på deg!

du har rett i at det ikke er så lett å se nå, men jeg prøver å finne på ting å gjøre. skal begynne på salsakurs idag! helt nytt for meg, og kan bli morro!

tusen takk for oppmuntrende ord!

det å høre at andre har hatt det slik som jeg har det, og kommet videre, gjør at jeg ser at det er lys i tunnelen for meg og

[Katarinaz]

Nysingel her også! Vi var ikke i lag så lenge, men gjør fortsatt vondt å vende seg til tanken om å være alene igjen. Jeg savner mest sånne småting som det å sove sammen, kysse han, at han holder rundt meg. Men har bestemt meg for å komme meg videre, det må jeg jo bare! Så er godt å lese tips fra andre, og vite at jeg ikke er alene

[Steinar40]

Nysingel her også! Vi var ikke i lag så lenge, men gjør fortsatt vondt å vende seg til tanken om å være alene igjen. Jeg savner mest sånne småting som det å sove sammen, kysse han, at han holder rundt meg. Men har bestemt meg for å komme meg videre, det må jeg jo bare! Så er godt å lese tips fra andre, og vite at jeg ikke er alene

Tiden leger alle sår. De fleste og det meste ihvertfall.

[momo]

Er helt nysingel jeg og. Og nå i denne første tiden så tror jeg trening er det viktigste for meg, ellers passe på å ha noe å gjøre, kos deg med venner, kom deg ut å gjør noe gøy. Ta vare på deg selv, gjerne kjøp deg noen flotte klær. Gjør små ting for å føle deg bedre.

Jeg fokuserer også på att dette er faktisk hans tap, jeg kan få bedre enn han. Det kan du og, få mye bedre enn en mann som ikke bryr seg.

[Katarinaz]

Usj, ikke lett dette! Det går virkelig i bølger. Men som jeg lærte av psykologilæreren min:

Du kan ikke bestemme om eller når du blir slått ned.

Men du kan bestemme om du vil bli liggende, eller reise deg opp igjen.

Det gjelder bare å ta det valget. Selv mener jeg at det er viktig å bestemme seg for å reise seg opp, samtidig som man lar en selv være lei seg. Det er lov å la tårene komme en gang i blant. Det er ekstremt vondt å gi slipp på en person som er deg så nær, men man må finne sin måte å takle det på!