Dagens samfunnskrav..

[PoisonIwy]

Vi er heldigvis ikke der at vi kun ser nytte utifra et økonomisk perspektiv ("jo mer jo bedre") , vi regner også trivsel som sentralt. De lykkeligste menneskene er sjelden de som jobber døgnet rundt og aldri har hverken tid eller krefter til å gjøre - eller tenke på noe annet enn jobben sin.

Det som gjør meg lykkelig (bortsett fra at jeg har en innmari ålreit jobb som jeg tjener greit i) er å gå på teater, gå på kino, gå på pub og treffe venner, se fotballkamp, gå til frisøren, osv osv. Derfor er jeg fryktelig glad for at det utdannes dansere, skuespillere, bartendere, negldesignere osv. Disse yrkene er nyttige for min livsglede. Og også for andres livsglede.

Nei vi er ikke der, for da hadde man sett demand and supply..

Fakta er at det er for mange mennesker som henger på BI og tar en helt generell bed.øk utdanning, og alle tror det blir gull og grønne skoger.

Vi er nødt til å satse på yrkesfag også.

[AnonymBruker]

Om man har penger som motivasjonsfaktor så studerer man ikke historie, det vet da (forhåpentligvis) de fleste. Klart om man ønsker å ha en høy inntekt så utdanner seg man jo til noe som vil gi ei høy inntekt. Skjønner ikke hva som er feil med det? Det som blir for dumt er de som studerer filmvitenskap ol i årevis og ikke skjønner at de ikke får seg relevant jobb etterpå.

Vil tro at flere av de velstående BI-studentene kommer fra familier med foreldre som har denne type utdannelse, og interresser for slike fag faller da vel lettere for de.

Hva man ville bli som tiåring kan vel knapt kalles relevant. Det er vel få av de som vet hva økonom eller revisor er. De er ikke akkurat synlige i et barns samfunn. Et barn er i kontakt med læreren hele tiden, lærer seg at politi jakter på banditten og legen reparere deg. Jeg har hørt mange barn som skulle blitt sangedame eller fotballspiller. Så som sagt hva en tiåring eller 7åring ser på som forbilder er jo ikke akkurat en pekepinn på hva som burde være populære yrker..(For den normale mann i gata altså)

Forøvrig så var drømmen min da jeg var 10, og i mange år etter å bli advokat. Den ligger der enda, men som ingeniør så tror jeg ikke jeg gidder rett og slett.

Selvfølgelig har du rett i mye av det de sier, men det var av denne grunn at jeg nevnte matematikk som fag i tillegg. Historie var bare et tilfeldig eksempel, og du dro nå dette med BI litt ut av sammenheng. Skrev dette i lys av selve samfunnet, slik tråden egentlig handler om. For mange er økonomi et helt riktig studie, og det er kjempeflott at vi har talenter her, som alle andre steder. Problemet er at alt for mange velger utdanninger som tilsynelatende fører til høy inntekt. Tror vi på et eller annet tidspunkt sitte igjen med for mange med utdannelser innen økonomi/markedsføring. Da faller naturligvis etterspørselen, og hvis man ikke er en av de mest engasjerte studentene med best karakterer (helst fra NHH), sier det seg selv at man kan havne i en ganske kjip situasjon. Kjenner flere med BI-utdannelser (bachelor og master) som sliter med å få seg jobb (fordi det er overflod av utdannede innenfor disse feltene.) eller som virker helt feil for disse studiene. Tror ikke det hjelper med penger hvis man har det kjipt 8 timer 5 dager i uka (pluss alt som heter reise- og forberedelsestid før jobb.) Og tro meg, BI-studenter kommer fra de merkeligste steder. Du har kanskje hørt om studielån? Der ligger også fellen samfunnsøkonomisk.

[Gjest Coarvi]

Knirke: ser ikke helt logikken din her. Det blir da ikke noe mindre viktig selv om det trengs flere sykepleiere enn neglesdesignere. Alle yrker er nødvendige for at samfunnet skal gå rundt, både fra et økonomisk og et ikke-økonomisk perspektiv. Du må gjerne bli tv-titter, men ikke forvent noe lønn. Etterspørsel og samfunnsnytte mangler.

Poenget hennes er jo at i forhold til etterspørselen utdannes det altfor mange innen de nevnte studieretningene! Det er mange negldesignere, hudpleiere, teatervitere, historikere etc. som sliter med å få seg jobb, du kan plapre så mye du bare vil om trivsel, det øker ikke etterspørselen! Mange velger å studere noe annet etter å ha fått seg en bachelor i noe samfunnet ikke har bruk for i så stor grad, og det er bortkastede ressurser både for studenten og samfunnet! Jeg skjønner ikke helt hvorfor du helt skal krangle på det? Det virker jo som at du egentlig vet at markedslikevekt oppstår i tilbud=etterspørsel, og da må jo du også se at det blir problemer for enkelte når tilbudet er mye, mye høyere enn etterspørselen???

Interesser er viktig ja, men interesser alene gir deg ingen jobb. Litt fornuft i valget av utdannelse er faktisk veldig viktig og nyttig for oss alle. Skulle jeg fulgt min største interesse her i livet hadde jeg studert motedesign i England, men heldigvis følger jeg litt med på hva som skjer rundt i verden, så jeg la den drømmen på hylla og valgte noe annet jeg interesserte meg for (men ikke i like stor grad), og som ganske sikkert gir meg en trygg jobb. Jeg klarte nemlig å se at tilbudet innen min store drøm var ALTFOR stor, og at jeg ikke har nok å stille opp med i den konkurransen. Sånn burde flere tenke, så de slipper å ta to bachelorgrader, eller jobbe i helt irrelevante jobber de egentlig ikke liker fordi de studerte filmvitenskap i 5 år...

Det er bedre å ta en utdannelse man synes er OK og som gir en jobb man synes er OK, enn å ta en utdannelse som man elsker, og ender opp i en jobb man hater.

Interesser er nemlig ikke det eneste som gir trivsel, trygghet og grei økonomi er faktisk store trivelsfaktorer for en del.

[Gjest Coarvi]

Nei vi er ikke der, for da hadde man sett demand and supply..

Fakta er at det er for mange mennesker som henger på BI og tar en helt generell bed.øk utdanning, og alle tror det blir gull og grønne skoger.

Vi er nødt til å satse på yrkesfag også.

Eh, problemet er strengt tatt ikke alle de som henger på BI (hvorfor hakke på BI? Hva med sånn ca de fleste høyskoler og universiteter i landet som tilbyr samme studie, kan du ikke hakke på dem?), problemet er alle som tar en utdannelse i noe som for de fleste ikke gir en relevant jobb. En bachelor i øk.adm gir større muligheter enn en bachelor i filmvitenskap, kunsthistorie, organisasjon og ledelse, kjønnsstudier (!), midtøstenstudier, USA-studier, etc.etc.

Og selvfølgelig bør man satse på yrkesfag! Men det betyr ikke at de som studerer økonomi heller bør gå over på yrkesfag...

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe galt i å sikte høyt og ha drømmer. Når man tenker på at antall unge uføre her i landet stiger så trenger vi noen som vil ta utdanning.

[Porcelain]

Eh, problemet er strengt tatt ikke alle de som henger på BI (hvorfor hakke på BI? Hva med sånn ca de fleste høyskoler og universiteter i landet som tilbyr samme studie, kan du ikke hakke på dem?), problemet er alle som tar en utdannelse i noe som for de fleste ikke gir en relevant jobb. En bachelor i øk.adm gir større muligheter enn en bachelor i filmvitenskap, kunsthistorie, organisasjon og ledelse, kjønnsstudier (!), midtøstenstudier, USA-studier, etc.etc.

Og selvfølgelig bør man satse på yrkesfag! Men det betyr ikke at de som studerer økonomi heller bør gå over på yrkesfag...

Jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal tolke deg. Faktum er at kunnskap om kjønn, om midtøsten, om kunsthistorie etc også er viktig - også i dagens samfunn. Om det er for mange med disse studiene er en sak, men å kombinere f.eks en grad i kjønnstudier med grad innen adm.øk. er både matnyttig og givende. Jeg vet at de som sitter og teller penger har problemer med å se at det er andre ting enn penger som er viktig her i verden men.

[Gjest Michelle82]

Altså, med mindre en tar yrkesfaglig vgs og da helst noe som innebærer jobbing med henda som rørlegger, snekker, bilmekaniker ol, så er en nesten helt avhenging av høyere utdanning for å ikke få minstelønn. Og i tillegg så inenbærer mange av de lavtlønnende yrkene andre uheldige faktorer lite jobbstabilitet, skiftjobbing som er vanskelig å kombinere med familie, og liten mulighet for utvikling/ klatring i systemet. Det er ikke sånn at en først og fremst tar utdanning for 'å bli noe' og 'realisere seg', utdanning tar mange fordi det gjør hverdagen mye mer trygg. Og en trenger høy inntekt får å ha råd til å møte dagens huspriser ( med mindre man er bosatt i indre ingenmannsland)

Edit: I henhold til dagens skilmisse statistikk hvor mange ender opp som enslige forsørgere, så skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å være alenemor/far på en lønn tilsvarende kassa på rimi og tilsvarende lønnsnivå. Skal en klare seg som familie på en inntekt må en nesten bare ha en godt betalt jobb.

Endret 8. september 2011 av Michelle82

[askefast]

Jeg gikk akkurat i samme fella som deg, studerte biologi og tok mastergrad i den naive tro at jeg skulle få en spennende og godt betalt jobb. Det var feil! Jeg ble ferdig for 1,5 år siden og jobber nå i et lavtlønnsyrke man kan jobbe i uten noe som helst utdanning. Mange av de jeg jobber med har ikke fullført vgs. Er ikke lønna som er verst synes jeg, men at jeg ikke får brukt hodet og det jeg kan. Blir rastløs av det.

Angrer egentlig på at jeg gikk allmennfag på vgs og ikke gikk en linje som kunne gitt meg en jobb jeg kunne falt tilbake på nå.

Jeg skriver meg inn i rekken...sitter selv med en mastergrad, og jobber i et yrke sammen med andre uten noe utdannelse, flere har ikke fullført vgs engang. Lønna er ikke det viktigste, men det er nedverdigende når folk sier:" hvorfor jobber du her, som har høyere utdannelse?". Er det rart folk begynner å hate sitt eget land egentlig? Jeg bare spør...JEg føler jeg har blitt lurt av en "myte" om at bare man tar utdannelse, så vil alt ordne seg. ALt har bare gjort det mye mye verre, enn det egentlig kunne ha vært. Man sitter med et høyt studielån, har tapt mange år med potensiell inntekt. Man kommer ikke inn på boligmarkedet, og er dømt til å bli minstepensjonist..Man vil ende opp med lavere pensjon enn de som ikke har fullført vgs...

[Porcelain]

Nå har jeg utdannet meg til et yrke der jeg forsåvidt er sikra jobb i fremtiden (selv om det er tøft akkurat nå) , men jeg forstår ikke helt hvordan det går ann å ta en "unyttig" mastergrad uten å bli klar over det og prøve å rette det opp underveis? En kombinasjon og bredde i utdanningen f.eks?

[sauen87]

Poenget hennes er jo at i forhold til etterspørselen utdannes det altfor mange innen de nevnte studieretningene! Det er mange negldesignere, hudpleiere, teatervitere, historikere etc. som sliter med å få seg jobb, du kan plapre så mye du bare vil om trivsel, det øker ikke etterspørselen! Mange velger å studere noe annet etter å ha fått seg en bachelor i noe samfunnet ikke har bruk for i så stor grad, og det er bortkastede ressurser både for studenten og samfunnet! Jeg skjønner ikke helt hvorfor du helt skal krangle på det? Det virker jo som at du egentlig vet at markedslikevekt oppstår i tilbud=etterspørsel, og da må jo du også se at det blir problemer for enkelte når tilbudet er mye, mye høyere enn etterspørselen???

Interesser er viktig ja, men interesser alene gir deg ingen jobb. Litt fornuft i valget av utdannelse er faktisk veldig viktig og nyttig for oss alle. Skulle jeg fulgt min største interesse her i livet hadde jeg studert motedesign i England, men heldigvis følger jeg litt med på hva som skjer rundt i verden, så jeg la den drømmen på hylla og valgte noe annet jeg interesserte meg for (men ikke i like stor grad), og som ganske sikkert gir meg en trygg jobb. Jeg klarte nemlig å se at tilbudet innen min store drøm var ALTFOR stor, og at jeg ikke har nok å stille opp med i den konkurransen. Sånn burde flere tenke, så de slipper å ta to bachelorgrader, eller jobbe i helt irrelevante jobber de egentlig ikke liker fordi de studerte filmvitenskap i 5 år...

Det er bedre å ta en utdannelse man synes er OK og som gir en jobb man synes er OK, enn å ta en utdannelse som man elsker, og ender opp i en jobb man hater.

Interesser er nemlig ikke det eneste som gir trivsel, trygghet og grei økonomi er faktisk store trivelsfaktorer for en del.

Jeg er helt enig i det du sier, og selvfølgelig vil dette reguleres av markedet. Alle kan ikke bli negledesignere, men det er flott at noen ønsker å bli det, og som regel er det gjerne dem med mest talent/interesse/kunnskap som klarer seg i slike yrker.

Poenget mitt er ikke at man helt ukritisk kan velge yrke bare utfra hjertet, og regne med å få en jobb av det. Poenget mitt er at man først og fremst bør tenke interesse før man velger seg en retning, og deretter ser på om det er muligheter for en fremtid der. Om alle velger yrke utfra status og lønn (som vel var starten på tråden) vil vi ende opp med altfor mange leger/advokater/ingeniører, og med kraftig underskudd på lavtlønnede/"lavstatusyrker" som renholdsarbeidere, butikkansatte osv.

Vi er heldige å leve i et svært utviklet samfunn, og viktige elementer i utviklede samfunn er jo tilgjengelighet og valgfrihet. Derfor syns jeg det er flott at folk tar utdannelse i utradisjonelle yrker, som kanskje ikke gir den samme lønnen og statusen som andre, mer tradisjonelle utdannelser.

Utover det tror jeg nok kanskje vi egentlig er enige, men sier ting på forskjellig måte.

JA til å tenke med både hodet og hjertet, ja til valgfrihet og mangfold, og ja til en anstendig lønn til de som på mange måter driver samfunnet vårt :-)

EDIT: Har forøvrig valgt et "trygt og fornuftig" studie selv, så dette er ikke forsvaring av egne valg :-)

Endret 8. september 2011 av sauen87

[Gjest Coarvi]

Jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal tolke deg. Faktum er at kunnskap om kjønn, om midtøsten, om kunsthistorie etc også er viktig - også i dagens samfunn. Om det er for mange med disse studiene er en sak, men å kombinere f.eks en grad i kjønnstudier med grad innen adm.øk. er både matnyttig og givende. Jeg vet at de som sitter og teller penger har problemer med å se at det er andre ting enn penger som er viktig her i verden men.

Selvfølgelig er det viktig, de aller fleste studier og yrker er viktige i en eller annen form. Men vi snakker ikke om hva som er viktig, vi snakker om hva det er stort behov (etterspørsel) for. Det er for tiden ikke stor etterspørsel etter veldig mange midtøsten-studenter, og det kommer neppe noen gang til å bli en etterspørsel som er større enn tilbudet. Poenget er at man ikke kan la interesse styre valget alene.

Og med det mener jeg ikke at man er dømt til å mislykkes i arbeidslivet selv om man velger et studie det utdannes altfor, altfor mange innen. Jeg mener bare at OM man nå velger å trosse den lave etterspørselen så bør man ha en plan for hvordan man skal greie å bruke studiet, og man må være knallmotivert. Man studerer ikke utviklingsstudier med en drøm om å jobbe innen veldedige organisasjoner uten å skaffe seg hauger av erfaring ved siden av studiene.

[Gjest Coarvi]

Utover det tror jeg nok kanskje vi egentlig er enige, men sier ting på forskjellig måte.

JA til å tenke med både hodet og hjertet, ja til valgfrihet og mangfold, og ja til en anstendig lønn til de som på mange måter driver samfunnet vårt :-)

Jeg tror nok vi er svært enige ja, vi bare uttrykker oss forskjellig.

[Kelsier]

Jeg syns det er interessant at jus nevnes i sammenheng med utdannelser hvor man sitter "med skjegget i postkassa" etter endte studier. Senest i går (mener jeg) var det på forsiden av Finansavisen at nyutdannede jusstudenter kan vente seg lønnsfest om noen år. (På grunn av at privatistordningen forsvinner og studieplasser reduseres. Tilbud og etterspørsel)

Og jeg tviler sterkt på at man gidder å bruke fem år eller mer på å ta en utdannelse man egentlig ikke syns er så spennende. Da skal man være ekstremt motivert av penger og status.

[Porcelain]

Selvfølgelig er det viktig, de aller fleste studier og yrker er viktige i en eller annen form. Men vi snakker ikke om hva som er viktig, vi snakker om hva det er stort behov (etterspørsel) for. Det er for tiden ikke stor etterspørsel etter veldig mange midtøsten-studenter, og det kommer neppe noen gang til å bli en etterspørsel som er større enn tilbudet. Poenget er at man ikke kan la interesse styre valget alene.

Og med det mener jeg ikke at man er dømt til å mislykkes i arbeidslivet selv om man velger et studie det utdannes altfor, altfor mange innen. Jeg mener bare at OM man nå velger å trosse den lave etterspørselen så bør man ha en plan for hvordan man skal greie å bruke studiet, og man må være knallmotivert. Man studerer ikke utviklingsstudier med en drøm om å jobbe innen veldedige organisasjoner uten å skaffe seg hauger av erfaring ved siden av studiene.

Nei, naturligvis ikke.Hvis man tar en master i utviklingstudier og ikke har gjort noe frivillig arbeid t.d så har man misforstått. Men jeg mener at alle utdanninger er nyttige i det at de gir t.d økt kunnskap om samfunnet, men man må skaffe seg erfaring/ekstra kompetanse etc for å kunne bruke kunnskapen i arbeidslivet.

[Ethereal]

Selvfølgelig er det greit med fagbrev. Vi trenger mennesker i de yrkene. Hvis man trives som for eksempel snekker, burde man gå det. Selv vet jeg at jeg aldri kunne blitt fornøyd dersom jeg tok fagbrev og var ferdig utdannet som 20-åring. Det tror jeg til dels kommer av at alle utdanner seg i familien min, men jeg er utrolig glad familien min presset meg til å ta allmenn på videregående, og ikke kunst, form og farge (selv om jeg på det tidspunktet ønsket det, fordi det virket mer morsomt enn vanlige teorifag).

For min del er det ingenting som er så klaustrofobisk som tanken om at jeg skal være ferdig utdannet i tidlig alder, etablere meg og bli i samme kommune (eller nabokommune) resten av livet. Men for all del, dersom man trives med det - go for it.

[Knirke]

Coarvi: Takk, du forklarer det bedre enn meg

Poenget mitt er ikke at man helt ukritisk kan velge yrke bare utfra hjertet, og regne med å få en jobb av det. Poenget mitt er at man først og fremst bør tenke interesse før man velger seg en retning, og deretter ser på om det er muligheter for en fremtid der. Om alle velger yrke utfra status og lønn (som vel var starten på tråden) vil vi ende opp med altfor mange leger/advokater/ingeniører, og med kraftig underskudd på lavtlønnede/"lavstatusyrker" som renholdsarbeidere, butikkansatte osv.

Jeg skjønner fortsatt ikke logikken din (og du skjønner ikke min, så vi går i grunn i ring her)... Det vil aldri bli underskudd på arbeidskraft i lavtlønnsyrker. Om det blir for mange leger og advokater så er jo DE nødt til å ta lavtlønnsyrkene, såfremt de ikke finner en måte å få NAV til å fø på dem (og da er det noe i veien med velferdssamfunnet etter min mening). Er det et yrke der etterspørselen etter arbeidere er virkelig høy, så vil jo lønnen stige tilsvarende, og det blir ikke lengre lavtlønnet. Dessuten har vi arbeidsinnvandrere som mer enn gjerne tar jobbene som vi ikke vil ha selv.

Man må ikke blande lønn og status heller... Lønn kan man telle i kroner og øre, mens status kommer an på øyet som ser. Jeg personlig dømmer ikke folk etter hvor "fint" yrket deres er, men heller utifra hvor flinke de er til det de gjør. Folk i såkalte lavtlønnsyrker har ofte høyere yrkesstolthet enn de tradisjonelle kontorjobbene