Dagens samfunnskrav..

[PoisonIwy]

I dagens samfunn blir man fortalt at utdannelse er alt, uten utdannelse er du ingen.

Alle skal ble "noe". Ta en master, bli lege, eindomsmegler, advokat. Studere på BI. Alle har et brennene ønske om å være velstående og vellykkede. Blir man velykket av å studere på universitetsnivå i 9 år?

Mange har mål om stort hus, med hvitt stakittgjerde, hage, 2,2 barn (i you catch my drift), fin bil, helst to biler.

Er det ikke ikke greit med fagbrev? Må Alle tjene minst 500.000 i året for å være velykkede??

Hvordan skal da samfunnet bli om noen år, når alle løper rundt med skyhøy studiegjeld og ikke får ingeniør jobben allikevel... Får alle kan jo ikke være ingeniører, leger osv.

Noen må jo rengjøre skoler og instutisjoner, noen må tømme søpla, jobbe på eldrehjem osv.

Hva sier du? Norge om 40 år, bare "rakettforskere" med skyhøy studiegjeld som styrer landet?

[Envy]

Jeg tror mye av grunnen ligger i økonomi. Man har jo rett og slett ikke råd til å leve ut drømmen om enebolig med hvitt stakittgjerde uten 500 000 i året, boligprisene er jo blitt helt ville.

Og, det er vel ikke noe galt i å ha fremtidsdrømmer, og gjøre det man kan for å oppnå dem?

Endret 6. september 2011 av Envy

[PoisonIwy]

Jeg tror mye av grunnen ligger i økonomi. Man har jo rett og slett ikke råd til å leve ut drømmen om enebolig med hvitt stakittgjerde uten 500 000 i året, boligprisene er jo blitt helt ville.

Og, det er vel ikke noe galt i å ha fremtidsdrømmer, og gjøre det man kan for å oppnå dem?

Absolutt ikke noe galt i drømmer og mål.

Men man må slutte å fortelle alle at man må ha den utdannelsen for å kunne ha et godt liv, for det hjelper ikke at man blir lurt til å bli "something something" for å jobbe på eldrehjem. Med 300.000 i studigjeld så tjener du kanskje 350.000. Smfunnet evner ikke å betale høy lønn for alle mulige bachelor og mastergrader. Da trenger man jo ikke press folk til å ta den utdannelsen på høyt nivå.

Det jeg sier er at alle kan ikke tjene seg rike.

[Envy]

Absolutt ikke noe galt i drømmer og mål.

Men man må slutte å fortelle alle at man må ha den utdannelsen for å kunne ha et godt liv, for det hjelper ikke at man blir lurt til å bli "something something" for å jobbe på eldrehjem. Med 300.000 i studigjeld så tjener du kanskje 350.000. Smfunnet evner ikke å betale høy lønn for alle mulige bachelor og mastergrader. Da trenger man jo ikke press folk til å ta den utdannelsen på høyt nivå.

Det jeg sier er at alle kan ikke tjene seg rike.

Selvfølgelig ikke, men i motsetning til deg så er nå jeg av den oppfatning at det er minst like mange som ikke tar høyere utdanning. Folk flest forsøker jo stort sett å få en jobb man trives med, og alle trives jo ikke som jurister og eiendomsmeglere Tror det er en balanse som jevner seg ut selv.

[Knirke]

Vel, jeg har 7 års høyere utdanning fordi jeg ville bli "noe". Det viste seg desverre at det ikke var noen sammenheng mellom utdannelse og jobbmarked i mitt tilfelle, så nå sitter jeg med skjegget i postkassa. Jeg ble aldri "noe", jeg har 300.000 i gjeld, og har bare strøjobber i lavtlønnsyrker som hvem som helst kunne fått selv uten videregående skole. Hadde jeg tatt fagbrev hadde jeg hatt god lønn og null gjeld i dag. Jeg kunne kjøpt leilighet og sluppet det gamle vraket som jeg kjører rundt i. Akkurat nå kan jeg bare glemme å få lån til noe som helst

Jeg er lei av å høre folk gnåle om at man må "gjøre noe man trives med", når det de egentlig mener er at de ser ned på sånne fattiglus som meg. Jeg er også lei av å høre hvor viktig en jobb er selv om den er dårlig betalt (omsorgsyrker, vaskere, søppeltømming osv.). Jeg har dårlig lønn, og å servere øl til fulle folk er slett ikke viktig for samfunnet. Så da har jeg tapt på alle mulige måter da?... Men mest av alt er jeg lei av oppfatningen at høyere utdannelse, hvilken som helst utdannelse, er veien å gå for å bli suksessfull i livet.

Om 40 år må man vel ha bachelorgrad for å vaske dass, og Mastergrad for å sitte i kassa på Rimi . Mens de rike er de som bruker hodet riktig og starter egne bedrifter uten så mye som et fnugg av utdannelse

[PoisonIwy]

Ja, det kan hende det utjevner seg med tiden.

Det må jo nesten det, ellers går jo alt rett vest.

[celesta]

Vel, jeg har 7 års høyere utdanning fordi jeg ville bli "noe". Det viste seg desverre at det ikke var noen sammenheng mellom utdannelse og jobbmarked i mitt tilfelle, så nå sitter jeg med skjegget i postkassa. Jeg ble aldri "noe", jeg har 300.000 i gjeld, og har bare strøjobber i lavtlønnsyrker som hvem som helst kunne fått selv uten videregående skole. Hadde jeg tatt fagbrev hadde jeg hatt god lønn og null gjeld i dag. Jeg kunne kjøpt leilighet og sluppet det gamle vraket som jeg kjører rundt i. Akkurat nå kan jeg bare glemme å få lån til noe som helst

Jeg er lei av å høre folk gnåle om at man må "gjøre noe man trives med", når det de egentlig mener er at de ser ned på sånne fattiglus som meg. Jeg er også lei av å høre hvor viktig en jobb er selv om den er dårlig betalt (omsorgsyrker, vaskere, søppeltømming osv.). Jeg har dårlig lønn, og å servere øl til fulle folk er slett ikke viktig for samfunnet. Så da har jeg tapt på alle mulige måter da?... Men mest av alt er jeg lei av oppfatningen at høyere utdannelse, hvilken som helst utdannelse, er veien å gå for å bli suksessfull i livet.

Om 40 år må man vel ha bachelorgrad for å vaske dass, og Mastergrad for å sitte i kassa på Rimi . Mens de rike er de som bruker hodet riktig og starter egne bedrifter uten så mye som et fnugg av utdannelse

Jeg gikk akkurat i samme fella som deg, studerte biologi og tok mastergrad i den naive tro at jeg skulle få en spennende og godt betalt jobb. Det var feil! Jeg ble ferdig for 1,5 år siden og jobber nå i et lavtlønnsyrke man kan jobbe i uten noe som helst utdanning. Mange av de jeg jobber med har ikke fullført vgs. Er ikke lønna som er verst synes jeg, men at jeg ikke får brukt hodet og det jeg kan. Blir rastløs av det.

Angrer egentlig på at jeg gikk allmennfag på vgs og ikke gikk en linje som kunne gitt meg en jobb jeg kunne falt tilbake på nå.

[Porcelain]

Det er en satsing på yrkesfagene i vgs per i dag. Den er kun i startfasen enda, men vil forhåpentligvis trappes opp. Det er utrolig viktig at vi har snekkere, helsearbeidere, mekanikere og elektrikere også i fremtiden. Dette er noe samfunnet er klar over, og som det allerede er tiltak på gang mot.

[Gjest Yellow Taxi]

I dagens samfunn blir man fortalt at utdannelse er alt, uten utdannelse er du ingen.

Alle skal ble "noe". Ta en master, bli lege, eindomsmegler, advokat. Studere på BI. Alle har et brennene ønske om å være velstående og vellykkede. Blir man velykket av å studere på universitetsnivå i 9 år?

Mange har mål om stort hus, med hvitt stakittgjerde, hage, 2,2 barn (i you catch my drift), fin bil, helst to biler.

Er det ikke ikke greit med fagbrev? Må Alle tjene minst 500.000 i året for å være velykkede??

Hvordan skal da samfunnet bli om noen år, når alle løper rundt med skyhøy studiegjeld og ikke får ingeniør jobben allikevel... Får alle kan jo ikke være ingeniører, leger osv.

Noen må jo rengjøre skoler og instutisjoner, noen må tømme søpla, jobbe på eldrehjem osv.

Hva sier du? Norge om 40 år, bare "rakettforskere" med skyhøy studiegjeld som styrer landet?

Du glemmer det faktum at langt fra alle klarer å nå de målene de setter seg, av forskjellige grunnen Tilfellet ved mange av disse "elite yrkene" er jo at vi ender opp med alt for få sånn som situasjonen er nå, lege er et godt eksempel.

En annen ting er folk som tror de kan ta mastergrad i selv de minst yrkesrettede fagene på universitetet, også klage etterpå fordi de ikke får jobb. Mange har ikke fått med seg at det er ikke universitetets oppgave og ikke slippe inn flere på et studie enn det arbeidsmarkede har behov for. Man må ta litt ansvar for sine egne avgjørelser også.

[AnonymBruker]

Mens de rike er de som bruker hodet riktig og starter egne bedrifter uten så mye som et fnugg av utdannelse

Riktignok er det noen som klarer å starte opp for seg selv og ende opp søkkrike uten noe utdannelse, men tenk på hvor mange som gjør det samme uten å bli rik (les: går konk).

Blir litt feil å fremstille det som lurt å starte opp egen bedrift ut når det kun er et lite fåtall som faktisk får det til.

[Knirke]

Riktignok er det noen som klarer å starte opp for seg selv og ende opp søkkrike uten noe utdannelse, men tenk på hvor mange som gjør det samme uten å bli rik (les: går konk).

Blir litt feil å fremstille det som lurt å starte opp egen bedrift ut når det kun er et lite fåtall som faktisk får det til.

Hvor har jeg skrevet at alle som starter bedrifter blir rike? Det er ikke det samme som at de rike er de som har startet bedrifter

[Knirke]

En annen ting er folk som tror de kan ta mastergrad i selv de minst yrkesrettede fagene på universitetet, også klage etterpå fordi de ikke får jobb. Mange har ikke fått med seg at det er ikke universitetets oppgave og ikke slippe inn flere på et studie enn det arbeidsmarkede har behov for. Man må ta litt ansvar for sine egne avgjørelser også.

Jeg er helt enig med deg, men jeg synes opplysningsarbeidet rundt dette burde vært bedre. Litt matvettig karriereveiledning på VGS kunne spart MANGE fra å kaste bort livet sitt på ubrukelige utdannelser... For ikke å snakke om at samfunnet hadde spart millioner

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt at vi har bruk for alle yrker, og ingen burde velge yrke utfra status og prestisje. Selv har jeg høyskoleutdanning, men valgte et fag som gir sikker jobb etterpå. Samboeren min har ikke fullført videregående engang, men tjener mer enn meg pga erfaring, muligheter og "klatring i systemet" i den jobben han har nå. Jeg har venninner som er alt fra kassadamer på Rema til kirurger, og for meg er de like fantastiske uansett hva de er.

Det burde absolutt fokuseres mer på hva man trives med, og mindre på status. Alle jobber er viktige!

[AnonymBruker]

Godt poeng.

Synes for eksempel det er interessant at veldig mange pappajenter og pappagutter velger BI, jus eller andre økonomistudier som forbindes med mye penger, og at flere av de samme folka er opptatt av merkeklær, penger og status. Har aldri hørt en person som studerer historie på Blindern si at penger er en motivasjonsfaktor, men det virker som et hett tema hos BI-studenter. Alle vet jo at dette er tørre studier, og jeg har aldri hørt om en syvåring som drømmer om å bli økonom. Ser ikke helt sammenhengen mellom alle som hater matte på ungdomsskolen og alle som begynner på økonomistudier senere, og jeg har aldri hørt en tiåring fortelle at han eller hun drømmer om å bli økonom. Lærer, lege og politi, derimot. Man skal være oppmerksom på at skoler som privatskoler som BI utnytter dette på mange måter. Hvor mange utdannede innen markedsføring og grafisk design trenger vi? Mange må bli sittende igjen med store lån og dårlige jobbmuligheter, og jeg tror ikke det hjelper på karakterene å velge studier man ikke er interessert i bare fordi man drømmet om penger. Så ja, man kan lure på hvordan Norge ser ut om 40 år. Når man ser hvor mange restplasser det er rundt omkring på studier utenfor de store byene kan man begynne å lure på hvor de "vanlige" arbeiderne tar veien.

[Knirke]

Jeg tror absolutt at vi har bruk for alle yrker, og ingen burde velge yrke utfra status og prestisje. Selv har jeg høyskoleutdanning, men valgte et fag som gir sikker jobb etterpå. Samboeren min har ikke fullført videregående engang, men tjener mer enn meg pga erfaring, muligheter og "klatring i systemet" i den jobben han har nå. Jeg har venninner som er alt fra kassadamer på Rema til kirurger, og for meg er de like fantastiske uansett hva de er.

Det burde absolutt fokuseres mer på hva man trives med, og mindre på status. Alle jobber er viktige!

Hvor mange teatervitere trenger man? danseterapauter? Komponister? dataspillprogrammerere? Og mener du virkelig at negledesign er like viktig som sykepleie? Den må du lengre ut på landet med...

Jeg har venninner som er alt fra kassadamer på Rema til kirurger, og for meg er de like fantastiske uansett hva de er.

At venninnene dine er fantastiske tviler jeg ikke på, men det er ikke det som er tema her... Jeg ser heller ikke på meg selv som mindreverdig fordi jeg er høyt utdannet og jobber i lavtlønnsyrke (som jeg forøvrig trives i), men jeg er fattig fordi jeg har valgt feil, og det er det som tynger. Alt i alt så koker det ned til penger, for jobb er ikke noe man har for moro skyld og gjeld blir ikke borte av seg selv

Endret 7. september 2011 av Knirke

[AnonymBruker]

Har aldri hørt en person som studerer historie på Blindern si at penger er en motivasjonsfaktor, men det virker som et hett tema hos BI-studenter. Alle vet jo at dette er tørre studier, og jeg har aldri hørt om en syvåring som drømmer om å bli økonom. Ser ikke helt sammenhengen mellom alle som hater matte på ungdomsskolen og alle som begynner på økonomistudier senere, og jeg har aldri hørt en tiåring fortelle at han eller hun drømmer om å bli økonom.

Om man har penger som motivasjonsfaktor så studerer man ikke historie, det vet da (forhåpentligvis) de fleste. Klart om man ønsker å ha en høy inntekt så utdanner seg man jo til noe som vil gi ei høy inntekt. Skjønner ikke hva som er feil med det? Det som blir for dumt er de som studerer filmvitenskap ol i årevis og ikke skjønner at de ikke får seg relevant jobb etterpå.

Vil tro at flere av de velstående BI-studentene kommer fra familier med foreldre som har denne type utdannelse, og interresser for slike fag faller da vel lettere for de.

Hva man ville bli som tiåring kan vel knapt kalles relevant. Det er vel få av de som vet hva økonom eller revisor er. De er ikke akkurat synlige i et barns samfunn. Et barn er i kontakt med læreren hele tiden, lærer seg at politi jakter på banditten og legen reparere deg. Jeg har hørt mange barn som skulle blitt sangedame eller fotballspiller. Så som sagt hva en tiåring eller 7åring ser på som forbilder er jo ikke akkurat en pekepinn på hva som burde være populære yrker..(For den normale mann i gata altså)

Forøvrig så var drømmen min da jeg var 10, og i mange år etter å bli advokat. Den ligger der enda, men som ingeniør så tror jeg ikke jeg gidder rett og slett.

[sauen87]

Hvor mange teatervitere trenger man? danseterapauter? Komponister? dataspillprogrammerere? Og mener du virkelig at negledesign er like viktig som sykepleie? Den må du lengre ut på landet med...

At venninnene dine er fantastiske tviler jeg ikke på, men det er ikke det som er tema her... Jeg ser heller ikke på meg selv som mindreverdig fordi jeg er høyt utdannet og jobber i lavtlønnsyrke (som jeg forøvrig trives i), men jeg er fattig fordi jeg har valgt feil, og det er det som tynger. Alt i alt så koker det ned til penger, for jobb er ikke noe man har for moro skyld og gjeld blir ikke borte av seg selv

1)For å kunne svare på det må man først definere nytte. Man kan gjerne si at verden vil velge sykepleiere fremfor negledesignere, men så lenge det er etterspørsel etter negledesignere, vil dette være nyttig. Vi kan selvsagt dra den diskusjonen langt inn i makroøkonomisk perspektiv og si at hver negledesigner vil skape omsetning som vil bidra til mer penger i statskassa --> bedre utviklet velferd --> en bedre verden, men der gidder jeg ikke å gå. Komponister, dataspillprogrammerere osv mener jeg er viktig på samme måte - de tilbyr noe som etterspørres, og det vil være plass til så mange dataprogrammerere, danseterapeuter osv som det er plass til i markedet.

2)Selvfølgelig er også lønn en viktig motivasjonsfaktor, men jeg tviler på at det er avgjørende. Lønn er en ytre motivasjon, mens selvbestemmelse, selvutvikling og mestringsfølelse er indre motivasjonsfaktorer. Indre motivasjonsfaktorer er regnet som mer stabile over lengre tid, og undersøkelser viser at mennesker som trives i jobben sin (med selve jobbutførelsen, ikke bare ytre faktorer som lønn, status osv) generelt gjør en bedre jobb, trives bedre og er lykkeligere.

Undersøkelser viser også at lønn bare vil være en motivasjonsfaktor opp til et visst nivå. (Nå husker jeg ikke summen, men det er snakk om en årslønn på rundt 450 000 kroner) Når personen når dette nivået vil lønnsøkning ikke lenger gi den samme motivasjonen for arbeidstakeren.

Tendensene om indre og ytre motivasjon / underskudd og overskuddsbehov støttes av svært mange motivasjonsteorier, så JEG personlig tror det i det lange løp vil være mest fornuftig å velge utfra egne interesser. Om man da ikke er interessert i å kjede seg 50% av ens våkne tid, og ende opp som en gammel, rik og gretten skrott :-)

Endret 7. september 2011 av sauen87

[Knirke]

Selvfølgelig er også lønn en viktig motivasjonsfaktor, men jeg tviler på at det er avgjørende. Lønn er en ytre motivasjon, mens selvbestemmelse, selvutvikling og mestringsfølelse er indre motivasjonsfaktorer. Indre motivasjonsfaktorer er regnet som mer stabile over lengre tid, og undersøkelser viser at mennesker som trives i jobben sin (med selve jobbutførelsen, ikke bare ytre faktorer som lønn, status osv) generelt gjør en bedre jobb, trives bedre og er lykkeligere.

Undersøkelser viser også at lønn bare vil være en motivasjonsfaktor opp til et visst nivå. (Nå husker jeg ikke summen, men det er snakk om en årslønn på rundt 450 000 kroner) Når personen når dette nivået vil lønnsøkning ikke lenger gi den samme motivasjonen for arbeidstakeren.

Tendensene om indre og ytre motivasjon / underskudd og overskuddsbehov støttes av svært mange motivasjonsteorier, så JEG personlig tror det i det lange løp vil være mest fornuftig å velge utfra egne interesser. Om man da ikke er interessert i å kjede seg 50% av ens våkne tid, og ende opp som en gammel og gretten skrott :-)

Det er veldig vakkert det du skriver, men "beggars can't be choosers"... Om man har enten god lønn eller gjør noe man trives med så er jo det fint, men det er jo ikke noen omvendt proposjonal sammenheng mellom trivsel og penger.

De uheldige havner i lavtlønnede yrker som de hater (eller verre: ingen jobb i det hele tatt). Mens andre kan bli rike ved å gjøre noe de elsker... De fleste befinner seg vel et sted midt imellom

edit:

Komponister, dataspillprogrammerere osv mener jeg er viktig på samme måte - de tilbyr noe som etterspørres, og det vil være plass til så mange dataprogrammerere, danseterapeuter osv som det er plass til i markedet

Ja, og den etterspørselen er som jeg kan se forsvinnende liten, ergo de er etter din egen logikk yrker med lavere verdi.

Jeg vil forresten gjerne utdanne meg til å sitte på sofaen å se på TV. Når er søknadsfristen for det studiet?

Endret 7. september 2011 av Knirke

[Porcelain]

Vi er heldigvis ikke der at vi kun ser nytte utifra et økonomisk perspektiv ("jo mer jo bedre") , vi regner også trivsel som sentralt. De lykkeligste menneskene er sjelden de som jobber døgnet rundt og aldri har hverken tid eller krefter til å gjøre - eller tenke på noe annet enn jobben sin.

Det som gjør meg lykkelig (bortsett fra at jeg har en innmari ålreit jobb som jeg tjener greit i) er å gå på teater, gå på kino, gå på pub og treffe venner, se fotballkamp, gå til frisøren, osv osv. Derfor er jeg fryktelig glad for at det utdannes dansere, skuespillere, bartendere, negldesignere osv. Disse yrkene er nyttige for min livsglede. Og også for andres livsglede.

[sauen87]

Knirke: ser ikke helt logikken din her. Det blir da ikke noe mindre viktig selv om det trengs flere sykepleiere enn neglesdesignere. Alle yrker er nødvendige for at samfunnet skal gå rundt, både fra et økonomisk og et ikke-økonomisk perspektiv. Du må gjerne bli tv-titter, men ikke forvent noe lønn. Etterspørsel og samfunnsnytte mangler.