Flere der ute som aldri har møtt sin pappa?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 25 år, har aldri hatt kontakt med min egen far. Det er hans eget valg, han ville at mor skulle ta abort når hun ble gravid med meg, da hun ikke gjorde det, flyttet han først vekk fra deres by, så videre utenlands. Da jeg ble 18 år fikk jeg etter eget ønske navnet hans, men det finnes ikke noe registrert på ham her i Norge, har ikke et spor igjen av ham.

Søstrene til min mor forteller meg om far når jeg spør dem om det, men de har sjelden gode ting å si. Visstnok var han meget ansvarsløs, ved noen anledniger også voldelig, sjalu, drakk mye. Kanskje jeg ikke går glipp av noe.

Dog er det, og har vært, en enorm mangel i livet mitt. Har heller ikke hatt noen stefar å forholde meg til. Når jeg tenker på det, har jeg min mor som står støtt ved min side, men ingen på den andre siden. Jeg merker trang og savn etter en farsfigur som skulle vært der for meg. Min mor har gjort en kjempejobb, på alle mulige måter. Men det å vite at min egen far ikke er interessert i meg, ikke litt en gang, og aldri har vært, har alltid vært noe sårende for meg. Jeg slet mye i tenårene, dårlig selvtillit, følte meg svært uønsket ofte.

[Gjest Gjest]

klart det er sårende å vere uønsket barn.din mor hadde ett ansvar her.har selv en venn som ble lurt av sin kjæreste,hun sa hun hadde ødelagt livmor etter en død fødsel og kunne ikke få flere barn..han ønsket ikke dette barnet og trakk seg vekk.moren ønsket heller ikke noe mere kontakt.men han betaler bidrag.

barn som ikke møter sine foreldre får ofte en glorie forestilling om den forelderen,ender oftest med skuffelse desverre.

[AnonymBruker]

Ja, vet ikke en gang hva han heter, men jeg har en annen far i stedet.

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.

Jeg er straks 30 år, og møtte min far for første gang nå på søndag.

Husk på at det alltid er to sider av en sak. Og ikke tro blindt på ting før du selv vet. (generellt ment) Dette lærte jeg virkelig på søndag.

Tenk også på at på 80-tallet var det ikke lett for unge fedre.

Det var ikke lett å "kjempe" for barna sine i slike tilfeller som meg og deg.

Om han var slik som du har blitt fortalt, så kan det også hende han er en helt annen person nå. Uansett så er det du som må se det selv

Aner egentlig ikke hvor man skal starte å lete etter personer her i Norge. Ringe til fylkene? Det kan nok noen svare deg bedre på.