Ah min kjære svigerfamilie

[AnonymBruker]

Jeg må nok logge meg ut for denne

Jeg er gravid og hurra for det : )

Dette blir en liten utblåsning fra min side, og jeg trenger tips til hvordan jeg skal håndtere situasjonen!

Jeg har en veldig snill svigerfamilie som jeg er veldig glad i.

Og nå som jeg er gravid er de veldig glade (mer en min egen familie) og det er koselig og dele graviditeten med dem.

MEN kommende oldemor (60år på sambos side) blir et problem. Ho er veldig grei så lenge man ikke er uenig i det hun mener, sier og tenker. Og hun er ikke vant til at noen sier i mot. Det må nok jeg gjøre.

Vet ikke hvor jeg skal begynne.

Vi har nå en hund, med veldig sensitiv mage. Han får kun hundemat og noen få andre ting som han tåler. Når vi er på besøk der sier vi at hun ikke skal gi han noe.

( hun har en egen hund som ikke spiser hundemat i det heletatt, den får bare hundegodt, kokt ytre/indrefilet kokt kylling, kjøttdeig osv, for stakkars han liker jo ikke hundemat og spiser ingen ting sier hun)

Når vi sier at hun ikke får gi, prøver hun å gi oss dårlig samvittighet med å si hvor synd det er på hunden vår osv.

I tilleg snik gir hun han kjøtt og griseører (som er noe han hvertfall blir dårlig i magen av) og andre ting. Jeg blir så sint når jeg ser dette for hunden blir jo så dårlig etterpå. Jeg forklarer dette, men hun vil ikke høre. Det er så respektløst!!! Hvordan blir det da med barna våre når hun ikke vil høre om hunden en gang? Samboern min sier også fra men hun vil altså ikke høre.

Her om dagen snakket vi om det kommende barne som hun gleder seg til å passe. Og sånn som hun snakker tror hun vel at hun får passe det flere dager i uken fra uke 1. I tillegg gleder hun seg til å være den første som gir barne godteri og brus osv. Jeg forklarte at dette hadde vi egentlig tenkt til å vente med til barne spurte om det selv. Eller til det ble bursdagselskap osv.

Men da (som hun sa) skulle hun bare gi godteri mens vi ikke var der eller hun passet barnet. For slike hemmeligheter holder barn sa hun. Jeg blir så provosert !! Det er da vi som kommer til å bestemme!!!!

I tillegg har hun et alkoholproblem (mener jeg) for jeg syns hun drikker ganske ofte og blir fort pussa av bare en øl, dette gjør hun også mens hun passer barn og det er IKKE greit. Det blir ikke noe passing av våres barn, hvis hun drikker alkohol. Og jeg gruer meg til å ta det opp. Hvordan si dette på en pen måte?

Hun har også bestemt at hun skal kjøpe barnevogn til oss ( å ja vi er kjempetaknemlige for det egentlig) men hun vil velge hvem vi skal ha. Den hun syns er fin ( som jeg syns er grusom og upraktisk) passer ikke inn i bilen en gang. Heldig vis sa svigermor at hun ville kjøpevogn og at oldemor fikk kjøpe noe annet.

Min samboer så litt forskiktig at vi har sett på en seng fra ikea som kostet 599 (det er vel ganske rimlig?)

Men: sitat: JEG kjøper vel faen meg hvem seng jeg vil?==

Ah jeg takler ikke denne damen lenger, som jeg egentlig har hatt et godt forhold til. Og drikkingen i tillegg blir bare for mye...

Og hvordan kan man takle henne på en god måte.

Ser for meg at jeg må kjempe flere kamper med henne. Og hun kommer til å trokke over alt for mange av mine grenser. Samboeren min støtter meg heldigvis og er enig i det jeg mener. Men ah det blir ikke lett!!!

Deilig å få det ut nå altså. Jeg håper jeg ikke høres utakknemlig ut, for jeg setter pris på at hun vil bidra.

Takker alle som tar seg tid til å lese og svare på dette sykt lange innlegg

[AnonymBruker]

TS her

det er vel egentlig bare svigeroldemor og oldefar som blir problemet da(oldefar gjør som oldemor sier) Resten av svigerfamilien er gull vert

[AnonymBruker]

Det hørtes ikke greit ut!

Jeg ville IKKE overlatt barnet mitt til en som hadde de holdningene som hun legger for dagen. Å ikke respektere foreldrenes klare holdninger om f.eks. brus og godteri høres MEGET spesielt ut.

[Eudyptula]

Du kan jo prøve å si tydelig ifra om hvordan dere vil ha det, men dette høres kanskje ikke ut som en dame som kommer til å høre etter uansett? Kanskje det nytter mer å si fra på en ikke så pen måte?

Ellers vil jeg rett og slett råde dere til å begrense kontakten med oldemor og ikke la henne være alene med barnet. Dere bestemmer, og må tenke på barnets beste.

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett ikke latt henne ha barnet alene. Har en svigermor som er litt på samme måte og verken mannen eller jeg lar henne være alene med barnet. Hun blir sur når hun spør om å ha ham alene, men det får hun bare bli. Vi sier at så lenge hun ikke kan følge våre regler så får det bare være. Og når hun sier at hun ikke vil gjøre slik så får hun bare bli sur.

[AnonymBruker]

I min verden er besteforeldre (har aldri opplevd å ha olderforeldre, men jeg ser for meg at det hadde blitt litt av samme greia) de koselige folka som gjør alt for barnebarna deres skal ha det fint. De stapper gjerne noen småpenger i lomma mi når jeg går ut av døra, og de tilbyr meg litt godteri når jeg er på besøk hos dem midt i uka. Og jeg forsyner meg selvsagt med litt godteri!

Og dette synes jeg er helt greit. Men... jeg synes ikke det er greit å trosse foreldrenes ønsker/metoder, og en liten unge MÅ ikke ha godteri før h*n ber om det selv (og forsåvidt ikke da heller).

Mange av disse eldre mener det jo bare godt. De vil jo egentlig bare ditt og ditt barns beste, og derfor klarer de ikke å skjønne hva det er de gjør som er "feil". For mange av dem er deres metoder, de metodene som de brukte før i tida, krute gode og "de eneste rette". Også til tross for f.eks. anbefalninger fra helsestasjonen.

Derfor synes jeg det er viktig å si klart ifra hvordan man har tenkt å oppdra barnet. Hvilke metoder man vil bruke. Hvilke anbefalninger man vil følge og hvorfor. Gjerne forklar at du mer enn gjerne tar imot råd, men at det må være opp til deg om de skal følges. Og hvis oldemor ikke klarer å følge deres "retningslinjer" når hun passer ungen, da får man gå til det drastiske steget å slutte å la henne passe den.

Stoler man ikke på oldermoren ift. til drikking, burde man i alle fall ikke la henne passe på et barn. Og det er ingen grunn til at hun skal bestemme når hun har rett til å passe barnet. Det er helt opp til dere.

[AnonymBruker]

Det hørtes ikke greit ut!

Jeg ville IKKE overlatt barnet mitt til en som hadde de holdningene som hun legger for dagen. Å ikke respektere foreldrenes klare holdninger om f.eks. brus og godteri høres MEGET spesielt ut.

Nei kommer ikke til å gjøre det heller. Men vil jo at barnet skal få ha kontakt med henne også...

Du kan jo prøve å si tydelig ifra om hvordan dere vil ha det, men dette høres kanskje ikke ut som en dame som kommer til å høre etter uansett? Kanskje det nytter mer å si fra på en ikke så pen måte?

Ellers vil jeg rett og slett råde dere til å begrense kontakten med oldemor og ikke la henne være alene med barnet. Dere bestemmer, og må tenke på barnets beste.

Ja jeg må nok være hard og tydlig. Men om det nytter er en annen ting. Vi er hos de ganske ofte fra før. Så å kutte på kontakten når barnet kommer går nok ikke( da kommer hun bare på besøk) Men hun får ikke være alene med barnet. Jeg er rett å slett redd for at hun mister det. Eller at barnet kanskje setter noe i halsen og hun er full og ikke merker det og oldefar har ikke peiling på hva han skal gjøre.

[AnonymBruker]

I min verden er besteforeldre (har aldri opplevd å ha olderforeldre, men jeg ser for meg at det hadde blitt litt av samme greia) de koselige folka som gjør alt for barnebarna deres skal ha det fint. De stapper gjerne noen småpenger i lomma mi når jeg går ut av døra, og de tilbyr meg litt godteri når jeg er på besøk hos dem midt i uka. Og jeg forsyner meg selvsagt med litt godteri!

Og dette synes jeg er helt greit. Men... jeg synes ikke det er greit å trosse foreldrenes ønsker/metoder, og en liten unge MÅ ikke ha godteri før h*n ber om det selv (og forsåvidt ikke da heller).

Mange av disse eldre mener det jo bare godt. De vil jo egentlig bare ditt og ditt barns beste, og derfor klarer de ikke å skjønne hva det er de gjør som er "feil". For mange av dem er deres metoder, de metodene som de brukte før i tida, krute gode og "de eneste rette". Også til tross for f.eks. anbefalninger fra helsestasjonen.

Derfor synes jeg det er viktig å si klart ifra hvordan man har tenkt å oppdra barnet. Hvilke metoder man vil bruke. Hvilke anbefalninger man vil følge og hvorfor. Gjerne forklar at du mer enn gjerne tar imot råd, men at det må være opp til deg om de skal følges. Og hvis oldemor ikke klarer å følge deres "retningslinjer" når hun passer ungen, da får man gå til det drastiske steget å slutte å la henne passe den.

Stoler man ikke på oldermoren ift. til drikking, burde man i alle fall ikke la henne passe på et barn. Og det er ingen grunn til at hun skal bestemme når hun har rett til å passe barnet. Det er helt opp til dere.

Slik du beskriver blir besteforeldrene : )

Men oldemor her snakker vi store mengder godteri.

Har blitt fortalt av svigerfar at da hun passet min samboer da han var rundt året, syns hun han var så tynn så hun hadde et sikkelig lag margarin på brødskiven og ga han fløte og drikke (for og feite han opp)

Jeg føler at hun ikke kommer til å høre etter.

Er helt enig i det siste du skrev!!

Ja hun mener det nok godt ( men noen ganger føles det ut som hun trosser oss med vilje feks når hun gir hunden den maten jeg har sakt han absloutt ikke må få fordi han får så vondt i magen å blir så dårlig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett ikke latt henne ha barnet alene. Har en svigermor som er litt på samme måte og verken mannen eller jeg lar henne være alene med barnet. Hun blir sur når hun spør om å ha ham alene, men det får hun bare bli. Vi sier at så lenge hun ikke kan følge våre regler så får det bare være. Og når hun sier at hun ikke vil gjøre slik så får hun bare bli sur.

Ja jeg for vel bare si det sånn. Hun får bare bli sur!

Har deres svigermor blitt noe bedre?

[Gjest Annaires]

Jeg forstår hva du mener, men;

Når alt har vært greit helt til nå, så tenker jeg at du muligens er litt full av hormoner akkurat nå?!? Jeg var som deg da jeg var gravid, og nybakt mamma, og blir litt småflau når jeg tenker tilbake.

Hva gjør det vel om oldemor gir ungen litt godteri (selvfølgelig når den ikke er baby lenger)?

La nå hun få drømme om at hun skal passe barnet mye. Det er da ikke snakk om at det blir akkurat slik;)

Har selv en svigermor som tok vel av når hun skulle bli bestemor, men hun har heldigvis roet seg litt nå. Men hun snakker fortsatt om alt hun og dattern min skal gjøre sammen(hun er to), og selv om jeg vet at en del av tingene blir med drømmene sier jeg ikke noe. Det jeg ser er at hun er en kjempe resurs for snuppemor, og en av de viktigste personene i frøknas liv. Det er godtbå se! Da får sjokolade være sjokolade, og is være is.

Unger har uansett en fin evne til å klare å vite forskjell på hva som er lov hjemme, og hva som er lov hos besteforeldre/oldeforeldre.

Når det kommer til foring av hund, så må hun jo bare stoppe. Det samme med å drikke alkohol når hun passer ungen.

Trekk pusten og slapp av. Det er ille sikkert det blir slik du "frykter", når ungen er ute

[AnonymBruker]

Ja jeg for vel bare si det sånn. Hun får bare bli sur!

Har deres svigermor blitt noe bedre?

Nope.

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener, men;

Når alt har vært greit helt til nå, så tenker jeg at du muligens er litt full av hormoner akkurat nå?!? Jeg var som deg da jeg var gravid, og nybakt mamma, og blir litt småflau når jeg tenker tilbake.

Hva gjør det vel om oldemor gir ungen litt godteri (selvfølgelig når den ikke er baby lenger)?

La nå hun få drømme om at hun skal passe barnet mye. Det er da ikke snakk om at det blir akkurat slik;)

Har selv en svigermor som tok vel av når hun skulle bli bestemor, men hun har heldigvis roet seg litt nå. Men hun snakker fortsatt om alt hun og dattern min skal gjøre sammen(hun er to), og selv om jeg vet at en del av tingene blir med drømmene sier jeg ikke noe. Det jeg ser er at hun er en kjempe resurs for snuppemor, og en av de viktigste personene i frøknas liv. Det er godtbå se! Da får sjokolade være sjokolade, og is være is.

Unger har uansett en fin evne til å klare å vite forskjell på hva som er lov hjemme, og hva som er lov hos besteforeldre/oldeforeldre.

Når det kommer til foring av hund, så må hun jo bare stoppe. Det samme med å drikke alkohol når hun passer ungen.

Trekk pusten og slapp av. Det er ille sikkert det blir slik du "frykter", når ungen er ute

Det er ikke snakk om litt godteri, hun har foret andre barn til de har kastet opp, hun syns der er så morsomt at de endelig spiser. Hun har ikke vært noe problem fordi jeg aldri har brydd meg om å si i mot selv om noen ting har vært helt "høl i hode" men ja jeg er vel også litt hormonell. Men Sambo er enig og det var han som tok det opp først.

Slik kommer det til å bli. Kommer ikke til å si noe før det blir aktuelt : )

JEg forstår jo at barn vet forksjellen og at det som regel er kost å komme til oldeforeldre : )

Når det gjelder alkoholen og hunden er jo problemet at hun faktisk ikke stopper og blir sint. Samme hvor steng og hvor mange ganger jeg sier i fra.

Håper det ikke blir så ille, men det ser desverre slik ut. Så jeg vil være litt forberedt på hvordan jeg skal takle det. Før alle hormonene setter inn. Kan tenke meg at jeg ikke orker noen kamp med oldemor når barnet er "ferkst"

[AnonymBruker]

Nope.

Nei det var vel det jeg tenkte meg =|