Den norske skolen

[sebastianen]

Jeg er lærer, og har følgelig mange meninger om den norske skolen. Mye er bra, men nesten mer er dårlig. Jeg skal prøve å punkte opp:

- ressurser. Skolen er alltid i mangel på ressurser, både til læringsutstyr, til lokaler, til vikarer og lærere, til assistenter og til ekstra undervisning for elever som trenger det. Alltid er det pengemangel.

- lærerutdanningen/lærernivå. Allmennlærerlinja fungerer ikke. Da får man lærere som "må" ta de fagene, mens om man går og "plukker" fag og tar ped i tillegg, får man lærere som vikrlig liker de fagene de har, og som er interesserte i dem. Det gir bedre lærere!

- lokaler. De fleste skoler er dårlige. Det mangler rom, og man har få muligheter til å dele opp klasser i mindre grupper.

- papirarbeid. Lærerene får økt mendge papirarbeid. Tiden dette tar går utover tiden man har til planlegging av undervisning. Derav dårligere foreredt undervisning-> dårligere læring.

Dette er hovedpunktene mine. Vær enig eller uenig, men dette er min erfaring.

Interessant det med utdanninga . Mer frihet til å velge selv ja. Og pedagogikk selvfølgelig . God ide .

[AnonymBruker]

Som lærer i småskolen, så er det jeg savner mest på mitt arbeidssted tid og ressurser til å kunne ivareta de sterke elevene i klasserommet. Skal jeg lage ekstrahefter i diverse fag som de kan jobbe i, så må jeg først lete skolen rundt etter materiell, så er det å stå ved kopimaskinen. Dette er det lite tid til oppi alt det andre papirarbeidet som vi er pålagt, alskens møter, bruke tid på helikopterforeldre som skal inn å fikse alt av bagateller som deres lille ikke er helt fornøyd med osv. Drømmen er at skolen hadde hatt ressurser til å kjøpe inn materiell, slik at når Lise viser at hun trenger større utfordringer i matte, så kan de raskt anskaffes uten at det skal gå ut over annet arbeide.

Flere voksenpersoner er også et savn. Jeg har en assistent på papiret, men så snart det er fravær stokkes folk om istedet for at det skaffes vikar, så det er mye ustabilitet. Er man alene med en klasse, kan mye undervisningstid forsvinne til å rydde opp i konflikter og annet rusk.

[**tiilii**]

Enig med AB over her. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

For å bedre skolen trenges to ting;

1. ressurser

2. endring av lærerutdanning

Med pkt. 1, mener jeg at det trengs større voksentetthet- det er så mange elever som så sårt trenger bedre oppfølging men som ikke får det fordi læreren ikke har tid siden han har en hel klasse å tenke på, og fordi det ikke er ressurser til assistenter. Dessuten får man ikke assistent sånn uten videre, det er her 1 års ventetid hos PPT for at elever som sliter skal få innvilget assistent. Hårreisende!!!!! Det trengs dessuten oppdatert undervisningsmateriell, og nok! Hvor jeg jobber har de bla. ikke areidsbok i engelsk. Jeg har ett eksemplar jeg må drive å kopiere fra. Det gir at undervisninga heller ikke blir 100%, da lærerverket er ment som et todelt verk hvor elevene skal bruke både tekst- og arbeidsbok! Men, pengemangelen gjør at vi ikke kan kjøpe inn slike klassesett. Jeg kunne fortsatt på dette punktet i det uendelige...

Med pkt. 2, mener jeg som jeg har nevnt tidligere, at en Allmennlærerlinje ikke fungerer. De beste lærerene er de som er interesserte og engasjerte i sine fag. Dette oppnår man ved at man selv velger hvilke fag man ønsker å fordype seg i, for så å ta pedagogikk i tillegg- selvfølgelig. Jeg har gått allmennlærerlinja. Jeg er ikke akkurat glad i matte. Er nok en utrolig dårlig lærer i matematikk, og bør aldri undervise i det. Hadde jeg kunne byttet ut matematikken med et fag jeg liker, feks. samfunnsfag, hadde jeg hatt utrolig mye større utbytte av det. En interessert og flink lærer er alfa og omega!

[AnonymBruker]

Som mor har min opplevelse vært at det som skiller de skolene som virkelig "ser" elevene er antall elever per lærer - enkelt og greit.

Mine barn begynte på en stor skolen med klasser fra A-E og 25+ elever i hver klasse, fordelt på 1 lærer. Resultatet var en skolehverdag med mye støy og forstyrrelser, de svakeste elvene fikk ikke nok inviduelloppfølging og de sterkeste elevene fikk ikke nok utfordringer.

Vi bestemte oss etter noen år for å ta barna ut av denne skolen, og flytte til "landet". Her går barna på en mindre fådelt skole, og stortrives. Her er de 15, 10 og 12 elever i hver klasse. Så hver elev får betydelig mer tid med læreren.

Det har gitt utrolig bra resultater for mine barn. Spesielt for min yngste som har lærevansker, men ikke nok til å få noe ekstrahjelp (utover en pc). Det gjør også skolehverdagen mer spennende. Er selvfølgelig lettere å få til ting med 10 elever enn 25.

I tillegg har denne skolen et veldig fokus på kroppsøving og aktiv lek. Hver dag skal inneholde aktiv bruk av kroppen. Alle årstrinn får minst 2x10 timer med svømmetrening. Det har også hvert en suksess mht at barna er mer fokusert og ikke så urolige utover dagen.

[Gjest Macaron]

Jeg trenger ikke si hvilken skole, men ja som lærervikar.

Og nei jeg har ikke sagt at man skal jobbe på julebord, men man skal ikke bruke arbeidstiden på å planlegge alle disse utfluktene!

Man trenger ikke bruke hver eneste 1. økt til lesing/tegning fordi man er trøtt selv.

Vi må ha slutt på fjaseriet, jeg sier ikke at du fjaser, men gud så mange det er som faktisk gjør akkurat det.

Jeg har jobbet som lærervikar på mange skoler og gjennom mange år selv (men kun på skoler i Oslo), og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har opplevd noe av det du beskriver her. Tvert imot opplever jeg at de aller fleste lærere er dypt engasjerte i jobben sin og nærmeste står på dag og natt for elevene sine.

Jeg mener også at dersom dette faktisk er reelt, så har du et ansvar for å melde fra til noen høyere opp i systemet (skolesjefens kontor eller lignende) om at verken lærerne eller skoleledelsen ved den aktuelle skolen følger opp arbeidet og sine ansvarsoppgaver på den måten det er forventet at de skal gjøre.

[Mamma1]

Jeg syns det da er rart at de største skolene er de beste..

[**tiilii**]

Det tror jeg har noe å gjøre med befolkningtettheten. De største skolene finner du ofte på de største stedene. Her er "kampen om lærerjobbene" hardere, og de kan velge ut de beste i søknadsbunken, fordi det er mange søkere til hver stilling.

[Rskre]

Jeg vil bare spørre hva dere syns om den norske skolen. Bare konstruktive svar, og ingen drittslenging.

Ein kjenning fortalde ein gong om røynslene sine som elev i den norske folkeskulen på syttitalet. Lærarane la vekt på å snakka om tinga. Difor løyste ein konfliktar hovudsakleg ved å sitja i ring og diskutera og koma i kontakt med kjenslene sine. Gjorde ein elev noko som var så gale at det ikkje kunne ordnast på denne måten, vart han send til skuleinspektøren, ein jovial fyr som drakk te og spanderte lakris mens han forklarte kor godt han forstod eleven si opprørske haldning. I timane følgde alle elevar same tempo, same kva fagleg nivå dei låg på. Mange keia difor vettet av seg.

Denne pratsame, mjuke og egalitære undervisningsmåten fall ikkje i god jord hjå elevane, og mange i lærarstaben vart mobba til dei enda på psykiatrisk sjukehus. Kjenningen min var lukkeleg då han etter ei tid vart overført til ein privatskule der krava var heilt andre og strengare.

[Gjest meh]

Den sosialistiske tankegangen om likhet står alt, alt for sterkt. Det er bort i mot umulig for en som ikke møter noen som helst utfordring innen skolen å få et tilrettelagt tilbud, det er bare et fåtall skoler som operer med tilrettelagt skole for slike. Å ha en IQ på 130 er irrelevant siden tilrettelagt skole er ufattelig sjeldent, så disse får ikke utfoldet seg optimalt siden de absolutt skal være lik resten.

Det er også alt for lite valgfrihet når det gjelder fag, det er mange grunnskoleelever som vil ha mye mer nytte av litt mer yrkesfaglig opplæring som kan komme til nytte i praksisyrker, enn å lære om ibsen og dialekthistorie. Selvsagt går det andre veien også, en som fatter interesse for teori og er god i det og forakter praksisarbeid som kunst og håndtverk vil ha mye bedre utbytte av litt valgfrihet.

Endret 23. oktober 2012 av meh