Gå til innhold

Den norske skolen


Mamma1

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Yellow Taxi

Jeg syns skolen har stort forbedringspotensiale.

Jeg ønsker grundige evalueringer i slutten av hvert skoleår, og muligheten for å hoppe over (eller måtte gå om igjen) år avhengig av resultatene. Videre ønsker jeg kartlegging av elevens resultater målt opp mot lærerne de har, for å kunne gi lærere som ikke holder mål reaksjoner.

Jeg ønsker også at skolen skal bli et sted for læring og ikke et sted foreldre setter barna sine hele dagen og leverer fra seg alt ansvar for oppdragelse. Skoledagen bør kunne inneholde læring (og nødvendige pauser selvfølgelig), men aktiviteter som jule-teater, og alt mulig urealevant bør foregå i form av fritidsklubber.

Ved å ha kommunefinnansiert kulturtilbud for barn får barna like store muligheter, men økt valgfrihet. Viktigst av alt blir skolen utelukkende et sted for læring.

Endret av Yellow Taxi
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett en liten del av et program fra finsk og svensk skole i går (en finsk lærer som skulle jobbe en uke eller så i svensk skole), synes jeg de norske skolene jeg har hatt befatning med heller mer mot finsk skole når det gjelder disiplin, i alle fall. I svensk skole var det jo (i det programmet) helt kaos.

For øvrig synes jeg at norsk skole har blitt for byråkratisk. Lærere bruker tid på å fylle ut skjemaer for utfylling av skjemaer fremfor å ha tid til å lage de gode oppleggene, og det synes jeg er veldig, veldig trist. Det er dessverre også ofte slik at foreldre forventer (og i mange tilfeller krever) at skolen skal ta seg av mye som ikke har med undervisning å gjøre, men som er mer oppdragende. Jeg synes at alle som jobber i skoleverket må bli mye flinkere til å si nei, og til å stille krav til foreldre og foresatte. Det blir ofte litt for mye snillisme i skolen, synes jeg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Survival

Jeg syns ikke det er skolen det er noe galt med, jeg mener at det faktisk er mangel på motivasjon og interesse fra elevene i den norske skolen som ofte er prolemet. Les ordet ofte, ikke alltid. Det er ingen nyhet at tester viser at norsker gjør det betraktelig dårligere i fag om f.eks. matte enn andre nordiske land. Det må helt klart ordnes opp i. Kunnskap og utdanning er visst roten til velfungerende samfunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Thessie!

Men hvorfor mangler elevene motivasjon?

Jeg tror noen ikke bryr seg fordi de tror at alt vil gå fint uansett. De mener at de ikke trenger det de lærer fordi de vil klare seg fint uansett. Kanskje noen er vant til å få alt de vil uten å måtte gjøre noe for det?

Jeg tror også en del vet at de kommer unna med å ikke gjøre noe fordi disiplinen på skolen ikke er så god som den burde.

Jeg vet ikke jeg, men jeg vet at dette stemmer for flere jeg kjenner ihvertfall. Men det er sikkert flere ting som spiller inn.

Endret av Thessie!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror norske elever mangler motivasjon dels fordi ting ikke får tilstrekkelig konsekvenser: Man har det så godt materielt, til og med om man ikke jobber/har utdanning (relativt sett da, i forhold til tidligere generasjoner eller i store deler av verden hvor en faktisk sulter i hjel om en ikke sliter ræva av seg). Jeg ser det i hvert fall i forhold til en del studenter og forskere fra u-land jeg har jobbet med, at de har en helt annen og bedre innstilling enn mange norske studenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finske skoler skårer i hvert fall høyere enn Norge på Pisamålinger. Hvorvidt disse målingene er "definitive" og representative er jeg usikker på, har ikke tatt meg tid til å studere dem utover å se hvor Norge og andre land jeg liker å sammenligne Norge med har havnet.

Jeg har heller ikke mye innsikt i norsk skolepolitikk sammenlignet med andre lands skolepolitikk, og mitt svar er stort sett basert på min egen erfaring etter 10 år på norsk grunnskole, 3 år på VGS og et år på høgskole. Høgskolen var en forbedring av dimensjoner, og etter et år der føler jeg at jeg har lært mer enn jeg lærte i løpet av 13 år på grunnskolen og VGS. Og akkurat det bekymrer meg veldig.

Det har jo vært snakk om disse "eliteklassene" nå i det siste. Jeg er glad for at denne ordningen endelig blir prøvd ut, og er spent på resultatet. Selv var jeg en elev som sto med føttene i hver ende av skalaen, avhengig av hvilket fag det var snakk om. Jeg var eksepsjonelt flink i et fag, og eksepsjonelt dårlig i et annet.

For det første fikk jeg aldri tilstrekkelig hjelp i det faget jeg var dårlig i. Jeg ble heller ikke trodd da jeg prøvde å forklare hvor mye jeg slet i det faget. Null hjelp, til tross for at jeg ba om det uttallige ganger, er noe som påvirker meg den dag i dag.

For det andre følte jeg at jeg ikke fikk tilstrekkelig stimuli eller mulighet til å utvikle meg i det faget jeg var god i, med mindre jeg tok det hele i mine egne hender (noe jeg også gjorde). Jeg mener på ingen måte at jeg burde ha fått særbehandling eller at læreren burde ha tatt hensyn til meg, jeg skjønner jo at det er et mål i norsk skole å hevde de dårlige fremfor å hevde de flinke. Jeg fatter greia, men synes ikke den er helt til å leve med.

I timene i disse to fagene, det faget jeg var dårlig i og det faget jeg var flink i, satt jeg for det meste å stirret ut vinduet. Fordi jeg ikke fikk hjelp, selv om jeg ba om det. Fordi jeg ikke fikk lov til å gjøre noe annet enn det vi ble bedt om å gjøre, selv om jeg hadde gjort det ferdig allerede før timen var begynt...

Jeg har nok dessverre hatt en del dårlige lærere. Lærere som ikke kunne lære meg noe nytt, og lærere som ikke kunne hjelpe meg når jeg ikke forstod. Nivået på lærerne må heves, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, man skal passe seg for å bare avfeie pisamålingene, men ved siste måling viste vi klar fremgang på alle områder. Hvordan skal man få bedre lærere og mer motiverte elever da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal man få bedre lærere og mer motiverte elever da?

Tja, hvordan man får mer motiverte elever, vet jeg ikke. I alle fall ikke hvordan man får elever som er mer _indre_ motivert. I dag "vet" alle norske ungdommer at de på et eller annet vis klarer seg, uavhengig av utdannelse. Det er kun de som tidlig brenner for et bestemt yrke, har en bestemt drøm, som jobber hardt og er indre motivert gjennom hele skoleløpet.

For å få bedre lærere, mener jeg at man må gjøre flere ting:

Man må først gjøre noe med lærerutdannerne, altså forelesere på de ulike lærerutdanningsinstitusjonene. Mange av disse har lite eller ingen, eller i bestefall eldgammel, praksis fra norsk skole selv, og bedriver en form for skrivebordspedagogikk som fører til uengasjerte studenter.

Det andre jeg mener at man bør gjøre, er å gjøre lærerskolen til en mastergrad, der sisteåret (femteåret) er et år med 60% jobb/praksis og 40% veiledning, hvorav 20% av denne bør være av en intern veileder på arbeidsplassen, mens de siste 20% bør være i grupper i regi av f.eks høgskolen eller kommunen.

Å øke lønningene i læreryrket vil være med på å gjøre yrket mer attraktivt. Det vil igjen kunne føre til økt søkertall til studiet, økt søkermasse til stillinger, og på sikt heve statusen til studiet (og høyne inntakskravene) samt forhåpentlig forhindre bruken av ufaglærte i lærerstillinger.

Sist, men ikke minst, mener jeg at man ikke må være så redd for å faktisk veilede uskikkede studenter OG lærere ut av yrket. Men det krever at kolleger og ledelse faktisk TØR å ta grep når noe eller noen ikke fungerer, og har tid til å gi dem veiledning. Hjelper ikke dette, må man kanskje vurdere om de er egnet som lærere. Det er ingen menneskerett å være lærer!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når har jeg gått på både norske og utendlandske skoler, og jeg lærte betraktelig mye mer på f.eks den spanske skolen -hvor reglene er mye strengere.

Skolegangen min i Norge har vært et kaos av hygge og egoisme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter å ha jobbet på skole så har jeg kommet fram til at lærerne må bli bedre.

Gud så mye tid som går med på kaffedrikking, fredagskaffe med kake, ut i det blå tur, høstfest julebord osv. Det er så mye sosing både i planlegging etter skoletid og i timene.

Mange lærere, spesielt på barnetrinnet 1-7 som fjaser bort dagen på tull.

Man må kunne stille høyere krav til undervisning.

Endret av PoisonIwy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med foreldrenes rolle i skolen?

Og hva med vurderingen av elevene?

Tja, foreldrenes rolle er et todelt ansvar. Som lærer ønsker jeg at de skal være daglig delaktige i sine barns utdannelse, samtidig som jeg ser at det kan være tidkrevende og vanskelig å få til i en hektisk hverdag. Samtidig er det viktig at foreldre vet hva barna holder på med, om de ikke jobber sammen med dem hver dag, da dette viser engasjement.

Når det gjelder disiplin og atferd, er foreldrenes rolle alfa omega. Dersom jeg som lærer ringer hjem om uønsket atferd, ønsker (og forventer jeg?) at foreldrene snakker med barna sine om dette. Kanskje er de ikke enige med meg i at oppførselen ikke var ok, men de må støtte meg overfor barna. Er de uenige med meg, må de ta det med _meg_, ikke over kjøttkakene til middag. Elever som vet at foreldre og lærer spiller på lag, følger lettere regler, fordi de vet at det er et felles sett med regler.

Hva vurdering angår, tror jeg at noe av det viktigste for elevene er at de hele tiden vet _hva_ de skal lære. Da blir det også lettere å vurdere om de har lært seg det de skal, både for lærerne, foreldrene, men ikke minst for elevene selv. Jeg har ingen tro på karakterer på barneskolen, men en konkret vurdering på om man har nådd det målet man har hatt for perioden, mener jeg at bør være et minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter å ha jobbet på skole så har jeg kommet fram til at lærerne må bli bedre.

Gud så mye tid som går med på kaffedrikking, fredagskaffe med kake, ut i det blå tur, høstfest julebord osv. Det er så mye sosing både i planlegging etter skoletid og i timene.

Mange lærere, spesielt på barnetrinnet 1-7 som fjaser bort dagen på tull.

Man må kunne stille høyere krav til undervisning.

Jøss, hvor har du jobbet? Og som hva? Lærer?

Dersom noen krever at jeg skal jobbe som lærer den kvelden i uken det er julebord eller blåtur, høstfest eller sommerfest, blir jeg ordentlig, ordentlig grinete. Jeg bruker da nok kvelder og helger som det er!

Jeg ser ingen sammenheng mellom å ha fredagskaffe i en halvtimes tid og å ikke ha høye krav til undervisning. Dersom jeg velger å drikke kaffe en halvtime etter undervisning en fredag, betyr det bare at jeg må bruke en halvtime ekstra i helgen på å planlegge undervisningen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke si hvilken skole, men ja som lærervikar.

Og nei jeg har ikke sagt at man skal jobbe på julebord, men man skal ikke bruke arbeidstiden på å planlegge alle disse utfluktene!

Man trenger ikke bruke hver eneste 1. økt til lesing/tegning fordi man er trøtt selv.

Vi må ha slutt på fjaseriet, jeg sier ikke at du fjaser, men gud så mange det er som faktisk gjør akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn82

Læreryrket har hatt en omveltningsprosess i forhold til lønn og status i samfunnet. Dette er ikke noen ny opplysning men den er ganske essensiell i forhold til dem som velger å ta denne utdanningen. Det er unntak og det er på bedringens vei i forhold til at de som utdanner seg til lærere og lektorer velger dette med interesse som utgangspunkt. I motsetning til en periode hvor de som ikke kom inn på noen annen høyere utdanning valgte læreryrket fordi inntakskravene var så lave.

Det har vært en langvarig kamp om å sikre elevenes forhold og påse at deres ve og vel ble ivaretatt og dette har hatt noen negative biprodukter i forhold til at elev/lærerforholdet har blitt preget av mindre respekt og disiplin ifra elevene.

Når man tar vekk disiplinen i en gruppe kommer ofte gruppemoralens hoggtann frem. Det blir et statusfundament for enkelte elever å være rebell. Rebellene i en klasse lager ofte bråk og intriger som igjen påvirker undervisningskvaliteten.

I skoler hvor det er mange elever er ofte klassene overfylte og lærerens tid til å følge opp hver enkelt elev blir redusert og resultatene blir dårligere.

Elevene ser nok heller ikke alvoret i det å ikke anstrenge seg for å nå resultater i skolen. Økonomien i de norske familiene til sammenlikning med familier i andre land er mye sterkere samt at velferdssystemene rundt oss er utformet slik at konsekvensene av å ikke gjøre en innsats i skolen blir bagatellisert i forhold til livet videre etter skolen.

At det er mange faktorer som påvirker skolene og elevene idag er det liten tvil om. Det er veldig vanskelig å sette fingeren på hva som er feil. Da vil det sikkert være enklere å utarbeide og prøve nye systemer til man finner en løsning som gir ønskede resultater.

Jeg kan ikke på stående fot knytte mine synspunkter opp imot undersøkelser som er gjennomført. Men jeg føler at noe av det stemmer med virkeligheten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...