Sunchild Skrevet 5. september 2011 #1 Skrevet 5. september 2011 Dersom alt går som planlagt, blir jeg og min samboer prøvere neste år. I den forbindelse har vi snakket litt angående ekteskap. Han "tror ikke på" ekteskap og ser ikke noen grunn til å gifte seg, men har skjønt at man bør ha visse papirer i orden når man får barn, og foreslo derfor at vi kunne jo gifte oss,for det ble vel enklere og billigere i forhold til disse papirene. Han holder fortsatt på at ekteskap ikke betyr noe for ham. Jeg skal ikke påstå at jeg er et veldig romantisk menneske, men jeg føler det blir helt galt å gifte seg på det grunnlaget. jeg har "alltid" tenkt at jeg blir vel gift endag, ikke helt sett for meg frieri eller noe imponerende bryllup akkurat, men jeg føler meg litt "lurt". Jeg vil ikke gifte meg av praktiske grunner - eller fordi han tror det er viktig for meg - men fordi det er noe som føles rett for oss begge. Er jeg dum nå... eller?
Gjest badeand1 Skrevet 5. september 2011 #2 Skrevet 5. september 2011 Tja.. tror jeg ville gjort begge deler, jeg. 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2011 #4 Skrevet 5. september 2011 Ja, det ville jeg gjort. Er faktisk det jeg har tenkt å gjøre. Mye greiere mtp. papirarbeid. Synes den praktiske grunnen for å gifte seg er like legitim som den romantiske. 3
AnonymBruker Skrevet 5. september 2011 #5 Skrevet 5. september 2011 Vi giftet oss av praktiske årsaker. Det var litt pga at vi bor i utlandet og litt pga barn. For oss var det sånn at kjærligheten og forpliktelsen vi føler er sterk helt uavhengig av ekteskapet. Ekteskapet har gjort en del andre praktiske ting mulig og enklere, og det angrer vi ikke på i det hele tatt. Jeg ville ærlig talt ikke tatt det så høytidelig, men sett på det som en måte å få papirene i orden på.
fridr Skrevet 6. september 2011 #6 Skrevet 6. september 2011 Jeg gifter meg fordi jeg vil være "enda mer" knyttet til kjæresten min. Og det er nettopp pga av papirer når vi skal kjøpe hus, få barn og flere eiendeler osv... Jeg er kanskje litt gammeldags, men for meg hadde det blitt helt feil å skulle produsere barn med en mann jeg ikke er gift med. Og det er jo nettopp det vi vil - få barn sammen og bo og være ilag for alltid. Så hvorfor ikke være gift? Det er veldig greit å være gift hvis en av dere skulle havne på sykehus. Det er noe som jeg husker fra en annen jeg var sammen med. Siden vi ikke var gift, fikk jeg ikke lov å komme inn til ham før flere dager etterpå Det var tungt. 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #7 Skrevet 6. september 2011 TS, du bare gjør det, du. Det er ingen skam, ingenting å være flau over, osv. Det viktigste er at dere elsker hverandre og er sammen. Hvis ingen av dere er sterk motstander av ekteskapet, bare gjør det. Sikkert mye lettere med papirarbeid, osv. De som er gifte betaler mindre skatt også. Dere trenger ikke å sette så mye fokus på det. Trenger ikke stort bryllup eller noe sånt.
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #8 Skrevet 6. september 2011 Jeg ville ikke hatt kirkebryllup med stor fest og hele sulamitten av praktiske årsaker, men jeg ville absolutt giftet meg av praktiske årsaker. Det kommer antakeligvis til å skje også, grunnet utenlandsk kjæreste.
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #9 Skrevet 6. september 2011 Jeg synes det høres fornuftig ut, jeg. Jeg kunne tenkt meg det slik, men sambo er litt mer kjedelig og vil ha romantisk bryllup.
Gjest Annaires Skrevet 6. september 2011 #10 Skrevet 6. september 2011 .Det er noe som jeg husker fra en annen jeg var sammen med. Siden vi ikke var gift, fikk jeg ikke lov å komme inn til ham før flere dager etterpå Det var tungt. Det er jo bare bull! Man kan fnit være hovedpårørende selv om man ikke er gift. Så da vil jeg heller tro det var grunnen; at du ikke var hovedpårørende.
Gjest HunterLady Skrevet 6. september 2011 #11 Skrevet 6. september 2011 Ja,det ville jeg gjort. Er ikke det hele grunnpoenget med ekteskap da?
Gjest Okusan Skrevet 6. september 2011 #12 Skrevet 6. september 2011 Er nok litt over gjennomsnittet pragmatisk, men for meg var ekteskapet noe vi gjorde av praktiske grunner. Føltes ikke feil i det hele tatt!
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #13 Skrevet 6. september 2011 Dersom alt går som planlagt, blir jeg og min samboer prøvere neste år. I den forbindelse har vi snakket litt angående ekteskap. Han "tror ikke på" ekteskap og ser ikke noen grunn til å gifte seg, men har skjønt at man bør ha visse papirer i orden når man får barn, og foreslo derfor at vi kunne jo gifte oss,for det ble vel enklere og billigere i forhold til disse papirene. Han holder fortsatt på at ekteskap ikke betyr noe for ham. Jeg skal ikke påstå at jeg er et veldig romantisk menneske, men jeg føler det blir helt galt å gifte seg på det grunnlaget. jeg har "alltid" tenkt at jeg blir vel gift endag, ikke helt sett for meg frieri eller noe imponerende bryllup akkurat, men jeg føler meg litt "lurt". Jeg vil ikke gifte meg av praktiske grunner - eller fordi han tror det er viktig for meg - men fordi det er noe som føles rett for oss begge. Er jeg dum nå... eller? Du er ikke dum, skjønner hvordan du tenker. Men samtidig er det så mange praktiske årsaker til at man bør være gift, spesielt når man får barn sammen. Dessuten er det vel sånn for mange menn, at det der med ekteskap egentlig ikke er så nøye. Tror mange menn gifter seg mest fordi dama vil det, og ikke fordi de selv nødvendigvis har noe spesielt behov for å gifte seg. Men de færreste er så "upfront" med det som din partner (og min, for han har nemlig sagt det samme)
Anglofil Skrevet 6. september 2011 #14 Skrevet 6. september 2011 Det er jo bare bull! Man kan fnit være hovedpårørende selv om man ikke er gift. Så da vil jeg heller tro det var grunnen; at du ikke var hovedpårørende. Det er ikke nødvendigvis feil. Da min mann var en del av et behandlingsopplegg på et sykehus fikk jeg ikke lov som samboer og hovedpårørende lov til å få opplysninger som faktisk var ekstremt viktige å få. Vi hadde underskrevne papirer på dette, med det hjalp ikke, og hans foreldre måtte ringe - og de fikk ut de opplysninger vi trengte. Jeg må si det var ganske traumatisk for min del. Så jeg forstår at noen kan gifte seg av praktiske årsaker, og personlig gjorde vi det litt selv. Det var samtidig en feiring av vår kjærlighet og det var vår hovedgrunn, bare for å ha sagt det. MEN, jeg ville gjort det hvis jeg var deg ts, jeg tenker at man har forskjellige meninger om ekteskap, og kanskje han også ser at det også kan være en feiring av deres kjærlighet. Mvh Yvonne
Cata Skrevet 6. september 2011 #15 Skrevet 6. september 2011 Personlig har jeg aldri hatt lyst til å gifte meg, men hvis jeg først skulle gjort det så tror jeg faktisk lettere jeg ville latt meg overtale av praktiske grunner enn av et überromantisk frieri. 1
Eske Skrevet 6. september 2011 #16 Skrevet 6. september 2011 Om jeg noen gang kommer til å gifte meg (med en jeg elsker, selvsagt) kommer det for meg nok til å være mest av praktiske årsaker, ja. At han foreslår giftermål for dere og barnets beste betyr jo ikke at han elsker deg mindre eller har mindre lyst å være sammen med deg, og selv om han ikke tror på ekteskap binder han seg jo like fullt til deg ved å faktisk foreslå det :-)
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #17 Skrevet 6. september 2011 Det kunne jeg helt klart gjort, ja. Særlig dersom vi tenkte å få barn sammen, men også i forhold til å arve hverandre og annen jus (hvis vi eide bolig/var mer økonomisk bundet av hverandre). Jeg har ikke lyst til å gifte meg av romantiske grunner og ha stort bryllup, selv om jeg selvsagt forstår dén motivasjonen også.
fridr Skrevet 7. september 2011 #18 Skrevet 7. september 2011 Vis innleggfridr skrev 06 september 2011 - 07:12: .Det er noe som jeg husker fra en annen jeg var sammen med. Siden vi ikke var gift, fikk jeg ikke lov å komme inn til ham før flere dager etterpå Det var tungt. Det er jo bare bull! Man kan fnit være hovedpårørende selv om man ikke er gift. Så da vil jeg heller tro det var grunnen; at du ikke var hovedpårørende Vi var veldig unge, så det var vel ingen tanke om å være hovedpårørende da. Hehe.
Sunchild Skrevet 8. september 2011 Forfatter #19 Skrevet 8. september 2011 Takk for svar alle sammen Det er egentlig godt å se at alle de romantiske frieriene, bryllupene etc. som man kan lese om i de andre trådene her ikke er noe alle ønsker seg. Vi har snakket litt videre rundt det, og det kommer ikke til å bli noe bryllup, verken stort eller lite. Så den eneste jeg "merker" av at jeg gifter meg blir en halvtime på et kontor og noen papirer i en skuff (og som min kjære poengterte; ny status på facebook). Føler allikevel at å gifte seg uten å "tro på" ekteskap, er å be om å ende opp som skilt... Men det er vel bare skuffelsen som snakker... Blir uansett ikke med det første regner jeg med, så jeg får tenke over saken. Blir vel lettere å akseptere etter hvert
Snipa Skrevet 8. september 2011 #20 Skrevet 8. september 2011 Ekteskap er ingen religion, det er en kontrakt mellom to mennesker. Ikke noe man trenger å "tro" på. Og man kan fint gifte seg uten å ha bryllup også. (Men det er vel feil del av forumet å foreslå det)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå