Alle andre får lov...

[makkapakka]

Etter 1 mnd på skolen kom min håpefulle hjem med sitt første "alle andre har vært på den kinoen bare ikke jeg" hvor mye har dere i årenes løp gitt etter for dette alle andre og hvor mye holder dere igjen?

kino går nå greitt, bare den filmen går ikke lenger..så da blir det vel dvd..

[Gjest yojo]

Har igrunn aldri vært "plaget" med den. Han sammenligner seg selv lite med andre egentlig.... Han får jo sitt og har jo som regel det "alle" andre har, så er vi jo på ting "alle" andre er på også..

[Gjest yojo]

Forventer mer når han blir tenåring

[Jannu]

Har noen år med "alle andre" bak meg, og syns det går greit så langt.

Jeg spør alltid hvem "alle andre" er, og som oftest sier han bare et par navn, altså er "alle andre" egentlig bare "noen få" og diskusjonen er over.

Ellers har jeg jo stort sett gode grunner for at han ikke får lov til det "alle andre" får lov til og grunnene blir godtatt, som f.eks at vi var på kino for noen uker siden og ikke kan gå hver gang det kommer en tøff film.

En gang i blant gir jeg etter, og vi har snakket såpass om det at han vet at det ikke skjer om han maser.

Han kjenner mitt "ordtak" - "Jo mer du maser, jo mindre sansynlig er det at du får lov/jo lenger tid tar det".

[Gjesten]

Det der kommer du til å høre resten av barnets hjemmeboende liv, og jeg tror det lureste er å holde igjen så mye som mulig. Det er koselig å gjøre ting som å gå på kino o.l., men ikke gi etter fordi "alle andre får lov". Barn lærer fort om den funker, og "alle" er ofte to venner e.l.

[AnonymBruker]

Åh, dette er noe jeg husker godt at jeg ofte diskuterte med mamma, og i følge henne måtte hun ofte gi etter fordi jeg rett og slett hadde fornuftige argumenter (utenom at "alle andre skal jo").

Men like ofte prøvde hun å bruke det på meg også, enten den ene veien ("ida/silje/lillian får ikke lov, så det er ingen grunn til at du skal få lov") eller den andre ("jeg hører du sier at alle andre skal, men hadde du hoppet utfor en klippe hvis alle andre hadde tenkt til å gjøre det også, da?").

Så jeg pleier å tenke at man skal godta eller nekte på grunnlag av andre ting som taler for eller imot, og la barnet reflektere litt over valget sitt. De klarer det fra de er ganske små, om de blir oppmuntret til det. Så skal jeg også være bevisst på hvordan jeg argumenterer når jeg vil innføre regler eller bestemme noe.

[Leeloo]

Har ikke kommet direkte i "alle andre" alderen enda (5,5), men kommentaren "det er urettferdig at *Mari* får slik og sånn i lunchen" f.eks dukker opp innimellom. Svaret "Javel, men det er Mari og ikke deg, du har sikkert ting i din lunch som Mari har lyst på" fungerer som regel.

Jeg skjønner egentlig at man ikke bør gi etter for "alle andre" argumentet for ofte, men for meg vil det nok telle litt om "alle andre" er to i klassen, eller om min faktisk er nesten den eneste som ikke har sett en spesiell film eller har mobil (innen rimelighetens grenser, hun får ikke Iphone når hun er seks, og får ikke se en film hun er for liten til bare fordi "alle andre" får).

Jeg gidder ikke være sær for særhets skyld, og ikke på barnets vegne (for de som har sett About a Boy/Gutter er gutter, der synes jeg mor er litt for ekstrem). I en viss alder er det viktig å ikke skille seg alt for mye ut, og det synes jeg faktisk er greit inntil en viss grense, samtidig som man selvfølgelig skal oppmuntre barna til å tenke selvstendig. Blir det total saueflokkmentalitet får man heller ta en prat da, det samme hvis familieøkonomien ikke er i samsvar med det barnet mener det "MÅ" ha.

[Hanselot]

Velkommen til en verden fyllt av Alltid-Aldri og Alle-Ingen

[Gjest Spinell]

He he, fra egen barndom kan jeg huske dette startet omtrent ved skolestart, og varte til jeg begynte på videregående, ja.

"Til og med NN får lov" var et greit argument å ha i bakhånd når NN var kjent for å ha de strengeste foreldrene i klassen

[Liel]

Noen ting endrer seg visst aldri. Jeg husker fortsatt at dette argumentet alltid fikk mamma til å tenke seg om en ekstra gang, selv om det ikke fikk de følgende jeg ville ha hver gang. Og moren til bestevenninnen min spurte ofte datteren sin om jeg hadde fått lov av min mor og hvis jeg hadde det, var det greit.

[AnonymBruker]

Som lærer hører jeg svært ofte fraser som "alle andre", "jeg får aldri" osv. Noen kan rekke opp handa to ganger uten å få ordet, og da knust legge ut om at de jo ALDRI får svare (selv om de kanskje svarte flere ganger timen før). Og ser de en person som har gjort noe de egentlig ikke får lov til, så er det mange som begynner "Hvorfor får HAN lov til å.." uten å helt å klare å reflektere over at kanskje han ikke fikk lov.

Som forelder hår jeg også fått min dose av den type retorikk. Svaret var da som regel "Vel, jeg er ikke forelderen deres. Hadde jeg vært det hadde de heller ikke fått lov."

[Hedda-78]

Men man må jo være bevisst på at man ikke bruker den samme argumentasjonen for å få barnet til å gjøre som man vil.

F.eks. hvis barnet ikke vil skifte undertøy, kan man ikke argumentere med at "alle andre skifter undertøy hver dag, så derfor må du også".

Hvis man selv bruker "alle andre"/"ingen andre"-argumentet, er det jo naturlig at barnet også må få bruke "alle andre"-argumentet.

[Gjest otrivin]

mamma og pappa tok alltid den der "hva alle andre får lov til har ingenting med deg å gjøre. VI er foreldrene deres og vi driter i hva de andre får lov til"

[altflyter]

Jeg hadde veldig strenge foreldre på den måten at "alle andre" aldri fungerte. Dette førte til at jeg ble frosset ut av klassemiljøet og hadde ingen venner før slutten av ungdomskolen. (unger er overfladiske drittunger til tider...) Så hør på argumentene deres, og hør med andre foreldre, for innimellom er det greit å gi etter

[Leanne]

mamma og pappa tok alltid den der "hva alle andre får lov til har ingenting med deg å gjøre. VI er foreldrene deres og vi driter i hva de andre får lov til"

Den bruker jeg og på mine barn, 4 og 6 år. Fungerer fint.

Det er jeg som er mamma og det er jeg som bestemmer. Barna får ikke gå på kino fordi alle andre skal, men fordi jeg synes det høres ut som en ok flim for mine barn. Gjør jeg ikke det, blir det ingen film..

[Ciara]

Min far sa alltid "ja vel, men du er ikke alle andre." Og så var diskusjonen over, he he.