Hvorfor er det så vanskelig å adoptere?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik at man må betale dyre dommer og gå gjennom lange prossesser for å få adoptere?

Jeg skjønner jo at man må forsikre seg om at det er "skikkelige" folk som skal få ta vare på et barn, og at noen må jo administrere prosessen, men er det bare jeg som føler at adopsjonsbyråene utnytter situasjonene?

[AnonymBruker]

Fordi det finnes flere villige adoptivforeldre enn det finnes adoptivbarn i verden.

[angelou]

Enig med deg, synes det er veldig synd at det skal være så vanskelig. Eller ikke vanskelig da, for jeg skjønner jo hele den prosessen med at man må godkjennes osv. Men at det skal være så innmari lang ventetid også.

Selv har jeg og mannen snakket om at hvis vi skulle hatt en nr tre så kunne vi tenke oss å adoptere. Men med den lange prosessen man må igjennom og kostnaden ved det så er det i grunnen ikke aktuelt.

[AnonymBruker]

Hva ca er egentlig kostnaden for dette?

[AnonymBruker]

Hvor lurt er det egentlig å ha både biologiske barn og adoptivbarn?

[Gjest Spinell]

Enig med deg, synes det er veldig synd at det skal være så vanskelig. Eller ikke vanskelig da, for jeg skjønner jo hele den prosessen med at man må godkjennes osv. Men at det skal være så innmari lang ventetid også.

Selv har jeg og mannen snakket om at hvis vi skulle hatt en nr tre så kunne vi tenke oss å adoptere. Men med den lange prosessen man må igjennom og kostnaden ved det så er det i grunnen ikke aktuelt.

Ventetiden er lang, og øker, fordi antallet som ønsker å adoptere øker, mens antall barn som adopteres bort reduseres, dvs det foregår vel flere innenlandsadopsjoner i de landene man vanligvis adopterer barn fra.

Etter hva jeg kan se, betaler man i størrelsesorden 100.000+ for en adopsjon.

[Rayanne]

Men at det skal være så innmari lang ventetid også.

Hva skal man liksom gjøre med dette? Begynne å produsere flere foreldreløse barn?

[angelou]

Ehm - det går vel an å synes at noe er dumt... Det ER synd at det er så lang ventetid, selv om det har sin naturlige forklaring.

[Bestee]

Hvor lurt er det egentlig å ha både biologiske barn og adoptivbarn?

??? Kan du forklare deg litt nærmere?

Endret 6. september 2011 av Bestee

[AnonymBruker]

Ehm - det går vel an å synes at noe er dumt... Det ER synd at det er så lang ventetid, selv om det har sin naturlige forklaring.

Det kommer vel helt an på hvilken side av bordet du sitter på -er det synd at færre foreldreløse barn må sendes til en annen del av verden for å få omsorg?

[AnonymBruker]

Les denne artikkelen hos Adopsjonsforum: Hva går pengene til?

Forøvrig:

"Adopsjonsforeningene arbeider for at støtten heves opp til et nivå lik folketrygdens grunnbeløp (1 G = kr. 79.216). Det vil gi et betydelig løft for de som ønsker å adoptere, og vil være et viktig tiltak for å sikre flere barn et trygt og godt oppvekstmiljø."

- verdensbarn.no

[AnonymBruker]

Fordi det finnes flere villige adoptivforeldre enn det finnes adoptivbarn i verden.

det kan vel ikke stemme?

[AnonymBruker]

Hvor lurt er det egentlig å ha både biologiske barn og adoptivbarn?

Fra en person med både biologiske og adopterte søsken: det er null problem, et barn er et barn og et søsken er et søsken uansett!

[Gjest Coarvi]

det kan vel ikke stemme?

Jo?

[Rayanne]

det kan vel ikke stemme?

Hvorfor ikke? De fleste barn har da en familie.

[AnonymBruker]

Det har også med byråkrati i andre land, og det er et begrenset antall land vi nordmenn får adoptere fra.

I USA er det enklere å adoptere, fordi det er mulig å adoptere fra flere land og fordi det er langt mer vanlig med innenlandsadopsjoner, noe som er svært sjelden her i landet (her adopteres barn stort sett av familiemedlemmer der det er aktuelt).

[angelou]

Det kommer vel helt an på hvilken side av bordet du sitter på -er det synd at færre foreldreløse barn må sendes til en annen del av verden for å få omsorg?

Ja, det er AKKURAT det jeg mener

[AnonymBruker]

Fordi det finnes flere villige adoptivforeldre enn det finnes adoptivbarn i verden.

Det der er en seiglivet myte. Det finnes godt over 100 millioner barnehjemsbarn i verden i dag, så at det er noen mangel på barn stemmer overhodet ikke.

Derimot er det et spørsmål om barna er adopterbare, om hvilke land Norge godkjenner som samarbeidspartnere, om byråkrati i både opprinnelseslandet og i Norge. Jeg er helt for en streng kontroll med adopsjons-"markedet", men registrerer at Norge opererer med særdeles strenge krav til giverlandet og en veldig omstendelig prosess.

En amerikansk venninne av meg har nettopp adoptert fra Ukraina. Det tok sju måneder (!). Ikke at USA skal være noe forbilde, jeg synes de er altfor slappe i både krav og saksbehandling, men det hadde vært fint om Norge la seg på den gyldne middelvei...

Jeg har biologiske barn selv men kunne godt tenke meg å adoptere. Men både mannen og jeg blir satt ut ved tanken på saksbehandlings- og ventetid.

[Strix]

Fordi det finnes flere villige adoptivforeldre enn det finnes adoptivbarn i verden.

Dette er rett! Det er langt færre barn som adopters bort til utlandet enn det antallet som faktisk er foreldreløse. At det er 100millioner foreldreløse barn kan jeg tro på, men ikke at det er så mange barnehjemsbarn. Uansett så økes innenlandsadopsjonene i mange land, spesielt av de minste barna.

Prosessen med å adoptere tar lang tid pga. norske myndigheter, men også pga. de landene man skal adoptere fra. Forskjellen kan variere med år fra land til land. Det er kostbart og jeg orker knapt tenke på den psykiske prosessen et par må gjennom, da tenker jeg spesielt på de som ikke har barn og ikke kan få egne barn heller. Denne gruppen utgjør nesten 10% av alle som prøver å bli gravide i Norge og siden dette dessverre er en økende gruppe betyr det jo at antallet som ønsker å adoptere også vil øke.

[AnonymBruker]

Skulle gjerne adoptert, jeg, men pg.a. lang historie med bl.a. spiseforstyrrelser så er jeg dessverre ekskludert og ikke god nok som adoptivmor.