Hvorforer det så mye negativt i nyhetene?

[Gjest Poirot]

Ble inspirert av følgende utsagn fra aline:

Slik er det jo med alt, dersom du ser nyheter, leser aviser etc etc, hvor ofte er det at mesteparten av stoffet er positive nyheter? Det kommer noe innimellom, men tyngden ligger på det negative, det tragiske. Fordi det er det som er "viktig" å vite.... virker det som?

Jeg tror det er slik fordi krisene, ulykkene og det triste nettopp er det som ikke er normalt. Ville vært litt merkelig å ha hovedoppslag om at "Ola, 6 år er også i dag frisk og skal på skolen".

Men det bør absolutt være mer fokus på hyggelige ting, men min mening er at nyhetene kan få litt Norgerundt -preg av for mye ukritiske gladnyheter.

Hva sier dere?

(Kanskje dere journalister her inne har noen interessante innspill, hvis dere har lært om slikt?)

[Gjest GreenSky]

Ah! Spurte læreren min om nettopp dette en gang. (Har studert journalistikk)

Hun svarte at mennesker er ganske enkle vesner. Vi liker rett og slett å lese om fæle og triste ting, hvor vi etterpå kan trekke et lettelsen sukk over at det ikke gjelder oss selv. Hyggelige nyheter selger rett og slett ikke like bra, som en "uhyggelig"nyhet. Hun kalte det for "krypdyr-teorien" av alle ting.

[aline]

Ja, enig med Poirot om at det er krisene, ulykkene etc som ikke er normalen. Og at det lett blir litt "tantete" dersom man fyller hele med lykke-historier.

men det som ble omtalt i den opprinnelige diskusjonen, er jo dette med forhold mellom norsk og utlending med forskjellig kulturell bakgrunn, og siden da mediene bare opplyser om de som ikke fungerer, så tror jo faktisk mange at det er dødsdømt å være i ett slikt forhold, for de har jo aldri hørt om noen som det fungerer for.

Da blir jo opplysninger om lykkelige parforhold på tvers av kulturer det som skiller seg ut fra det vi tror er normalen.

Så det er vel egentlig viktig å ta med positive nyheter som faktisk ikke blir oppfattet som normalen, selv om de kanskje er det?

Tror vi kunne lært mye nytt dersom det hadde blitt tatt med litt mer hverdagshistorier fra mennesker som ikke oppfattes som "normalen", altså familier hvor det er kulturforskjeller, hverdagshistorier fra forskjellige muslimske familier i norge, hverdagshistorier fra andre "annerledes"-familier i norge. Fordi vi bare leser om det negative ved disse "annerledesene", så er det mange som tror at det også bare ER negativt ved det.

[Gjest studert medievitenskap]

Studerte mediekunnskap for en del år siden. Husker ikke alt, men synes å huske at vi lærte noe som dette:

En nyhet skal være noe nytt (!), og noe uvanlig. Man pleier å si at det er ikke en nyhet at en mann blir bitt av en hund(med mindre skadene er STORE), men det er en nyhet at en hund blir bitt av en mann.

Når det gjelder lokalnyheter kan det godt være "kosenyheter". Hovedpoenget er at det da skal være noe nært, noe som angår lokalbefolkningen. Et poeng når det gjelder lokalaviser er også å ha med flest mulig navn, flest mulige ansikter som leserne kan kjenne igjen. Alle synes jo det er koselig å lese om når datteren er på klassetur, eller når det er trff på eldrehjemmet.

Går ikke egntlig an å definere nyhetsbegrepet i løpet av et lite innlegg, men det var i hvert fall noe.

[Loolaa]

Et annet kriterium for en nyhet (for riksdekkende media, kanskje ikke de lokale) er at det skal være en konflikt

[Gjest Poirot]

Tror vi kunne lært mye nytt dersom det hadde blitt tatt med litt mer hverdagshistorier fra mennesker som ikke oppfattes som "normalen", altså familier hvor det er kulturforskjeller, hverdagshistorier fra forskjellige muslimske familier i norge, hverdagshistorier fra andre "annerledes"-familier i norge. Fordi vi bare leser om det negative ved disse "annerledesene", så er det mange som tror at det også bare ER negativt ved det.

Migrapolis er jo et glimrende eksempel på dette, som desverre har alt for få seere! Litt usikker på hva som ville vært nyhetsverdien av å se at Muhammed og guri lever fint sammen på Dagsnytt.

[aline]

Hvorfor har det mindre nyhetsverdi å se at de lever godt sammen, i motsetning til at de ikke lever godt sammen? DET har jo blitt skrevet om i hytt og pine, og har tydeligvis veldig nyhetsverdi.

Når det da er det positive som ikke oppfattes som normalen, hvorfor har det da mindre nyhetsverdi?

Fordi vi ikke lar oss fenge av å lese om de som har det bra?

Fordi det bekrefter våre "antagelser" når vi får historier som forteller at det IKKE går bra?

Kanskje ikke i dagsrevyen, men i f.eks dagbladet/VG/Aftenposten etc etc.

Det er jo de som lager myten om at det og det ikke fungerer, ville kanskje vært ukult å ødelegge den røde tråden som selger så godt?

[Gjest Poirot]

Jo, enig at man kan skrivefeatureartikler om det, eks i helgebilag ol. Jeg tenkte egentlig mest på tv-nyhetene.

Mener uansett at jeg synes det ville vært rart å lese en "nyhets"artikkel i Aftenpostens del I om et flerkulturelt ektepar som har det fint, ved siden av artikler om rettssaker, ran, renteoppgang og besøk fra presidenter.

[aline]

Jeg synes det hadde vært kjempefint jeg, om f.eks aftenposten hadde skrevet om noe slikt, da hadde jeg fått en grunn til å lese aftenposten da, fordi de skrev MER en akkurat det samme sørgelige som alle avisene skriver.

VG eller Dagbladet gjorde akkurat det for en tid tilbake forresten, hadde opptil flere sider med fire-fem par som fortalte litt, syntes det var kjempeinteressant lesing jeg!!

Historiene om de det IKKE går bra med har jeg jo lest flere ganger før, det er ikke noen nyhet akkurat.

Men på TV er jeg enig, der skal det vel hovedsaklig være aktuelle nyheter, gode og dårlige, men nyheter. Blir en annen sak en aviser.

[Gjest Anonymous]

Har selv tenkt tanken om hvorfor det omtrent alltid bare er negative ting i nyhetene. Tror nok endel av grunnen er at når vi ser på tv at mennesker blir utsatt for ekstreme ulykker, drap osv, spiller dette på våre empatiske følelsesspekter, noe som gjerne er vanedannende? For at mennesker skal kunne fungere, trenger vi disse følelesene. For noen kan dette bli for mye, og man kan som ytterste konskvens bli litt for mye herdet/kald. Alle er ikke så gode til å skille mellom empati og sympati, enkelte kan gjerne reagere med sorg og tristhet. Det er det som skiller mellom empati og sympati.

Har ofte fått høre at man skal lese aviser, se nyhetene og følge med i hva som skjer. Greit nok det, men en skal og være litt forsiktig, ikke oppfordre f.eks elever til å ta inn alt, men i "passelige mengder".

Det er ikke bare på nyhetene det fokuseres på negative, har inntrykk av mye av det man lærer i hisoriefaget og inneholder endel "negativisme" som pest og skildringer om hvordan folk ble drept og hvem som ble drept. Henger vel sammen fra norrønt, der skildringer om drap og vold ble detaljbeskrevet?

Jeg har ivertfall begynnt å sile ut hva jeg vil ta inn og hva jeg ikke trenger.

[Gjest Poirot]

Aftenposten skriver om slike hyggelige ting.

Men de gjør det ikke under overskriften nyhet, nettopp fordi det ikke er en nyhet.

Dagbladet har oftest slike søte historier lenger ut i avisen, eller i Magasient. Ikke på side 5, for der er det kun nyhetsstoff.

[:-) anna]

Hmmm jeg er nyhetsjournalist og føler meg kallet til å svare.

Dette er jeg nemlig veldig motstander av.

En nyhet skal være nettopp en nyhet. Altså noe som er nært i tid og som ikke tidligere er kjent. Gjerne en utvikling av en sak som er tidligere kjent.

Man har ofte med mykere nyheter, på slutten av f.eks Dagsrevyen. De blir kalt sistesaker... og skal være gode mennesklige saker som gjerne er litt kuriøse. Men de må også fyllekriteriene for å være en nyhet.

Man kan ikke bare fortelle en historie eller en vits. Det må være nært i tid og ikke tidligere kjent. Jeg synes det er flott med en gladnyhet i ny og ne (sportssaker for eksempel gjerne mykere nyheter som får plass) Men en nyhetssending har etter min mening ikke som oppgave å få folk til å føle seg vel. Man har et moralsk ansvar overfor seeren/leseren/lytteren for å prioritere ting slik at de vet at de får vite om de som er viktig.

Hvorfor synes dere (noen) at det børe være flere glade nyheter egentlig?

Bør egentlig "hyggelighet"være et nyhetskriterium?!

Historiene som ikke fyller nyhetssendingene får jo plass i resten av sendeflaten/spaltemillimeterne. Sporten, absolutt underholdning, Nitimen, ukeblader, Magasinet, Se og hør, Norge Rundt, fagbladene, lokalavisene, skavlan nytt på nytt o.s.v. o.s.v.

Faktisk får disse sidene av livet faktisk mye mer plass enn nyhetene.

En vanlig Dagsnytt-sending er på tre minutter. Og det er nok ikke problemerå fylle den tiden med det som skjer i verden. Det er faktisk vanlig at man må kutte ut ting både i aviser og tv/radio. Man har ikke plass til å ta med alt.

Og det er vanskelig å velge bort historier mennesker som er rammet av jorskjelv i Tyrkia, eller barn som er drept i eksplosjoner på Vestbredden til fordel for hyggelige historier om at alt står bra til i kongeriket Norge.

[aline]

Jobber i en nyhetsavis selv, og vi skriver om positive "historier" sammen med resten av reportasjene og nyhetsstoffet. Synes dette går helt fint jeg, og vi får positiv tilbakemeldinger på at vi gjør det.

Nå har ikke vi like høye lesertall som f.eks aftenposten, men det er en avis som dekker hele landet. (men dog en type "nisjeavis")

Jeg er enig i at man ikke skal skrive reportasjer som "ola 9 år er også idag frisk", men det finnes stoff som er viktig å få frem nettopp PGA at media alltid tar med det negative, og helheten dermed oppfattes som negativ.

Nyheter på TV er en ting, jeg snakker vel mer om aviser etc.

Og en avis skal være mer en bare politikk og ulykker synes jeg, det skal være informerende om hvordan samfunnet vårt fungerer. Og det synes jeg det er lite av. Synes ikke informasjon om ikke-dramatiske hendelser/fakta i samfunnet kun skal høre til i Magasiner, men være en dagligdags ting.

Men jeg er ikke journalist, så jeg har ikke lært dette. Jeg vet bare hva jeg mener og synes burde vært rettet mer fokus mot!

Eks.:

Leser flere ganger i avisene at innvandrere ditt og innvandrere datt, det er nesten bestandig kun negativt basert. Ser vi inget ansvar på å informere om at det faktisk ikke bare er dritt blandt innvandrere? Det er jo det det blir bygget opp til å tro, så lenge det bare er det negative stoffet som skrives.

[VesleBråka]

Er det ikke noe som heter undersøkende journalistikk da? Et dybdeintervju? Dere journalistikker med korrekte termer kan også legge til tidsfaktor på listen deres. Det skal gå å presentere saken kjapt, litt revolverstil. I tv-nyhetene skal helst ikke en sak ta mer enn 2 min. Tar det lenger, lager de heller dokumentar på det og sender det i Brennpunkt eller hva de alle heter, eller lar han tabloidfyren radbrekke saken.

Jeg mener at et dybdeintervju med mohammed og guri, hvordan det er å komme til norge og gifte seg med innfødt, har verdi. Minst like interessant som de intervjuene de vanligvis kjører, med Mia Gundersen eller statoil-sjefen eller han Geelmuyden. Det blir så Se&Hør-aktig. Da er det person og ikke sak som har fokus. Det blir selvfølgelig litt samfunnfag-nyheter, men bra likevel. Hvor mange husker egentlig hvor mange amerikanske soldater som ble drept i irak igår? I forgårs? All drepinga blander seg sammen, man blir mett og slutter å bry seg. Det er veldig uheldig med det konstante fokuset der synes jeg.

Jeg synes også det er hyggelig å høre om lokalnyheter innimellom, om ikke gladnyheter så ivertfall annet enn død og ødeleggelse. Og Migrapolis har et håpløst sendetidspunkt, jeg ser det ofte på søndag kveld sent..

[Mann 40]

Man har et moralsk ansvar overfor seeren/leseren/lytteren for å prioritere ting slik at de vet at de får vite om de som er viktig.

Hva som er viktig, er en vurderingssak. Mediene har stor makt bl a gjennom hva de velger/ikke velger som nyhetssaker. Siden TV2 kom på banen her i Norge, er det ingen tvil om at TV-nyhetssendingene har hatt en sterk dreining mot ulykker og voldelige og dramatiske hendelser. Dette har sterk innvirkning på mange menneskers virkelighetsoppfatning.

Et godt eksempel er dekningen av trafikkulykker, nesten daglig dekkes dette feltet av nyhetssendingene, så også i dag 28. nov. For 20-30 år fikk trafikkulykker en langt mer beskjeden dekning. En interessant konsekvens av dette er at mange tror trafikkulykker er et økende problem og at fler og fler omkommer i trafikken. Virkeligheten er faktisk motsatt, 1970 er toppåret for dødsofre i norsk trafikk - ca 600 omkom, de siste årene har det vært ca 300. Når man så tar i betrakning den dramatiske økningen i antall biler og antall kjørte kilometer, er utviklingen meget positiv.