Et halvt år siden!!!

[Olse]

Ja nå er det faktisk over et halvt år siden vi giftet oss!!!! Tiden flyr!

Jeg har lyst til å høre litt med dere som har vært gift en liten stund, hvordan går det med dere?

Har tilværelsen som gift gitt dere store forandringer? Sto det til forventningene?

[Augustbrud02]

Og dette var en tråd som passer meg.

Det er nå 1 1/2 år siden vi giftet oss, og vi er fortsatt lykkelig gift. Mimrer fortsatt om bryllupet sammen og tar av og til frem bildene. Kjempekoselig. Dagen var også flott, og det er et hyggelig minne. Noe ville vi kanskje gjort anderledes...men det spiller vel egentlig ingen rolle. (Tror vi hadde valgt borgelig vielse eller bryllup i utlandet.)

Tilværelsen som kone er temmelig lik tilværelsen som samboende. Det er ikke store forandringene egentlig, bortsett fra mitt nye etternavn. :blunke:

[14062003]

Joda, det har svart til forventningene - mye av det samme, men litt nytt.

Vi har gode minner som vi snakker om i ny og ne, men for det meste har det vært forferdelig mye praktisk å ordne det siste halve året (vel, det er ikke fullt et halvt år siden vi giftet oss enda da, men). Det visste vi forsåvidt fordi vi har arvet hus som trenger både det ene og det andre, men ting tar alltid lengre tid enn planlagt så vi har brukt vanvittig mange timer på huset i høst. En ny hund har vi fått oss også. Tenåringsbomba trenger sitt, ja! Og svigermor som vil at vi skal henge hos henne konstant. Og venner som vi har fått sett så alt for lite til da!

Men nå har vi satt oss ned og prioritert: oss og våre venner. Det er hva skal bruke tid på frem til jul. Huset ser bomba ut, men det får det bare gjøre - bare vi gjør nok arbeid til at det ikke brenner opp eller ramler sammen :-?

Jeg synes det har blitt enklere i offisielle situasjoner å presentere meg som min kjæres kone og ikke samboer eller forlovede. Samme etternavn har vi også - og det gjør enkelte ting litt enklere.

Hey, det er faktisk en måneds tid siden jeg for første gang følte meg som kone! Nikki og jeg har fliret av det der - når man føler seg som ei kone. Jeg har faktisk glemt å spørre henne om hun har kommet "hit" enda :oops:

PS: I februar skal vi få en liten vitamininnsprøytning igjen: feire vennebryllup i Brasil, Rio de Janeiro. Åh, som jeg gleder meg!

[Pusekatt]

Jeg stortrives som gift!!! Har nettopp blitt ferdig med siste bryllupsfest (for familien), og får stadig tilbakemeldinger på at Knight og jeg ser SÅÅÅÅÅÅ lykkelige og forelsket ut 8)

Vi er flinke til å ta vare på hverandre, ta vare på lidenskapen og kjærligheten mellom oss.

Hver eneste dag jeg er på jobb, savner jeg ham utrolig mye! Det er kjempedeilig å se ham igjen

Rent praktisk er det kanskje ikke så store forskjeller, men ekteskapet føles som et mer solid og stabilt fundament for familien vår. I tillegg opplever jeg at andre menn som forsøker å flørte med meg/sjekke meg opp på byen f.eks. tar et stort skritt tilbake når jeg forteller jeg er gift 8)

Jeg hadde faktisk ikke trodd at det gikk an å være så lykkelig som gift. HÅper vi greier å ta vare på det videre også!

[Soul]

Vi har det også godt Er vel ikke de store forandringene i hverdagen, men vi har blitt enda mer forelsket igjen tror jeg, og har fine minner fra en utrolig dag. Jeg synes det er så trygt og godt å være lykkelig gift med mannen jeg elsker og vite/håpe at vi har framtiden sammen. Enig med Pusekatt i at det føles som et mer solid fundament. Også har vi fått en familie til begge to i våre svigerfamilier, det er veldig koselig. Vi har vært gift i 3 og en halv snart fire måneder så vi har jo fortsatt mye foran oss og sikkert mye å lære. Men vi er enige om at vi er heldige som har blitt gift med hverandre og for det aller meste har det veldig veldig fint sammen :D Begynner såvidt å venne meg til å kalle ham mannen min og ikke sambo, mens han har kalt meg "kona mi" fra første sekund

Også har vi fått samme etternavn og det er vi fornøyde med begge to!

Ellers så har disse tre månedene vært ganske travle og til tider stressende av ulike grunner, flytting, mannen har ny jobb, syk svigerfar m.m. Men angrer ikke et sekund på at vi har giftet oss altså!

[Solstrålen]

Idag er det faktisk akkurat 5 måneder siden vi giftet oss, og vi er like lykkelige idag som på dagen vi giftet oss..

Vi hadde bodd sammen i 2 år før vi giftet oss, så hverdagen er ganske lik seg selv.. Rutinene for samlivet var jo satt før bryllupet, så det er bmye det samme..

Men sånn følelsesmessig er det anderledes. Hadde ikke trodd det, men det er faktisk det. Vi har det veldig godt sammen, og vi har blitt flinkere til å ta vare på hverandre. Vi har det veldig travelt på hver vår kant, er veldig opptatt med våre ting, men vi har blitt flinkere til å prioritere å være sammen med hverandre når vi kan.

Mannen sier at han har funnet en ro han ikke hadde før (jeg vet ikke helt hva det betyr, men hva enn det er, så funker det for meg )

For min del, så føles det veldig trygt og godt å vite at vi har valgt å gifte oss og være en enhet i et ekteskap. Det gir en indre trygghet som jeg ikke har hatt før. For min del så ER det faktisk en forskjell på å være samboer og det å være kone. Det er vel individuelt hva man føler om det, men for meg så har det vært en endring der. Både personlig og også for oss som par.

Selvom vi hadde bodd sammen før, så er kjærligheten vår blitt sterkere, og vi fungerer bedre som par en før. Dette har sansynligvis mye med tiden vi nå har bodd sammen å gjøre, men det blir en del av ekteskape vårt! Vi er nok enda mer forelsket nå enn noen gang før!

Folk rundt oss mener vi er skapt for hverandre og at vi utfyller hverandre på en spesiell måte. Dette er noe jeg også føler, men det er koselig at folk rundt oss ser det også. Det at det stråler av oss når vi er sammen eller får øye på hverandre

Vi mimrer av og til om bryllupet, ser litt på bilder og koser oss. Vi gleder oss over at dagen ble akkurat slik vi hadde håpet og at ingenting gikk skjeis! Dagen var et minne for livet, men den er jo ganske liten iforhold til alle andre dager resten av livet! Bryllupsdagen er jo "bare" en festdag.. Det er etterpå at livet begynner og at man lever som ektepar! For meg er hver eneste dag sammen med han en festdag, bare med mindre pomp og prakt enn bryllupsdagen vår