Min definisjon på fadder - 2003

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg hatt en utblåsning ang brudens forlover, så nå er det faddernes tur.

Når jeg velger fadder for mine barn, velger jeg i hovedsak en fadder som skal være vitne til barnets dåp.

Vi lever i 2003 og defininisjon på fadderen som den en gang var er borte.

Hvis jeg og min mann f.eks kommer bort, blir ikke barna splittet i tre fordi om de har tre forskjellige faddere, og jeg forlanger eller ønsker ikke at de skal aktivt drive noen kristendomsundervisning for mine barn.

Heller ikke ønsker jeg at de skal kjøpe større gaver eller gjøre forskjell på fadderbarnet, når det har to andre søsken.

Jeg gir heller ikke mindre gave til den av to søsken jeg ikke er fadder til, det blir for dumt.

Det har jeg og barnas foreldre blitt enig om fra første stund.

Jeg gir kanskje noe ekstra i forbindelse med konfirmasjon, bryllup o.l. men det vil jeg antagelig også gjøre til den andre søskenen.

Så min interesse er å vite hva dere egentlig mener en fadder skal gjøre??

[Joplaya]

Jeg ønsker en fadder skal være der ekstra for fadderbarnet sitt. Gi mer av seg selv til sine fadderbarn enn til andre tante- eller venninnebarn. Stille opp, være der for barnet, ja rett og slett gi litt av seg selv. Jeg velger da voksne mennesker jeg respekterer og stoler på. Personer jeg vet kommer til å være en del av vårt liv til barnet mitt er voksen. Jeg velger ikke venninner som jeg ikke vet kommer til å forvinne ut av vårt liv om 1 år eller 20 år. Jeg velger mennesker jeg ser er gode oppdragere for egne barn, om de har barn.

Til mitt neste barn vil jeg spørre min ene onkel om han vil være fadder. Nå når jeg er voksen ser jeg hvor mye han har stilt opp for meg i mitt liv. Han er min fadder. Jeg har dyp respekt for han og de verdier og prinsipper han lever etter. Et sånt forbilde ønsker jeg for mitt barn. En sånn person ønsker jeg skal være betydningsfull i mitt barns liv.

[Furstina]

Jag vet inte om jag vill ha en fadder till mitt barn.

Vi ska ju inte döpa honom och jag hoppas att de som känner släktskap och omsorg ska göra det utan något formellt "fadderåtagande"

[Gjest Anonymous]

Mine forventninger til faddere er at de skal gjøre slik de lover i kirka.

Be for barnet, lære det selv å be og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd.

Utenom dette har jeg ingen forventninger.

Vi har derfor valgt faddere ut fra dette kriteriet. Vi har ingen i familien til faddere fordi vi ikke tror noen av dem vil oppfylle dette.

Noen ble først fornærmet, men de forstod det godt da vi forklarte grunnen.

Lampeskjermen

[Gjest Anonymous]

Helt enig med deg, Merete - utrolig bra skrevet. Jeg har bevisst kun valgt familiemedlemmer som fadder for mine barn. De har heldigvis aldri gjort forskjell på barna - har hørt om faddere som gir flotte presanger til den han/hun er fadder for - og ikke til søsken. Derfor velger jeg faddere som føler det samme for begge mine barn og ikke gir gaver kun til den ene fordi han/hun er fadder for barnet.

[Gjest Tex]

Jeg ønsker av ungenes faddere at de skal se litt ekstra til dem.

Jeg er fadder selv, og kjøper fex større bursdags og julegave, ringer for å prate bare med henne og er generelt mer opptatt av henne enn av søsknene.

For meg er fadderrollen et æresoppdrag jeg tar alvorlig, og jeg ønsker det sammen for mine barn fra deres faddere.

[Gjest Anonymous]

Jeg er tante til tre - men fadder kun til den ene. Ungene blir behandlet akkurat likt av meg og gaver til jul og fødselsdager koster akkurat det samme.

[tuji]

Å være fadder handler ikke om å gi gaver. Det er like dumt som å tro at fine leker kan erstatte tid sammen.

Å være fadder betyr at man skal delta ekstra i det barnets oppdragelse, og særlig snakke med det om tro. Ikke om å kjøpe finere gaver.

[Joplaya]

Dette med å kjøpe gaver. Man kjøper jo flottere presanger til ens egne barn enn til tantebarn. Ikke sant? For meg kommer et fadderbarn nærmere meg enn tantebarn. Dermed kan det fort bli naturlig å kjøpe en flottere gave. Som en del av å vise at en bryr seg og setter pris på barnet.

Jeg er fadder for en, men har enda ikke gjort forskjell på hun og broren. Men der er aldersforskjell og kjønnsforskjell mellom de som gjør at det blir ikke helt likt fordelt uansett. Jeg gir det jeg tror vedkommende trenger eller har lyst på. Jeg sitter ikke å ser på prisen på hver enkelt gave.

[frosken]

Å være fadder handler ikke om å gi gaver. Det er like dumt som å tro at fine leker kan erstatte tid sammen.

Å være fadder betyr at man skal delta ekstra i det barnets oppdragelse, og særlig snakke med det om tro. Ikke om å kjøpe finere gaver.

Jeg er så enig, Tuji! Så synes jeg det er hyggelig når fadderne gir litt ekstra oppmerksomhet til dåpsdagen slik mine egne faddere har gjort. Ikke nødvendigvis gave, men kanskje invitasjon til skogstur e.l.

Jeg synes det er litt rart at dere velger å døpe barnet dersom dere ikke ønsker at det skal oppdras i en kristen tro. Betyr ikke løftet i kirka noenting for dere?

[Solstrålen]

Jeg er selv fadder til en jente. Eller gudmor, siden jeg bar henne til dåpen. Hun er bare 4,5 år enda, så telefonen er ikke brukt særlig mye enda.. Men jeg prøver å bruke litt tid sammen med henne når jeg er hos mamma. De bor på en annen kant av landet.. Til bursdager og jul kjøper jeg ikke noe særlig større gaver enn til broren, men investerer heller litt tid sammen med henne eller gir gaver i løpet av året som de kan dele på, f.eks hobbyting.

Når vi får barn engang, så håper jeg at fadderne kommer til å bruke tid med barna. At de blir et forbilde og noen barna kan komme til når de blir større og trenger en å snakke med, for foreldre er vanskelig å snakke med om noen ting.. Jeg ønsker ikke at de skal bli overøst med gaver, men at fadderne husker på dagene som er viktig og ikke minst bryr seg om barna. At de husker på dem i hverdagen og hvis de er kristne; tar de med i bønnene sine.

Jeg hadde selv et veldig godt forhold til de av fadderne mine som ikke var i familien min (de blir jo mer besteforeldre enn faddere liksom). Men de siste årene har jeg mistet helt kontakten med den ene av de (de skilte seg og han forsvant liksom litt for alle). Mens min kvinnelige fadder, tante X, har jeg et suprt forhold til nå som jeg er blitt voksen også. Jeg blir bedt på middag når jeg er der nede, vi går på kafè og gjør nå venninne-ting! det er kjempkoselig!