Far er psykopat...

[Bønz]

Hei!

Kaster meg inn her i et desperat forsøk på å få noen råd...

For et halvt år siden gikk jeg fra et 15 år langt ekteskap med en mann som er psykopat.

Vi har fire barn mellom 8 og 18 år.

Det tok meg flere år å komme til det punktet hvor jeg greide å gå. Var totalt psykisk nedbrutt.

Men det er en laaaang annen historie.

Med en gang bruddet var et faktum,begynte en hard kamp om tilværelsen.

Kamp om barna, om økonomien osv.

Alt skulle gjøres så vanskelig som mulig for meg, og barna ble jevnlig informert om hvor forferdelig mamman deres var..

Det ble i starten spilt mye på sympati, og samtidig nedsverting av meg.

Dette har resultert i at mine to eldste barn ikke vil ha noen kontakt med meg.

De blir jevnlig hjernevasket og manipulert.

De to yngste barna flyttet ut av vår felles bolig med meg.

Nå har han imidlertid begynt å snøre nettet rundt dem også.

Spesielt gutten på 12.

Han har plutselig fått all den oppmerksomheten han så sårt har savnet i hele sitt liv, og blir dyrket, kjøpt og manipulert til å gå i mot meg,bryte avtaler med meg, og å melde til sin far hver eneste ting jeg sier...

Samtidig har jeg nå fått vite at det snakkes mye dritt bak min rygg.

Han bruker altså ungene i en kamp mot meg, og som i et ledd i hans løfte om å knuse meg.

Nå står kampen om barna på hans agenda, og han gjør alt han kan for å vinne. Barnas ve og vel er ikke like viktig. Vi skal i retten om samværet, ungene er midlertidig dømt til å bo hos meg. dvs jeg bestemmer hvor mye samvær de skal ha med sin far. Men når vi bor så nærme hverandre,griper han inn daglig for å hente inn gutten.

Jeg vet at dette kun går en vei om jeg ikke tar tak og gjør noe..Selv om jeg aldri så mye har retten på min side inntil videre..

Men hvordan gjør jeg? Hvordan kan jeg fortelle dem om hvorfor det er feil?

Og hvordan kan jeg noengang få igjen kontakten med de eldste?

Er det noen som har noen tips og råd?

Jeg vil ikke miste barna mine!!

[Gjest otrivin]

Det der er utrolig slitsomt for barna dine vil jeg tro. Pappa er ikke psykopat, men det er akkurat som mamma og pappa har hatt en slags "stille" krig om hvem som er best siden de slo opp (når jeg var 4..?), og jeg holdt på å bli gal av de hele tiden rakket ned på hverandre og pumpet opp seg selv. Vet ikke helt hva du burde gjøre, men du burde hvertfall gjøre NOE.

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen oppmuntring å komme med...

Min mann har vært der du er nå. I stillingskrig med en ekspartner som brukte alle skitne triks for å holde kontroll over ham og "straffe ham" gjennom barna. Fy søren hva de barna har måttet gjennomgå.

Min mann valgte til slutt å trekke seg helt vekk. Han savner barna sine voldsomt til tider, men å ta opp kampen ville vært det samme som å skvise dem totalt.

Vi venter på at de blir voksne nok til å (kanskje) forstå hvorfor det ble som det ble.

[AnonymBruker]

Det er ganske drøyt å gå rundt og kalle folk for psykopat også, så jeg synes faktisk du bør tenke deg litt om - er du faktisk helt uskyldig i denne situasjonen?

Du sier dine to eldste ikke vil ha kontakt med deg - men om de er over 12 år, så har de faktisk egne meninger, og kan ikke styres 100 % av din eksmann heller.

Jeg synes dette høres ut som en forferdelig situasjon for alle parter, men jeg tror du gjør lurt i å jobbe med din egen lykke og skape det beste du kan for dine to yngste barn. De to eldste kommer ganske garantert tilbake til deg etterhvert, dette er bare en overgangsfase.

[Gjest regine]

Hvis du har noen som helst mulighet: FLYTT langt vekk. Legg fysisk avstand mellom dere. Da vil han også i langt mindre grad kunne manipulere de yngste.

Hva gjelder de eldste ville jeg gjort mitt for å ta kontakt, iallfall for å vise at du er der for dem. Antar at de har egne mobiler, da kan du sende en sms med jevne mellomrom for å vise at du tenker på dem. Ikke "ååååå jeg sanver deg" men mer "i dag har sånn og sånn skjedd". Bare så du hele tiden gir de drypp med at du faktisk er der for dem og at du ikke er sint fordi de har "valgt" deg bort. Jeg tror at de - etterhvert - også vil innse hvordan faren deres faktisk er, de fleste gjør jo det. Hvis du da har opprettholdt kontakten på en ikke-anklagende måte, vil de vite at du er der for dem. OG det vil være superviktig den dagen de innser hva slags mennesketype faren er.

Jeg har ingen problemer med å tro at din eks kan være psykopat, ei heller at han manipulerer både barn og andre til å snu ryggen til deg. Det kommer du dessverre også å merke i retten - han vil antakelig framstå som ydmyk, såret, veltalende og generelt verdens største offer - slik at du framstår som den onde.

Dette er det veldig vanskelig å verge seg mot - og dessverre er kunnskapsløsheten både blant dommere/advokater og sakkyndige om personligheter av denne typen svært stor.

Hvordan du skal si noe sånt til de yngre barna er vanskelig - fordi de vil jo aller helst tro godt om sine foreldre. Hvis far allerede driver med drittslenging etc, blir det ikke bedre for ungene om du begynner med det samme med motsatt fortegn. Samtidig er det viktig at du er redelig i fht. din omgang med barna, og at du sier hvorfor du vil at det skal være slik og sånn. Ikke frata de retten til å være glad i faren, men du kan gi uttrykk for at når han gjør slik og sånn så går det utover dere alle.

jeg føler så inderlig med deg - vært i en lignende situasjon selv og det er ikke lett.

lykke til1

[Gjest lillevill]

Vær omsorgsfull tilgivende og rolig og ungene til foretrekke den som er stabil. Vis at du ikke bryr deg om at du blir baksnakket, og baksnakk ikke til ungene dine. Om de kommer og sier at far sa sånn og sånn, så sier du rolig å - men det er ikke sant. Hvordan gikk det på skolen i dag da? Og så ferdig med det. Forklar at de som baksnakker er usikre på seg selv. Snakk gjerne med psykolog slik at du får utløp for sinne og frustarsjon.

Ikke gi han eksen din en eneste grunn til å baksnakke deg!

Når gutten din sladrer om at du har gjort sånn og sånn så ta det opp med ham. Hos dere snakker man ut om ting sammen i huset. Snakk snakk snakk om alt og tilgi når ungene har gjort en blunder som å sladre til far Det er ikke sikkert far er like rask på å tilgi...

[Bønz]

Tusen takk for mange gode svar!

Jeg ser at det er fler som har kjempet, og at det -som fryktet- er umulig å "vinne" egentlig.

Mange av rådene er i bruk allerede, men det er en helt umulig situasjon å forklare for barn.

Derfor spørsmålet.

I likhet til din mann,så har jeg faktisk vurdert det helt utenkelige også... å la han ha dem, og la dem få være i fred. Dels fordi barna da slipper å dras mellom oss, som er en grusom situasjon for barna, og dels fordi jeg VET at det aldri blir borte.

Og da er valget mellom å la seg selv bli sakte men sikkert knust, eller stable seg på skjelvende spagetti-ben og etablere seg på nytt..et annet sted,langt unna.

Et UMULIG valg for en mor å ta, men jeg har det i hodet. Jeg MÅ det.

Situasjonen blir jo ikke bedre av at vi bor i utlandet, og at loven da faktisk forbyr meg å ta med barna ut av landet så lenge ikke den andre forelder samtykker.

Hvilket han selvfølgelig ikke gjør.

Alternativt da er det jo å rømme, leve i skjul osv...

@anonym bruker:

Det er ikke så viktig for meg å få han stemplet psykopat, men de som vet hva jeg snakker om vet også hva det vil si.

Derfor ordvalget. Jeg skyr normalt sett ordet som pesten, nettopp fordi at det er et "stygt" ord. Og selvfølgelig er det ikke min intensjon å skape en merkelapp på han,da vil jeg jo være like ille! Men. Det er skremmende hvor mange som IKKE har denne kunnskapen!Spesielt da mennesker som gjør avgjørelser for våre liv...

Jeg grøsser av tanken!

Og selvfølgelig tar jeg ikke igjen med samme mynt,ved å baksnakke han til barna tilbake..

Jeg har riktignok pratet med dem om at sånt gjør man ikke, og at de ikke behøver å tro på alt som blir sagt. Lurer de på noe de har fått høre,så må de komme og spørre meg,har jeg sagt. Samtidig også vist dem at jeg ikke bryr meg, og at ikke de heller behøver å bry seg om det.

Igjen, takk for mange gode svar!

[sequin]

Det beste er at det ikke er du eller ham som tar oppgaven om å "fortelle" eller manipulere, jeg tror nok barn som står i en slik situasjon har bruk for en nøytral tredjepart å snakke med.

Jeg savnet hvertfall det da jeg sto midt i mellom mine foreldre på den måten.

[Gjest anonym]

Jeg har en far som er psykopat og alt dette kjenner jeg igjen. Jeg er bare 15 år og meg og to av mine søsken kuttet kontakten for ca 3-4 år siden nå. Min mor er blitt preget av deres ekteskap som varte i over 20 år. Hun var bare sammen med ham for barnas skyld, selv om det bare gjorde det verre. Da hun endelig tok ut skilsmisse ble det, akkurat som du skrev, snakket stygt om henne, han prøvde å manipulere, skulle ha konstant kontroll og kunne være voldelig. Han var ødelagt ting hos alle sine 5 barn, to av de har han forsatt kontakt med. Han mente at den eneste som hadde feil var mamma, alle andre enn han. Jeg skjønner veldig godt at du er redd for at barna dine skal gå fra deg, men de er totalt manipulert. Mitt beste råd til deg er og komme deg så langt vekk fra han som du kan. Det hjalp meg når jeg gjorde det.

Og til de som syns at psykopat er et for sterkt ord? Jeg kjenner meg igjen her og syns det er utrolig respektløst og si slike ting når dere virkelig ikke kan forestille dere hvordan det er. Hvis dere ikke har opplevd noe lignende så ikke si ting dere ikke vet noe om.

-Håper alt ordner seg:)

[Gjest Gjest]

Syns også det er ok å kalle en spade for en spade,

Det er estimert at 3 - 5% av befolkningen er psykopater. Det er viktig og nyttig at psykopatens ofre forteller om sine erfaringer (og problemer). Det er selvsagt vanskelig å gi råd og hjelp i et nettforum, men det kan nå likevel være lærerikt å dele sine erfaringer.

[Gjest mamai (mormor)]

Hei!

Kaster meg inn her i et desperat forsøk på å få noen råd...

For et halvt år siden gikk jeg fra et 15 år langt ekteskap med en mann som er psykopat.

Vi har fire barn mellom 8 og 18 år.

Det tok meg flere år å komme til det punktet hvor jeg greide å gå. Var totalt psykisk nedbrutt.

Men det er en laaaang annen historie.

Med en gang bruddet var et faktum,begynte en hard kamp om tilværelsen.

Kamp om barna, om økonomien osv.

Alt skulle gjøres så vanskelig som mulig for meg, og barna ble jevnlig informert om hvor forferdelig mamman deres var..

Det ble i starten spilt mye på sympati, og samtidig nedsverting av meg.

Dette har resultert i at mine to eldste barn ikke vil ha noen kontakt med meg.

De blir jevnlig hjernevasket og manipulert.

De to yngste barna flyttet ut av vår felles bolig med meg.

Nå har han imidlertid begynt å snøre nettet rundt dem også.

Spesielt gutten på 12.

Han har plutselig fått all den oppmerksomheten han så sårt har savnet i hele sitt liv, og blir dyrket, kjøpt og manipulert til å gå i mot meg,bryte avtaler med meg, og å melde til sin far hver eneste ting jeg sier...

Samtidig har jeg nå fått vite at det snakkes mye dritt bak min rygg.

Han bruker altså ungene i en kamp mot meg, og som i et ledd i hans løfte om å knuse meg.

Nå står kampen om barna på hans agenda, og han gjør alt han kan for å vinne. Barnas ve og vel er ikke like viktig. Vi skal i retten om samværet, ungene er midlertidig dømt til å bo hos meg. dvs jeg bestemmer hvor mye samvær de skal ha med sin far. Men når vi bor så nærme hverandre,griper han inn daglig for å hente inn gutten.

Jeg vet at dette kun går en vei om jeg ikke tar tak og gjør noe..Selv om jeg aldri så mye har retten på min side inntil videre..

Men hvordan gjør jeg? Hvordan kan jeg fortelle dem om hvorfor det er feil?

Og hvordan kan jeg noengang få igjen kontakten med de eldste?

Er det noen som har noen tips og råd?

Jeg vil ikke miste barna mine!!

[Gjest Mamai]

Syns også det er ok å kalle en spade for en spade,

Det er estimert at 3 - 5% av befolkningen er psykopater. Det er viktig og nyttig at psykopatens ofre forteller om sine erfaringer (og problemer). Det er selvsagt vanskelig å gi råd og hjelp i et nettforum, men det kan nå likevel være lærerikt å dele sine erfaringer.

Kjære sterke foreldre.

Vis barna dine at du ikke er den som er opptatt av å "kjøpe" eller "eie" andre mennesker. Det er det dette handler om. Noen vil knytte til seg andre mennesker for siden å kunne bestemme og dominere akkurat som det passer for dem. De starter sin karriere tidlig i livet. Har jobbet mange år i skolen,og det mest skremmende er at det blir flere og flere som tror de kan "herse" med andre. Slike mennesker er helt AVHENGIGE av å ha noen å dominere og krenke for å holde seg "friske". De har en hjerne som ikke funker ellers. Dessverre er det mange som får barn med disse "sjarmerende" manipulatørene.Har selv en datter som falt for en, som nå er ute,men opplever et "sykt" press mot sønnen på 4 som kjøpes med "gaver" og "lekeland").Finn måter å behold din egen selvrespekt på. Bli bevisst på og styrk dine egne gode holdninger. Skriv ned dine tanker og refleksjoner .Snakk med barna om livsverdier. Hva er viktigst av å få "ting" eller av å bli sett som mennesker? Kan noen "eie" deg,kan du "eie" andre? etc. Bern trenger ikke være voksne for å reflektere over slike spørsmål... Ønsker dere lykke til videre i frihetskampen om å få et godt og verdig liv.

[Gjest _La Femme]

Hvordan vet du at han faktisk er _psykopat_?

Det ordet blir slengt rundt alt for mye i dag.

[Gjest Exit]

Lillevill er inne på den beste løsningen.

Ofte er det bare persontyper som kolliderer med hverandre etter sterk eksponering for stress. 4 barn krever mye.

Din mann føler det sikkert akkurat som deg. Kommunikasjon er nøkkelen. Men har 1 part låst seg så er det lite håp.

En rettsak bør man unngå. De som vinner på den er advokatene.

Det er svært usannsynlig at denne personen er psykopat. Ingenti g av det du har skrevet tyder på noe annet enn sterk vilje til å ha samvær med egne barn.

La ting roe seg før dere kriger. Jeg tror ikke krigen er fruktbar for noen. Og absolutt ikke for barna uansett utfall.

[AnonymBruker]

Tråden er fra september 2011

Anonym poster: 1a419a75eb09419cc69af726f6d40052

[Gjest EasyRider]

Problemstillingen er like aktuell for andre.