Kan han virkelig gjøre dette ?

[Gjest Skuffet!!]

Kan barnets far etter mange år (uten å bry seg) pluttselig kreve omsorgen for barnet ???

Jeg er skikkelig sint!!! Har prøvd og sammarbeide i med han i mange år, men han har ikke vist intresse for barne i det hele tatt! Å nå, etter manger år skal han pluttselig bry seg, og kjøre sak imot meg ??

Jeg er SÅÅ sint

[Gjest gjest1]

Omsorgen, nei. Samvær ja. Hvor gammelt er barnet og når /hvordan har evt møter mellom far og barn vert?

Min eks mistet alle rettigheter når barnet vår 11år og må pent vente til barnet vil selv.

[Sophie-Ann]

Han har lov til å prøve seg, men kommer nok ikke så langt når det kommer frem at han ikke har gjort noe for å holde kontakten tidligere. Han kommer nok til å få samvær, helt sikkert 1 dag i uken og annenhver helg. Men omsorgen får han ikke.

[Gjest TS]

Han har nettopp begynt med annen vær helg.. Men har tiligere ikke stillt opp. Selv om vi har årnet avtaler flere ganger tiligere, som da bare har blitt brutt fra hans siden!

Jeg er så sjokkert at et menneske kan synke så dypt!! nå som vi hadde alt årnet å var endelig enige så gjør han dette her!! Eneste han vil er å knekke meg, å det skal han ikke få!!!

[Jannu]

Han kan jo kjøre sak, men som Sophie-Ann sier så kommer han nok ikke langt med det så lenge han ikke har tatt initiativ selv før.

Samvær er jo aktuelt, men der kommer det jo an på barnets alder. Er det et stort barn (over 12 år) så skal det jo legges mye vekt på hva barnet selv ønsker også.

[xinnia]

Dessverre- ja han kan kreve og han kan prøve seg, mest sannynlig så er det som du sier, kun for å knekke deg.

Og da vil dette bare være tomme trusler.

Skriv ned alt som skjer mellom dere og barnet, ikke la han stresse deg-

Dere må inntil tvungen mekling først for å få meklingsattest. Så skal det prøves å forhandles via advokater til ett forlik mellom dere. Det kan ta litt tid før det kommer til retten.

IKKE la han knekke deg!! Forhold deg så rolig du kan over for han og barn-- trenger du noen å skrike til så ring en venninne eller gå ut i skogen.

Been there done that.. Dette klarer du..

[Gjest Gjest]

Som de andre sier har han lov til å prøve seg.

Du sier ingenting om hvor gammelt barnet er. Barnet skal kunne høres fra det er 7 år. Men barn med lite kontakt med den ene forelderen vil skjeldent flytte.

Nærmiljøet med venner/barnehage/skole/fritidsaktiviteter betyr veldig mye. Om barnet ikke har sterke meninger og du fostrer barnet på en akseptabel måte er det lite (ingenting?) som tyder på at faren skal vinne fram.

Eneste argumentet han sitter igjen med er om du nekter barnet samvær, noe du tydligvis ikke gjør.

Kort sagt; jeg kan ikke se at du eller barnet har noe å frykte.

[Gjest Mysticgirl]

Ja barnefaren til to av mine kjørte sak mot meg etter 7 år!!

Slapp av , han får aldri omsorgen, han gjør det for å knekke deg. Been there, done that.

Ta det helt med ro

Det verste du kan gjøre er å sverte han i retten. Forhold deg kun til fakta og la han ta seg av drittsnakken. Det taper han nemlig svært mye på.

[Sulosi]

Meg som var gjest1, posta fra mobilen så derfor jeg ikke var innlogget.

Mitt barn ble hørt som 11 åring og det ble derfor ingen samvær på far. Er barna modne for alderen blir det tatt i betraktning selv om barnet ikke er over 12 år. Barn over 7 har rett til å uttale seg. Hvorfor han gjør dette mot deg aner jeg ikke, noen har behov for å herske over mor, andre skal bevise noe for familie/venner ang deres evner som far.

Uansett så kommer han ikke langt med å kreve så mye når han har vert ustabil tidligere. Senk skuldrene og ta ting som det kommer. Anbefaler at du holder deg til ren fakta når dere er i mekling så får du lettere gehør hos mekler.

[Gjest en mann]

Kan barnets far etter mange år (uten å bry seg) pluttselig kreve omsorgen for barnet ???

Jeg er skikkelig sint!!! Har prøvd og sammarbeide i med han i mange år, men han har ikke vist intresse for barne i det hele tatt! Å nå, etter manger år skal han pluttselig bry seg, og kjøre sak imot meg ??

Jeg er SÅÅ sint

Hvorfor reagere slik som du gjør?

Har du ergret deg over BF i lang tid, noe som har gått over til det som kalles bitterhet for det som har vært tidligere?

Regner med han har foreldreansvar og kan da kreve samvær etter barnelovens § 42 på vegne av barnet han har foreldreansvar for og § 43 seg selv.

Det er flere paragrafer han kan reise sak for. Som du ser under er det flere muligheter men regner med det er § 42 og § 43.

BF har ganske sterk mulighet til å få ”vanlig samvær” som det heter. Dvs 1 dag hver uke og annen hver helg, noe som vil utgjøre 8-10 dager i mnd.

Personlig synes jeg ikke dette er noe du bør ergre deg for da det sannsynligvis vil gå veldig bra i de fleste tilfelle.

Mange mødre ville være glade om BF etter noen år fraværende ville oppta kontakten med sine barn.

Så legg det gamle dere har kranglet om bak de bidra til samvær noe du plikter etter § 42 i barneloven (Du trenger ikke si at BF ikke har gjort for det vet vi, det er ingen unnskyldning).

Så første skritt om dere ikke blir enige om avtale uten hjelp er at det blir mekling. Møter for eksempel ikke du til meklingen vi BF få meklingsattest som han tar med seg til rettsystemet.

Regner med du får brev fra hans advokat at du er stevnet for retten når den tid kommer.

Har jeg vært den som ikke fikk samvær uansett årsak og var ”normalfungerende” hadde jeg etter evt. negativ mekling ikke nølt med rettssak om vanlig samvær. Dette får alle normalfungerende fedre med foreldreansvar. Dette for å slippe en krangel om samvær som er klinkende klar.

Hva du legger i ordet omsorg vet jeg ikke helt, men det er ikke sikkert du/ dere har ord og begreper der de skal være.

Det er alltid lurt å lære seg hva som menes pr.definisjon ang.omsorg og andre brukte ord og utrykk.

Mener du omsorg og burde sagt bosted? Ja da blir det helt feil.

Kan ikke se ordet omsorg er brukt en enste gang i barnelova.

Men dere har begge foreldre har forstringsplikt, og skal bidra til at barnet har kontakt med begge foreldre. Det at BF har bidratt med dette tidligere eller ikke hindrer han ikke å komme inn senere slik som nå.

Så spør deg TS hvilken hjemmel har du til å nekte samvær?

Videre hvorfor vil du nekte BF samvær?

Tenk over dette og om du klarer være klarsynt om din oppagave som forelder så ser du at det ikke er noen grunn om BF er ”normal” og tidligere har utelatt samvær.

Synes ikke du skal synke ned på et nivå der du står på ditt og nekter samvær.

Som foreldre skal du bidra for barnet og ikke for deg selv her opp mor far. Du må legge dine følelser ang. BF til siden.

http://lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002, etter res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003, etter res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 35a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

§ 42. Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Endra med lover 3 mars 1989 nr. 8 (ikr. 1 mai 1989, men slik at endringa i andre leden ikkje gjeld for barn fødd før 1 mai 1989), 25 sep 1992 nr. 106, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 44 (ikr. 1 apr 2004 etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

[Gjest TS]

Selvfølgelig er jeg sint!! det har jeg all rett til.

Jeg og BF har akkurat blitt enig om hvordan vi skal gjøre det.. Så går han til advokat og påstår at han er "bekymret" for barnet! Hvordan kan du bli bekymret av og ikke vært inn i bilde ?? hadde han brydd seg om h*n, så hadde jeg skjønnt det, men ikke etter så mange år..

Barnet er ikke gammelt nåkk til og fortelle hvor h*n vil være..

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du være sint, men det får du ta ut her inne. I retten har du alt å tjene på å være rolig og saklig.

Ikke vis sinne

Ikke svartmal far

Fortell hvordan samværet har vært, hvilke avtaler dere har hatt. Fortell om når og hvordan avtalene er blitt brutt fra barnefars side.

Dokumenter at du har vært imøtekommende overfor far ved å redegjøre for samværet dere nylig er blitt enige om.

Dette går bra.

[Gjest en mann]

Selvfølgelig er jeg sint!! det har jeg all rett til.

Jeg og BF har akkurat blitt enig om hvordan vi skal gjøre det.. Så går han til advokat og påstår at han er "bekymret" for barnet! Hvordan kan du bli bekymret av og ikke vært inn i bilde ?? hadde han brydd seg om h*n, så hadde jeg skjønnt det, men ikke etter så mange år..

Barnet er ikke gammelt nåkk til og fortelle hvor h*n vil være..

Hei igjen.

Kan ikke se du har sagt hva far ønsker etter siste innlegget mitt.

Ønsker far samvær eller bosted på barnet?

[Gjest TS]

Tusen takk til alle for støttende ord Føler meg mye sterkere nå =)

Jeg gleder meg virkelig til og knuse han.. Hadde det vært til barnets beste, så hadde jeg skjønnt han..men det gjør jeg dessverre ikke!! Jeg vil selvfølgelig at barnet skal ha samvær med far, det er jo det jeg har kjempet for i så mange år..Derfor er jeg sint og såra når han må lyge og årne ett hellvette bare for å prøve å vise at han er best..

Å jeg håper selvfølgelig at vi kommer til en årndning der han kan ha barnet annen vær helg/1 dag i uka! Men synes han har synket så lavt når han må gjøre dette da vi akkurat har blitt enig og skrevet under på samværspappirer..

Mann: Han ønsker at barnet skal bo til han

[Sophie-Ann]

Det er en lang prosess å gå til sak i barnefordelingssaker. Rettsystemet vårt gjør det de kan for å unngå at saken havner til hovedforandling (rettsak). Det første som skjer er at far må kalle inn til mekling på en FV kontor. Her bør du møte ellers kan det bli negativt for deg. Hør på hva far har å si, og se om dere klarer å bli enige.

Hvis ikke, har far nå fått en meklingsattest som han må ha for å kunne stevne deg og gå til sak. Du vil motta stevningen fra hans advokat hvor vedkommende kaller inn til et møte mellom partene for å se om dere klarer å bli enige. Hvis ikke dette fører frem får du etterhvert et brev fra tingretten hvor du blir innkalt til noe som heter rettsmekling. Da møter dere med advokatene deres og dere vil bli presentert for den sakkyndige. Det blir da avtalt at den sakkyndige tar kontakt med partene for samtaler.

Hvis barnet er over 7 år, vil den sakkyndige snakke med barnet alene.

Når dette er gjennomført, vil retten kalle inn til et nytt møte hvor den sakkyndige legger frem hva h*n mener om saken. Deretter vil retten forklare hva den mener er best i denne saken. Man kan da bli enige og inngå noe som heter et rettsforlik, da bærer man saksomkostningene selv og man får istand en skriftlig avtale.

Hvis man nå ikke er blitt enige, går det til hovedforhandlig. Dette er en skikkelig skittentøys vask hvor ALT blir snudd og vridd på. Det er utrolig konfliktskapened, så BEGGE PARTER plikter å bli enige før det går til hovedforhandling. Så her må man svelge kameler og bli enige for barnets skyld.

Vel, dette er i korte trekk hva som skjer, det er snakk om flere mnd før det eventuelt blir hovedforhandling. Ta en dag av gangen, dette ordner seg! Lykke til

[Sophie-Ann]

Tusen takk til alle for støttende ord Føler meg mye sterkere nå =)

Jeg gleder meg virkelig til og knuse han.. Hadde det vært til barnets beste, så hadde jeg skjønnt han..men det gjør jeg dessverre ikke!! Jeg vil selvfølgelig at barnet skal ha samvær med far, det er jo det jeg har kjempet for i så mange år..Derfor er jeg sint og såra når han må lyge og årne ett hellvette bare for å prøve å vise at han er best..

Å jeg håper selvfølgelig at vi kommer til en årndning der han kan ha barnet annen vær helg/1 dag i uka! Men synes han har synket så lavt når han må gjøre dette da vi akkurat har blitt enig og skrevet under på samværspappirer..

Mann: Han ønsker at barnet skal bo til han

Denne må du bare legge av deg med en enste gang!!!! Jeg forstår følesen din, men her må begge parter ta seg sammen for barnets skyld!!!

[AnonymBruker]

Hvorfor reagere slik som du gjør?

Har du ergret deg over BF i lang tid, noe som har gått over til det som kalles bitterhet for det som har vært tidligere?

Regner med han har foreldreansvar og kan da kreve samvær etter barnelovens § 42 på vegne av barnet han har foreldreansvar for og § 43 seg selv.

Det er flere paragrafer han kan reise sak for. Som du ser under er det flere muligheter men regner med det er § 42 og § 43.

BF har ganske sterk mulighet til å få ”vanlig samvær” som det heter. Dvs 1 dag hver uke og annen hver helg, noe som vil utgjøre 8-10 dager i mnd.

Personlig synes jeg ikke dette er noe du bør ergre deg for da det sannsynligvis vil gå veldig bra i de fleste tilfelle.

Mange mødre ville være glade om BF etter noen år fraværende ville oppta kontakten med sine barn.

Så legg det gamle dere har kranglet om bak de bidra til samvær noe du plikter etter § 42 i barneloven (Du trenger ikke si at BF ikke har gjort for det vet vi, det er ingen unnskyldning).

Så første skritt om dere ikke blir enige om avtale uten hjelp er at det blir mekling. Møter for eksempel ikke du til meklingen vi BF få meklingsattest som han tar med seg til rettsystemet.

Regner med du får brev fra hans advokat at du er stevnet for retten når den tid kommer.

Har jeg vært den som ikke fikk samvær uansett årsak og var ”normalfungerende” hadde jeg etter evt. negativ mekling ikke nølt med rettssak om vanlig samvær. Dette får alle normalfungerende fedre med foreldreansvar. Dette for å slippe en krangel om samvær som er klinkende klar.

Hva du legger i ordet omsorg vet jeg ikke helt, men det er ikke sikkert du/ dere har ord og begreper der de skal være.

Det er alltid lurt å lære seg hva som menes pr.definisjon ang.omsorg og andre brukte ord og utrykk.

Mener du omsorg og burde sagt bosted? Ja da blir det helt feil.

Kan ikke se ordet omsorg er brukt en enste gang i barnelova.

Men dere har begge foreldre har forstringsplikt, og skal bidra til at barnet har kontakt med begge foreldre. Det at BF har bidratt med dette tidligere eller ikke hindrer han ikke å komme inn senere slik som nå.

Så spør deg TS hvilken hjemmel har du til å nekte samvær?

Videre hvorfor vil du nekte BF samvær?

Tenk over dette og om du klarer være klarsynt om din oppagave som forelder så ser du at det ikke er noen grunn om BF er ”normal” og tidligere har utelatt samvær.

Synes ikke du skal synke ned på et nivå der du står på ditt og nekter samvær.

Som foreldre skal du bidra for barnet og ikke for deg selv her opp mor far. Du må legge dine følelser ang. BF til siden.

http://lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Endra med lover 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002, etter res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003, etter res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 35a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

§ 42. Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Endra med lover 3 mars 1989 nr. 8 (ikr. 1 mai 1989, men slik at endringa i andre leden ikkje gjeld for barn fødd før 1 mai 1989), 25 sep 1992 nr. 106, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 44 (ikr. 1 apr 2004 etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, tidlegare § 44 a (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (første og andre leden ikr. 7 apr 2006, tredje ledd ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392), 9 apr 2010 nr. 13 (ikr. 1 juli 2010, etter res. 9 apr 2010 nr. 500).

Hvordan er det mulig å svare så mye svada når TS har gjort klart i sine innlegg hva hele saken handler om?

Ta til deg at det også finnes drittsekker av fedre.

[Gjest TS]

Mente selvfølgelig ikke og kunuse..

Men jeg gleder meg til han får bort det selvgode tryne sitt og håper han skjønner at dette ikke er til det beste! Å jeg vil som sagt at han skal ha samvær..

[Gjest Gjest]

Hvordan er det mulig å svare så mye svada når TS har gjort klart i sine innlegg hva hele saken handler om?

Ta til deg at det også finnes drittsekker av fedre.

Hvis du leser nøye vil du se at det kan være snakk om misforståelser. Det kommer frem på slutten i tråden der Ts skriver at BF ønsker barnet skal bo hos han. Dette var ikke kommet fram før det svaret jeg skrev som du refferer til.

Hva er omsorg for et barn - det er like mye samværsforelder som har omsorg som bostedsforelder.

Tror du bør roe denne "tonen" om svada noe.

[Gjest en mann]

Mente selvfølgelig ikke og kunuse..

Men jeg gleder meg til han får bort det selvgode tryne sitt og håper han skjønner at dette ikke er til det beste! Å jeg vil som sagt at han skal ha samvær..

Hei igjen.

Ser nå at du har fått tydelig fram at du vil barnet skal bo hos deg og at far skal ha samvær.

Du vil nok mest sansynlig få samvær for barna i en rettsak, det er spesielle grunner hvis barna blir flytte fra deg til far når det er slik du forteller.

Det er skjennerellt skjelden den andre forelder får bosted på barn når det har bodd hos den andre. Da må det være grunner som tilsier den andre er bedre skikket/barn ikke blitt behandlet som de skulle, og det er lite trolig i ditt tilfelle da BF ikke har vært tilstede.

Ordet omsorg betyr vel at begge foreldre har omsorg for barna uansett hvem barnet for hos. Det var dette som var utgangspunktet for tråden da TS skev hun var engstelig for at far skulle få omsorg for barna.

Hva er omsorg. Omsorg blir ofte forbundet med den omsorgen man opplever i nær relasjon til familie og venner. Det å vise en annen at en bryr seg om en, at en har medfølelse og stiller opp for en. Denne form for omsorg er bedre kjent som privat omsorg. Privat omsorg oppstår spontant og er uformell, intim og personorientert. Ut fra dette kan far komme inn og være en omsorgsperson selv om han har vært fraværnde tidligere.

Det finnes også en annen form for omsorg som er betegnelsen på den omsorgen vi finner i institusjoner, nemlig den offentlige omsorgen.

Offentlig omsorg er utført i forhold til regler, den er mer distansert og oppgaveorientert enn den private omsorgen. Siden barnehagen er en institusjon spør man seg hvordan man skal yte god omsorg uten at den blir for distansert og oppgaveorientert.