Nattskrekk

[AnonymBruker]

Hei!

Er det noen som har erfaringer de vil dele med meg ang. såkalt nattskrekk/terror? Setter veldig stor pris på det da vi her sliter med dette ofte. Hs sa at det var vanlig i denne alderen, men at det kanskje skjedde litt i overkant ofte. Og jeg er derfor bekymret.

Litt om oss: Fast leggetid kl. 19, sosial, blid og oppegående gutt, ingen nye "omveltninger" i hverdagen, våkner en gang mellom ca. 23 og 01, høylytt klaging/gråt, noen ganger kan man roe han ned med å stryke litt og snakke rolig, andre ganger blir han helt fra seg, dytter oss vekk, sier: "gå vekk, mamma/pappa", "ikke rør meg" og "nei". Noen ganger må vi ta han med ut i stua, sette på litt lys og snakke rolig til han, da roer han seg og sovner etterpå.

Dette er slitsomt, men det er ikke derfor jeg spør. Jeg er bekymret for at det er noe galt... Dette har pågått i flere mndr, i snitt ca. 4 av 7 netter.

Råd og tips mottas med stor takk!

[Gjest en mor]

Hei!

Er det noen som har erfaringer de vil dele med meg ang. såkalt nattskrekk/terror? Setter veldig stor pris på det da vi her sliter med dette ofte. Hs sa at det var vanlig i denne alderen, men at det kanskje skjedde litt i overkant ofte. Og jeg er derfor bekymret.

Litt om oss: Fast leggetid kl. 19, sosial, blid og oppegående gutt, ingen nye "omveltninger" i hverdagen, våkner en gang mellom ca. 23 og 01, høylytt klaging/gråt, noen ganger kan man roe han ned med å stryke litt og snakke rolig, andre ganger blir han helt fra seg, dytter oss vekk, sier: "gå vekk, mamma/pappa", "ikke rør meg" og "nei". Noen ganger må vi ta han med ut i stua, sette på litt lys og snakke rolig til han, da roer han seg og sovner etterpå.

Dette er slitsomt, men det er ikke derfor jeg spør. Jeg er bekymret for at det er noe galt... Dette har pågått i flere mndr, i snitt ca. 4 av 7 netter.

Råd og tips mottas med stor takk!

Ja, jeg kjenner godt til det av egen erfaring. Men har ikke noen spesielle råd og tips, vi måtte bare ta det som det kom.

Min datter holdt på lenge, vi hørte henne skrike og da var det bare å fly inn til henne før hun kastet opp. Det var nesten hver kveld, så måtte vi være der til hun roet seg. Senere ble også natteskrekken kombinert med søvngjengeri, ungen skalv og hakket tenner, det var ikke mulig å få kontakt med henne. Vi førte henne tilbake til sengen, strøk henne fast over ryggen i et fast mønster, så roet hun seg, gjespet og sov videre. Dette holdt på i flere år hos oss, men hyppigheten avtok heldigvis.

Noen barn blir rammet av det, det er ikke farlig men ubehagelig for barn og for foreldrene. Når de er små så klarer de ikke å fortelle hva de har drømt heller, det gjorde forresten ikke min datter da hun ble større heller for hun gikk jo i søvne og gråt og da husket hun sjelden noe. Hun bar ikke noe preg av det på dagen, og har heller ingen ubehagelige minner fra det i etterkant.

[pandabjørn]

Dette kjenner jeg godt til. Nattskrekk begynte hos oss da gutten var litt over to år. Han har det i perioder, og så er er det helt slut en stund. Vi merker at dersom vi tar en ekstra snakk ved sengekanten (han er nå 3 år),og snakker om dagen og sånn, så skjer nattskrekk sjelden/aldri. "Er det noe du vil snakke om" " er det noe du tenker på" osv. Nattskrekk hos oss skjer altså de dagene han har noe i hodet som han ikke har fått bearbeidet. Vi har like rutiner som dere hva legging gjelder.

Han husker ikke hendelsen dagen etterpå, og han er heller ikke våken når det skjer. Man skal ikke vekke barna, men heller prøve å roe de. Når vi har hatt anfall på gang, så prøver vi å være litt raske inn på rommet, og så si en setning gjentakende, mens vi stryker på ryggen "mamma er her, dette går bra bra" eller "alt er bra alt er bra" osv. Det roer ihvertfall vår gutt ned øyeblikkelig.

Nattskrekk kan være skikkelig skremmende for de voksne, men etterhvert lager man seg noen teknikker.

Håper dette var til hjelp, lykke til!

[la_luz]

Hei,

Vi har hatt det i perioder. Det er grusomt. Har jo en søvnbok av Karin Naphaug. Der står det at man ikke skal ta på eller vekke barnet så langt det er mulig. Vi sluttet og ta på og da blir øktene kortere.

HAr også hørt at dersom man vekker er det større sjangse for å få et anfall til i løpet av natten.

Når vi sist hadde en slik periode roet han seg ved å høre litt på barnesanger fra spiller (synging fungerte ikke)

Lykke til, jeg syns det er grusomt når det står på.

[Gjest otrivin]

det høres sikkert brutalt ut, men jeg var sånn når jeg var liten og siden mamma og de lot meg stå opp igjen hver gang så har jeg FORTSATT problemer med å legge meg (og jeg er 18, haha). men det var skikkelig ille når jeg var mindre, så jeg kunne egentlig ønske de hadde bare latt meg ligge og grenet fra meg til jeg sovnet så hadde mye vært unngått.