Aldri blitt straffet.

[AnonymBruker]

I alle år har jeg fått høre av omtrent alle vennene mine at jeg er bortskjemt, og at foreldrene mine har vært alt for snill. Vi har diskutert dette, og jeg mener selvfølgelig at foreldrene mine var gode foreldre og at jeg ikke er bortskjemt. Jeg vet ikke hva som er normalt, men er det så unormalt at foreldre ikke straffer for hver bidige ting? Jeg begynner å bli litt lei av at vennene mine pirker på min oppdragelse. Jeg er jo en ålreit person i dag.

Da jeg var barn, gjorde jeg selvfølgelig ting som jeg ikke burde, men det ble aldri noe konsekvenser. Som tenåring hadde jeg ikke noe særlig regler å forholde meg til eller innetider, og om jeg kranglet med foreldrene mine snakket jeg til dem akkurat som det passet meg. I følge mine venner skal man ikke kunne gjøre det.

Jeg er når ung voksen, og når jeg ser tilbake på barndommen min skjønner jeg at jeg var en liten drittunge, men jeg har aldri som jeg kan husket blitt straffet for noe. Ingen husarrest, ingen time-out eller hva det nå skulle være. Er dette rart? Vennene mine sier at de ikke kan skjønne hvordan jeg har blitt en ansvarlig voksen, men det har jeg altså blitt. Er det så utenkelig at et barn kan vokse opp til å bli en anstendig person uten at foreldrene skal være så himla streng?

[AnonymBruker]

Noen klarer å bli skikkelige folk uten å få en god oppdragelse hjemmefra, andre sklir ut og får problemer med å forholde seg til resten av verden.

Men jeg lurer nå mest på hva som gjør at vennene dine pirker på oppdragelsen din hvis du er en så ok person nå? Mine venner har aldri kommentert min oppdragelse dersom ikke jeg selv har nevnt den først. Det er jo ikke noe man drar fram uten grunn?

Og når du antyder at foreldre ikke trenger å være så "himla strenge" så virker det jo som om det er en og annen ting du ikke har skjønt. Man trenger ikke være "himla strenge", men å lære barna forskjell på rett og galt, at ting man gjør får konsekvenser og at man skal oppføre seg greit mot andre (inkludet sine foreldre) er faktisk ganske normalt og en anbefalt ting å gjøre. Det er en lang vei fra slappe foreldre som ikke tar tak i drittungenes (ditt ord) oppførsel til "himla strenge" foreldre. De fleste velger en middelvei.

Maja

[AnonymBruker]

Jo de syns jeg er en grei person. Vi har kjent hverandre siden vi var barn, så det at mine foreldre aldri har vært streng er noe de har fått med seg. Når jeg sier at de pirker, mener jeg at de sier ting som "det hadde jeg aldri fått lov til å si til min mor", "du er bortskjemt" og "du har alltid hatt det så lett" osv. Det er jo ikke slem da, men jeg tror at de blir kanskje litt småsjalu når vi prater om barndom og dette temaet kommer opp. Det burde vel egentlig ikke være et tema, men det er jo de som alltid nevner det. De små erter meg litt og kaller med for lille prinsesse hvis det er ting jeg ikke er så flink til fordi jeg aldri hadde noe særlig plikter hjemme. Da mener jeg rydde og lage mat og sånn.

[AnonymBruker]

Min barndom og ungdomstid var sånn som din, jeg kan ikke huske at jeg ble straffet eller mistet privilegier, men jeg hadde plikter da. Og vi er tre søsken som alle har skikket oss bra. På en eller annen måte har de klart å oppdra oss, hadde det vært behov så hadde nok mine foreldre tatt grep.

Jeg ser heller ikke behovet for å bruke straff i oppdragelsen av mine barn, men håper jeg skal oppdra ansvarlige mennesker for det ved å bruke andre metoder. Det finnes en mellomting mellom å gi f... i barna og å straffe de.