Kur mot utroskap?

[Gjest Indianlady]

Hva andre velger å gjøre er opp til dem, men jeg hadde aldri akseptert utroskap vare seg i fylla eller langvarig. Kjenner meg selv så pass godt at jeg ikke hadde klart å tilgi noe slikt. For jeg vet at det hadde vært lengre vondt med å beholde han enn å begynne på nytt.

Ingen mann er verdt er slik smerte

Bingo og helt enig

[lenny]

når en partner er notorisk utro,må man enten bestemme seg for å droppe partneren......

eller man må godta sidesprang(ville aldri jeg gjort)

[Gjest Anonymous]

Jeg har tilgitt min kjære for utroskap jeg. Og det var av den verste sorten (om det er noe som er det). Stod utenfor døra til leiligheten og banket på, gråt og ropte. Han ville ikke lukke opp. Hørte at det var noen der inne. Var helt knust. Bestemte meg for å dra. Da kom ei halvt påkledd jente og lukket opp. Og hun påstod å være kjærsten hans. Dette var bare en av episodene. Det var da jeg fikk bekreftet mine mistanken. Det hadde vart i ni måneder. Ni måneder med så mye løgn og bedrag. Trodde jeg aldri skulle komme meg igjen. Men det har jeg gjort. Likevel anbefaler jeg det overhodet ikke. Føler deg aldri trygg igjen. Tolker de minste lille ting for tegn om at det kanskje skjer igjen. Fy faen så jævli det er. Likevel er jeg hektet på denne mannen og klarer meg ikke uten. Så jeg er dømt til et liv som jeg aldri blir fornøyd med. Det var min historie.

Ikke prøv å finn en kur. Om han så blir frisk, vil du aldri klare å stole på han igjen.

[Gjest Anonymous]

<<<man kan ikke si at man ikke godtar utroskap før man står midt oppi situasjonen selv.Min mann var utro mot meg for 5 år siden.noe som jeg fant utrolig sårende' date='så klart. Det tok meg veeeldig lang tid å komme gjennom det,men har valgt å gifte meg med han,og i dag stoler jeg på han 100%.Han fikk grei beskjed da vi valgte å fortsette forholdet,at en gang til så er det bye bye.[/quote']

Hvordan er du så sikker på at denne mannen ikke fremdeles er utro mot deg, men kanskje har blitt flinkere til å skjule det??

[Jellyfish]

D er forskjell på utroskap også da: ei elskerinne tolerer ikke jeg.

Men hadde gitt fanden i ett billig knall i fylla.

Enig med deg jeg! Men jeg ville forvente at det var gjensidig... Tror neppe jeg kommer til å finne en mann som er enig med meg på det området, så da er det vel greit at jeg er for tiden er singel?

[Gjest GreenSky]

Enig med deg jeg! Men jeg ville forvente at det var gjensidig... Tror neppe jeg kommer til å finne en mann som er enig med meg på det området, så da er det vel greit at jeg er for tiden er singel?

Tja, i teorien er jeg enig. Men hva om fyren tenker at hey, han slapp jo unna med dette, hvorfor ikke gjøre det igjen? Og at grensene blir litt videre. Ikke helt bra, det.

[Gjest Joanna]

Her slipper ingen unna med hverken et billig knall i fylla eller noe som helst annet som kan ligne.

[Gjest Anonymous]

Dere kan takke dere selv, hvis dere velger å stole på et menneske som har vært utro mot dere i lang tid!

Jeg visste ikke at det var mulig å være så naiv!

[*perfecta*]

Dere kan takke dere selv, hvis dere velger å stole på et menneske som har vært utro mot dere i lang tid!

Jeg visste ikke at det var mulig å være så naiv!

:enig_animasjon:

[Chantique]

Hva jeg ville gjort kan jeg ikke svare på før jeg står midt oppe i situasjonen.

Om jeg hadde fått beskjed om at "jeg har vært utro", det er ditt problem, værsågod og takl det, da hadde det ikke vært noen bønn, men på hue og rævva ut av livet mitt.

Det som hadde vært temmelig vesentlig for meg, hadde vært om dette var en stor bommert som ikke betydde noen verdens ting, eller om det var følelser inne i bildet.

Om han hadde klart å overbevise meg om at han angrer, at det ikke betydde noe og at det ikke vil skje igjen, og jeg faktisk trodde han mente det, ville jeg prøvd å leve med det.

Det vil si, om dette var et knull og ferdig med det og ikke ei elskerinne han hadde hatt seg med bak min rygg over lengre tid.

Jeg tror faktisk på at det går an å miste hodet, det går an å drite seg loddrett ut & gå på trynet så det ljomer, men jeg ville mye heller at han var ærlig mot meg og sa det enn at han holdt kjeft og sprakk 2 år seinere eller at jeg fikk vite det av andre.

I mine øyne er det nemlig så veldig mye værre om han hadde vært utro med ei han hadde følelser for enn om han hadde feid over ei som betydde null og niks.

Men han måtte selvfølgelig ikke innbille seg at jeg kom til å stole på han igjen, på leeeeenge og at det ville innebære en god del rapportering til meg om hvor han befant seg & hva han dreiv med & ikke minst hvem han var sammen med.

Om jeg kunne stolt på han igjen noen gang er umulig å vite.