Ad/hd og overgang barneskole/ungdomsskole

[AnonymBruker]

Det er enda en stund til dette skjer, men har tenkt mye på akkurat dette i det siste.

Jeg har ett barn med diagnose ad/hd og asberger syndrom. Liten plass, liten skole og små klasser gjør at han ikke har hatt behov for noen form for assistanse på skolen siden 2 klasse.

Men så er det den brutale overgangen til ungdomsskolen hvor de blir flere elever i en klasse enn han har vært vant med på hele skolen. Og det er litt her bekymringene ligger. Han takler dårlig "store" folkemengder.

Vi har ikke hatt noe samarbeidsmøte med bup eller ppt på 2 år, men de er bare en telefon unna.

Er det noen som har noen erfaring i hvordan vi bør gå frem for å kunne få assistent til ham til han skal over på ungdomsskolen?

[Gjest lærer]

Det må søkes gjennom BUP/PPT og skolen. BUP og PPT lager en vurdering av behovet. En sakkyndig vurdering. Dette har dere sikkert allerede... men kan hende den er lite oppdatert etter to år.

Så ser skolen på vurdering og de er de som ev. gir assistent/ektra timer o.l. Det vil si at de gjør et enkeltvetak.

De aller fleste barn tjener på støtte... men det er ikke sikkert en får det dersom en har en diagnose desverre. Du taper i alle fall ikke noe på å prøve.

Siden ditt barn sin sak allerede er inne i PPT systemet kan du ta dirkete kontakt m. PPT ansvarlig og drøfte den med han/henne.

[lærer'n]

Du har allerede fått et gost svar, men jeg ville bare si at slike foreldre som deg er gull verdt! Flott at dere tenker over dette alt nå. Ta gjerne også kontakt med skolen han skal begynne på for å høre litt om hvordan de pleier å ordne ting. Det er til stor hjelp for dem å ha all informasjon tilgjengelig når de skal planlegge timeplanen og ressursbruken.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Ja han har hatt sakkyndig vurdering tidligere og hadde støtteassistent i 1 og 2 klasse. PPT har bare vært inne 1 gang etter 2 klasse, og det var på ett tverrfaglig møte hvor BUP var innkaller, dette var 2 år siden.

Han fikk ad/hd diagnosen som 4-åring, og asperger diagnosen da han var 9.

Han har en super lærer som forstår han, og derfor har det også gått såpass bra med ham som det har på skolen. En liten klasse har som sagt også ført til at hans sosiale adferd ikke er så ille som den kan være.

Men vi ser jo at han sliter bla i konfirmasjon ol hvor vi er mange mennesker samlet. Da trekker han seg unna og "glir inn i seg selv" og blir ganske vanskelig å nå frem til.

Men å ringe ungdomsskolen tenkte jeg ikke engang på, det skal jeg jammen gjøre.

Igjen tusen takk