Kurs for å leve sammen?

[Gjest Kane]

Jeg har hørt om et såkallet PREP-kurs her inne - har skjønt såpass at det dreier seg om å lære å kommunisere for å kunne leve sammen eller noe slikt (?)

Men dere - trenger vi kurs for å lære leve med et annet menneske?

Obligatoriske ting som respekt, ærlighet og omtanke skulle vel rekke i lange baner vil jeg tro...

Det er jo det dette dreier seg om, respekt for andre mennesker, både deres følelser, meninger, tanker, væremåte - ja generell respekt!

Omtanke for dem, det som gjør at h*n er h*n osv - og ærlighet så langt du klarer strekke deg..

Dette trenger man vel ikke gå på kurs for å lære vel?

Det fantes ikke slike kurs i mine oldeforeldres dager - de har vært gifte i over 60 år og er fortsatt lykkelige sammen....

[Gjest GreenSky]

Tja. Si det? Tror ikke jeg kan uttale meg om det før jeg har sett programmet på kurset Noen?

[Gjest Anonymous]

http://www.samlivssenteret.no/PREP-parkurs...EPintrohvem.htm

[Gjest Kane]

Har sett den linken ja - men tror fortsatt ikke et par kan lære å leve sammen ved hjelp av et kurs - det er mye mer som må ligge til grunn i et forhold enn det som tas opp her.......

[RoadQueen]

Det skal nok mer til enn et kurs, men det kan nok vær til god hjelp for ikka å gå i alle fallgruvene. Man må jo ha opplæring og kvalifikasjoner i absolutt alt man holder på med det være seg jobb eller fritid, så hvorfor ikke også i samlivet??

[Gjest Poirot]

Det fantes ikke slike kurs i mine oldeforeldres dager - de har vært gifte i over 60 år og er fortsatt lykkelige sammen....

... og derfor hadde alle det bra i ekteskapet i gamle dager, og ingen trengte et slikt kurs?

[Livets datter]

Jeg har iallefall erfart at kommunikasjon kan være en kunst. Ikke alltid så veldig lett å gjennomføre. Det å virkelig lytte til et menneske og la han/hun prate ferdig og forklare seg, selvom du er totalt uenig i det som blir sagt. Vente på tur for å si noe... i en heftig krangel... det ER vanskelig!

[Fakse]

Jeg synes det er ganske arogant å tro at man ikke har noe å lære.

[Andrine22]

Selv om man i et forhold elsker hverandre, så kan man vel ha kommunikasjonsproblemer?? Selv om man har respekt for hverandre og alt det der....Man har forskjellige måter å kommunisere på, det kommer vel an på hvordan det har vært rundt oss når vi har vorkst opp, vi lærer jo av andre...

Jeg har vokst opp men rolige foreldre og er veldig bokstavelig av meg. Min kjære har vokst opp med to kranglefanter til foreldre (selv om de ikke mener noe med det, så har de en utrivelig tone til hverandre...), dette medfører at jeg og min samboer har litt forskjellige måter å kommunisere på. Når han sier noe, kan det virke som han er irritert selv om han ikke er det, og da begynner jeg å "pirke" på ordene han bruker...Og så er vi i gang med en diskusjon!

Men; det skal vi ha...Vi har aldri kranglet skikkelig på de tre årene vi har vært sammen...Men kommunikasjonskurs er kanskje ikke en dum ide for mange, så man kan lære å forstå hverandre? Syns det er lurt jeg...

[Tusenfryd]

Når man ser på skilsmissestatistikken og legger til alle de samboerparene som flytter fra hverandre, så ja, tydeligvis.

Vi tror i vårt liv at alt skal være så perfekt, vi har alternativet å flytte hvis det er noe som ikke passer oss, og mange benytter seg av den muligheten. Bumper i veien forserer vi heller ikke, vi snur eller tar en annen vei i stedenfor. Motstand tåler vi ikke og er vi ikke glansbilde-lykkelige hver dag, bryter vi opp og leter videre.

Å leve sammen med noe er ikke sikkert man må lære - men å lære seg betydningen av forpliktelser - ja, der har mange og hente!

*løper ut før jeg får tomater og råtne egg i hue*

[14062003]

Jeg har vært på et PREPkurs med min mann og har bare godord å komme med. Vi har ikke hatt problemer, men vi har lært hverandre bedre å kjenne - ut og inn. Vi har også lært å unngå de vanligste fallgruvene som finnes i et samliv.

Det var vel verdt 1200kr for å gi dette ekteskapets en enda større sjanse til å vare livet ut

Vi var 9 par på kurset, ingen av parene var der fordi de hadde problemer, men fordi vi ville unngå problemer.

Det er merkelig hvor grunnleggende ting man tar for gitt og gjør automatisk. Mye grunnleggende som ble tatt opp på kurset, noe mer relevant for enkelte og noe for andre.

Det som de parene jeg snakket med var overrasket over var hvor mye utdanning og "informerte" vi er, samtidig som vi lærer så lite om å leve sammen. Småting, viktige småting!

Holdt man sammen til den andre døde tidligere bare fordi alle samliv var så bra? Neppe! Samfunnet hadde andre krav den gangen. Samfunnet har andre krav i dag - og noen ganger kan samfunnets krav gå ut over samlivet.

Dette siste, var min egen mening altså - ikke noe fra PREPkurset.

[Gjest Kane]

... og derfor hadde alle det bra i ekteskapet i gamle dager' date=' og ingen trengte et slikt kurs?[/quote']

Tja, det vet jeg ikke noe om - men jeg mener de har lært å leve sammen ved å ta de gode dagene som de vonde - ved å dele dem...

Kanskje en del av vår generasjons problem er at de stikker halen mellom bena og går sin vei når livet blir vanskelig? I stedenfor å vokse på det sammen.. Man trenger vel ikke kurs for det??

[Gjest Kane]

Jeg synes det er ganske arogant å tro at man ikke har noe å lære.

Har jeg opptrått arrogant? Uff da, jeg er ikke kjent for det :-)

Jeg undres på hvordan mennesker fikk samlivet til å fungere før det fantes kurs??

Jeg undres på hvorfor skillsmissene øker i takt med disse kursene??

Og jeg undres på om vi har mistet troen på et egenverd uten kursing?

Hvis det er å være arrogant - So be it!

[Gjest Poirot]

Skjønner godt hva du mener mht at noen gir opp for raskt. Det tror jeg også. Men da er det vel ikke så dumt med et kurs, slik at man kanskej kan unngå antall onde dager?

[14062003]

Jeg undres på hvordan mennesker fikk samlivet til å fungere før det fantes kurs??

Fordi samfunnet krevde det og fordi man ikke visste bedre. "Før i tiden" hadde man ikke like mye informasjon, innsikt og valg som man har i dag. Det var faktisk bedre å bli med en lite hyggelig mann enn å bli sosialt og økonomisk ruinert ved å skille seg.

[Gjest Kane]

Fordi samfunnet krevde det og fordi man ikke visste bedre. "Før i tiden" hadde man ikke like mye informasjon' date=' innsikt og valg som man har i dag. Det var faktisk bedre å bli med en lite hyggelig mann enn å bli sosialt og økonomisk ruinert ved å skille seg.

Oppriktig talt - la oss ikke dra alle forhold under en kam her da - og la oss for all del ikke generalisere de som faktisk fikk ting til å fungere og gav oss alle godenen vi har i dag..

[14062003]

Oppriktig talt - la oss ikke dra alle forhold under en kam her da -

Det var det du som begynte med.

og la oss for all del ikke generalisere de som faktisk fikk ting til å fungere og gav oss alle godenen vi har i dag..

Ja, all ære til dem. De levde i den verden som fantes den gangen. Vi lever litt i den samme, litt i en ny, verden og gjør det beste ut av denne.

Så siden livet er hektisk - vi står jo ikke opp klokken fem lengre og jobber til vi stuper i seng ved titiden som de gjorde før

Snakker om å generalisere? Ingen av mine foreldre, besteforeldre, svigerforeldre eller noen andre "eldre" jeg kjenner har gjort dette.

Uansett, jeg mener at livet er hektisk psykisk og ikke fysisk. Det er forskjellen. Og graden av hektiskhet varierer fra person til person - selvfølgelig.

siden livet er så hektisk' date=' siden vi kvinner ikke lengre er avhengig av mannen og siden vi faktisk har tid til å være sosiale er det en fare for samlivet slik at vi må ta et kurs??[/quote']

For enkelte, ja. For de fleste? Næh, det tror jeg ikke. Er det ikke 50% av ekteskapene som holder livet ut da? Det er jo bare de med problemer, hvor forholdet vil sprekke som vi her er ute etter - ikke de med normale forhold som holder.

[Gjest Poirot]

siden vi kvinner ikke lengre er avhengig av mannen og siden vi faktisk har tid til å være sosiale er det en fare for samlivet

Ja, det tro jeg faktisk. Vi har mer tid sammen, noe som gir mer rom for irritasjon og følelse av utilfredstillhet pga man ikke klarer å benytte tiden godt nok.

Du sammenlikner med en gård i gamle dager, vel da tror jeg det var vel så vikitg å fungere som arbeidsfellesskap. Ikke slik i dag. Hver mann og kvinne klarer seg selv, ergo må man henge sammen på en annen måte enn økonomisk.

[Gjest Kane]

Jeg skrev : -la oss ikke dra alle forhold under en kam her da..

Det var det du som begynte med.

Sier du det? Virkelig ikke meningen i så fall...

Snakker om å generalisere? Ingen av mine foreldre, besteforeldre, svigerforeldre eller noen andre "eldre" jeg kjenner har gjort dette.

Mine besteforeldre gjorde det, mine oldeforeldre før dem. Vi hadde gård, der alle dyra bestemte dagens gjøremål.. Med barna rundt bena skulle alt arbeid gjøres manuelt - traktor? Hva var vel det?? De har levd er hardt liv i forhold til det jeg kaller stress og hardt i dag - beklager, der er vi nok ikke på samme ståsted nei..

Dersom man har store unnliggende problemer' date=' som følelse av utilstrekkelighet, mislykkethet, underdanighet, ansvarlig, religiøs uenighet, barneoppdragelse, osv., så kan forholdet på overflaten ryke av bagateller, mens det kunne ha vært reddet via kursing..[/quote']

Men da er det vel ikke lengre snakk om et gjennomsnittsforhold er det vel - da er det snakk om et forhold som har problemer - og jeg sier ikke at de ikke skal søke hjelp der de mener å finne den. Jeg spør bare om kurs er en nødvendighet i dag for at vi skal klare å få et forhold til å vare? Trenger vi kurs for å omgås de vi er glad i??

[14062003]

Huff, dette ble en for tidkrevende debatt. Jeg var forsåvidt klar over det i utgangspunktet.

Jeg har flere kommentarer å komme med. Noen som gir enighet og noen som gir flere og nye spørsmål, men jeg har rett og slett ikke tid til å svare på alt nå. Beklager!

Kane: du bør være mer klar på hva du mener og hvilket utgangspunkt du tar når du skriver noe. Jeg har antatt noe som tydeligvis er feil. Og jeg har også vært uklar i denne diskusjonen selv, fordi jeg ikke har hatt tid til å formulere alt slik det egentlig burde vært formulert.

EOD for min del