Jeg ønsker meg noe annet enn min tilkommende..

[AnonymBruker]

Jo nærmere jeg kommer neste sommer, hvor det er planlagt bryllup for meg og min kjære, jo mer innser jeg at det jeg EGENTLIG ønsker meg er noe helt annet enn han.

Han har allerde inngått kompromisser. Ikke kirke, ingen 3 rettersmiddag med taler og sanger osv.

Problemet er bare at jeg får mer og mer lyst å reise vekk.

For gjør vi det her hjemme, kommer han ikke til å kunne si nei til familien sin.

Så skal vi ha med foreldrene hans med partnere og søsken er vi allerede oppe i 8 personer, og så er det jo bestemor som må være med. (og ja hun MÅ være med)..

Han har ett veldig nært forhold til familien sin og vil ikke "skuffe noen".

Jeg ønsker meg en veldig anderledes dag enn han.

Og det handler ikke om å "tilfredstille" gjester. Eller å gjøre det en burde.

Bare det faktum at jeg ønsker meg en anderledes feiring enn han..

Noen gode råd?

[kissmequick]

Litt av poenget med kompromisser er vel å finne alternativ som dere begge kan være fornøyde med?

Fortell han at du ikke er fornøyd, sett dere ned sammen, og tenk nytt. Helt nytt

edit: så nå at det var han som hadde inngått kompromisser hele veien. Leste feil.

Endret 28. august 2011 av kissmequick

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi råd uten å vite hva du vil og hva du misliker så sterkt med det mannen din vil, så dette blir basert på gjetning:

Kunne det vært en ide at dere giftet dere diskret i utlandet og heller hadde en fest senere? På festen kan dere vise frem bilder og ringene og ta bilder av familien. Tror det blir mindre press på deg på den måten. Du slipper å spille rollen som brud foran alle menneskene.

[AnonymBruker]

TS her..

jeg vet ikke helt hva det er jeg missliker så sterkt med settingen.

Kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke ønsker å ha så utrolig mye oppmerksomhet den dagen.

Føler på en måte at vårt bryllup er "privat" på en måte..

Jeg er en av de som hadde dødd om han hadde fridd med andre til stede. Og er egentlig en veldig privat person.

Er ikke usikker, eller lider av dårlig selvtillit, jeg har bare ikke den store drømmen om ett digert bryllup lengre.

Hadde det i mange år, men ting i livet mitt har forandret mye på de drømmene og ønskene jeg hadde for fremtiden.

Så jeg vet ikke.

Største frykten min er at vi IKKE skal finne noe vi begge blir fornøyd med.

For jeg VIL jo gifte meg med verdens fineste mann..

[AnonymBruker]

Husk at når det gjelder kompromisser må begge fire og dofta ting de egentlig ikke vil.

Spørsmålet er vel hvor viktig det er for mannen din at dere gifter dere med familie til stede. Har han virkelig lyst på et slikt bryllup eller har han bare alltid tenkt at det er slik et bryllup er.

Dersom det er viktig for ham å ha familien til stede så spørs det om ikke det er noe du må akseptere og "svelge". Han har allerede firet på ønskene om kirke og 3-rettes med taler og sanger.

Foreslår som flere andre at dere planlegger en god samtale om dette, og at begge har tenkt nøye gjennom hva dere ønsker i forkant av denne samtalen.

[Gjest Adriane]

TS her..

jeg vet ikke helt hva det er jeg missliker så sterkt med settingen.

Kanskje det har noe å gjøre med at jeg ikke ønsker å ha så utrolig mye oppmerksomhet den dagen.

Føler på en måte at vårt bryllup er "privat" på en måte..

Jeg er en av de som hadde dødd om han hadde fridd med andre til stede. Og er egentlig en veldig privat person.

Er ikke usikker, eller lider av dårlig selvtillit, jeg har bare ikke den store drømmen om ett digert bryllup lengre.

Hadde det i mange år, men ting i livet mitt har forandret mye på de drømmene og ønskene jeg hadde for fremtiden.

Så jeg vet ikke.

Største frykten min er at vi IKKE skal finne noe vi begge blir fornøyd med.

For jeg VIL jo gifte meg med verdens fineste mann..

Jeg forstår ditt dilemma, da jeg også er av de som vil reise bort for å gjøre dagen til vår dag, ikke alle andres. Jeg ønsker heller ikke den enorme oppmerksomheten man som brud blir "utsatt" for, så jeg forstår deg så inderlig godt. Når det er sagt, er jeg og min utkårede helt på linje i den saken, så der stopper likhetene.

Men, hvis min utkårede tydelig gjorde det klart at det er viktig for ham å ha familie der, så ville jeg nok "firt på kravene" - iallfall når han allerede har gitt seg på flere punkter ;-) Så det du/dere må finne ut av, er vel egentlig om det for ham er ufravikelig viktig å ha familien i bryllupet sitt - eller om han kan gå med på det forslaget som en annen bruker her kom med (og som er sånn vi kommer til å gjøre det): Nemlig at dere reiser bort og gifter dere, helt privat og intimt slik dere (?) ønsker det, for så å ha en mer uformell bryllupsfest i etterkant der alle kan få være med. Kanskje vise video fra vielsen (hvis det ikke går over dine private grenser), og bare være sammen, men uten taler og sanger og all den voldsomme oppmerksomheten som noen av oss skyr som pesten, mens andre elsker den ;-)

Ønsker lykke til! Dere finner ut av det, så lenge dere kommuniserer åpent og ærlig med hverandre, og begge er villig til å inngå noen kompromisser.