Biologi/mikrobiologi på sykepleien

[altflyter]

Jeg har gått på sykepleien i to uker nå, og var kjempefornøyd. Alt er veldig interessant, og jeg følte meg bare mer og mer sikker på at jeg hadde valgt riktig. Men i dag åpnet jeg biologi/anatomi boken min, og fikk helt angst. Jeg har ikke hatt realfag før, og jeg skjønte ikke første siden av boken en gang. Ikke et ord. Det er så mye uttrykk, forklaringer, tegninger, og alt er satt opp på en måte jeg bare ikke fatter. Jeg bare føler at jeg aldri noensinne kommer til å skjønne et kvidder av det som står i de bøkene, og har egentlig nesten lyst til å gi opp hele greien.

Noen som har noen trøstende ord? Hva som helst egentlig så jeg kanskje tror at det er en mulighet for at jeg greier å forstå dette, så jeg kan bli den sykepleieren jeg har drømt om å bli siden jeg var liten?

[AnonymBruker]

Har ikek åpnet den boken, men har små panikk for medikamentregningen!

Satt å bladde i den idag og føler meg som et stort spørsmålstegn!

[Wildy]

Medikamentregning er egentlig veldig enkel, det er snakk om helt gunnleggende tallbehandling; min yngste som går i 9. klasse kan regne dette!!!! Så bare slapp av, regn masse oppgaver og hold tunga rett i munnen så går det bra.Verste stresset med medikanmentregning som mange går i er dette med å ha alt rett. Selvfølgelig skal vi ha dette rett; regenr vi feil i jobb kan vi ta livet av folk! Men det er IKKE vanskelig matte, så slipp ned skuldrene, regnestyket i seg selv er ikke farlig. Men jeg vet at dette er den store skrekken for mange studenter; jeg har studenter hvert år, og utrolig mange av de har vært vettsrkemt medikamentregningen. Men de aller, aller fleste berger seg gjennom, det er ikke så ille alikevel...;-)

Når det kommer til anatomi og mikrobiologien så er det ingen vei utnom, dette trenger dere i jobb! Men hvilke bøker er det dere har? Og hvilket utgangpunkt har dere? Da jeg gikk grunnutdanningen gikk jeg sammen endel hjelpepleiere som slet fælt med anatomien og mikrobiologien, de hadde ingen erfaring med fag på denne måten. Også endel av de med generell studiekomteanse var som store spørsmålstegn gjennom endel forelesninger, det var mye de aldri hadde hørt om før. Selv hadde jeg full fordypning i alle realfagene fra vidregående, og synes jeg hadde stor nytte av det ( selv om jeg fortsatt ikke er helt venner med fysikken og synes kjemi er drepende kjedelig).

Det er mye ord og utryk som kan virke skumle og vanskelige, men det er faktisk et system i det! ;-) begynn å les, og blir det for uforståelig; google er en fantastisk ting! Let opp ord dere ikke forstår, lag system i notater og stikkord, bruk medisinsk ordbok flittig. Om dere ikke trives med pensumbøkene, hopp ett hakk ned; kjøp lærebøker fra vidregående for å få en grunninnføring i hva det er snakk om.Det finnes også en rekke læreverk spesielt rettet for " kjapp" innføring, let litt på bokhandelen. For dere trenger å forstå dette om dere skal ha nytte av sykdomslæren ( og vi sykepleiere holder stort sett på med syke folk...;-)), og for å forstå hva som er sykt MÅ man vite hvordan det egentlig skal være.

Høres kanskje banalt ut; med tegn celler, blodårer, epitelvev,knokkelvev; sett på navn og forklaringer i stikkord, heng opp på dodøra og PUGG! Og lykke til! ;-)

[Tabudrue]

Medisinsk ordbok er en fantastisk investering for førsteårsstudenter. Av den fikk jeg virkelig valuta for pengene da jeg begynte for to år siden.

Hvis man virkelig skal miste motet de første ukene på sykepleien så blar man gjennom bøkene for å prøve å få en oversikt. Det er store ord, vanskelige ord, og forklaringer som ligner mer på rakettforskning enn anatomi og simpel biologi. Nå et par år senere ser jeg tilbake på første året og skjønner ikke hvorfor jeg synes det var vanskelig i det hele tatt.

Jeg vil anbefale deg å gå på alle forelesninger og lese i forkant, dersom du ikke skjønner konteksten eller ordene har du da mulighet til å spørre foreleseren. Som h*n over skrev er det bare å begynne et sted, men ta en side av gangen, du skal se du blir en kjempeflink sykepleier til slutt, bare ikke mist motet nåm morroa har jo bare så vidt begynt!

[AnonymBruker]

Wyller-Det friske og det syke mennesket skal vi bruke. Men jeg har ikke fått bøkene ennå så skrekken har ikke tatt meg. Men Syns det er mer spennende så bekymrer meg ikke-ennå.

Men denne matten... jeg er ikke veldig god venn med likninger. Og tekst stykker. Selvsagt fordi jeg forvirrer meg selv.

Jeg er virkelg redd for å stryke

[Wildy]

Friske og syke menneske er et godt bokverk, for all del! Men... bjårlie m.fl "menneskekroppen" (litt usikker på stavemåten?bjørlie, ett eller annet slikt i hver fall...) er en enkel og grei innføring, og et veldig godt suplement.Er kanskje den boken jeg har brukt mest etter grunnutdanningen når jeg lurer på ting...;-)

Og for all del, ikke la medikamentregningen skremme dere; hold tunga rett i munnen og tenk grunnlegende tallbehandlig; hva skal hvor!.

[altflyter]

TS her

Jeg har "menneskekroppen -fysiologi og anatomi" av sand og sjaastad. Jeg har gått vanlig allmenn og har absolutt ingen eraring med realfg, og ble veldig nervøs da jeg så at det virker som om de fleste andre på kullet kan en del fra før. Virker nesten som om foreleserne også tar det for gitt at vi har hatt realfag på vgs. Jeg syntes det er veldig feil, for det er jo ikke et studiekrav å ha hatt realfag, og da syntes jeg de burde ta som utgangspunkt at man ikke har hatt det før.

[Tabudrue]

Jeg kan nesten garatere deg at de finnes flere enn deg i klassen din som sitter og har akkurat samme bekymringer som deg. Jeg vil anbefale deg og høre litt rundt med de andre i klassen din og kanskje lage en kollokviegruppe der dere leser og diskuterer litt dere i mellom, og hvis det viser seg at det er flere av dere som føler at foreleserne begynner for vanskelig så er det faktisk lov å si ifra og spørre etter råd.

Selv har jeg vært med å tatt opp dette med vanskelige forelesere på høgskolen, og har fått forelesninger som har et nivå som passet oss mye bedre. I begge tilfellene visste ikke foreleser at h*n snakket for vanskelig for oss, men hvis vi ikke hadde sagt ifra hadde ingenting blitt gjort. Det samme gjelder for dere.

Jeg gikk aldri noen form for realfag på vgs, og skolen min er ikke kjent for å ha en enkel sykepleierutdanning. Det jeg vil frem til her er at det skal være fullt mulig å komme gjennom sykepleien med genrell studiekompetanse. Realfag er ikke noe must, men det er jo en klar fordel noen steder. På samme måte kommer du fryktelig langt med litt arbeidserfaring innefor yrket også.

Du sier allmenn, ikke studiespesialiserende, er det lenge siden du gikk ut fra vgs?

Når det kommer til den gruelige medikamentregninga:

Nå tror jeg ikke jeg har sett en eneste likning i med.reg her i norge, så jeg skjønner ikke hvorfor du bekymrer deg for det. Cluet ligger i å sette opp oppgaven riktig, matteoppgaven i seg selv er barneskolenivå(oog du får gleden av å bruke kalkulator, noe barna ikke fikk sist jeg sjekka). Les oppgaven sikkelig, dobbeltsjekk at du gjorde det riktig første gangen og se at du har fått med deg komma på riktig plass, så skal det ikke være noe problem å komme gjennom. Det at strykprosenten er høyere enn en skyskraper har ingenting med at oppgavene er vanskelige å gjøre, det er bare slik at på tidligere matteprøver så var det ingen som døde av at du gjorde en kommafeil.

[altflyter]

Jeg kan nesten garatere deg at de finnes flere enn deg i klassen din som sitter og har akkurat samme bekymringer som deg. Jeg vil anbefale deg og høre litt rundt med de andre i klassen din og kanskje lage en kollokviegruppe der dere leser og diskuterer litt dere i mellom, og hvis det viser seg at det er flere av dere som føler at foreleserne begynner for vanskelig så er det faktisk lov å si ifra og spørre etter råd.

Selv har jeg vært med å tatt opp dette med vanskelige forelesere på høgskolen, og har fått forelesninger som har et nivå som passet oss mye bedre. I begge tilfellene visste ikke foreleser at h*n snakket for vanskelig for oss, men hvis vi ikke hadde sagt ifra hadde ingenting blitt gjort. Det samme gjelder for dere.

Jeg gikk aldri noen form for realfag på vgs, og skolen min er ikke kjent for å ha en enkel sykepleierutdanning. Det jeg vil frem til her er at det skal være fullt mulig å komme gjennom sykepleien med genrell studiekompetanse. Realfag er ikke noe must, men det er jo en klar fordel noen steder. På samme måte kommer du fryktelig langt med litt arbeidserfaring innefor yrket også.

Du sier allmenn, ikke studiespesialiserende, er det lenge siden du gikk ut fra vgs?

Når det kommer til den gruelige medikamentregninga:

Nå tror jeg ikke jeg har sett en eneste likning i med.reg her i norge, så jeg skjønner ikke hvorfor du bekymrer deg for det. Cluet ligger i å sette opp oppgaven riktig, matteoppgaven i seg selv er barneskolenivå(oog du får gleden av å bruke kalkulator, noe barna ikke fikk sist jeg sjekka). Les oppgaven sikkelig, dobbeltsjekk at du gjorde det riktig første gangen og se at du har fått med deg komma på riktig plass, så skal det ikke være noe problem å komme gjennom. Det at strykprosenten er høyere enn en skyskraper har ingenting med at oppgavene er vanskelige å gjøre, det er bare slik at på tidligere matteprøver så var det ingen som døde av at du gjorde en kommafeil.

Nei, det er ikke lenge siden jeg gikk ut fra vgs. Er bare blitt vant til å si almenn, fordi slektninger/eldre venner lurer på hva i alle dager studiespesialiserende er for noe. Jeg har ikke relevant arbeidserfaring heller (bare jobbet i butikk), og begynner nesten å lure på om det også egentlig burde vært påkrevet, da jeg føler veldig mange begrep og handlinger er selvfølgelige.

For meg er det faktisk ikke en selvfølge at jeg vet hvordan man håndterer visse typer mennesker, og hvordan man gjør alt mulig. Skulle ønkse de tok som utgangspunkt at man ikke hadde erfaring, og realfag når det ikke er et studiekrav... Medikamentregningen er kanskje det eneste som faktisk ikke begymrer meg:)

Endret 29. august 2011 av altflyter

[Tabudrue]

Gå til skolens veileder og forhør deg der. H*n kan fortelle deg mye mer om hva du bør gjøre enn vi gjør, fordi h*n kjenner til skolen du går på. Når det kommer til hvordan man skal behandle mennesker er dette også en del av utdanninga, og det kommer dere helt klart inn på i både kommunikasjon og psykiatri=)

Men, sykepleiefaget er stort og det er MYE å lære i begynnelsen for alle, arbeidserfaring og realfag eller ikke. Det er bare ikke alle som tør å innrømme det. Jeg har fortsatt folk i klassen min, 3 året, som blånekter for at de synes skolen er vanskelig når de stryker på eksamen gang på gang og så vidt klarer å holde seg på studiet. Du har kommet langt ved å innrømme at du synes det er overvelmende

[Wildy]

Og pust ut og slapp av. ;-)

Det er et kjempestort fagfelt, og etter grunnutdanningen ser man hvor lite man egentlig kan. Om det er en trøst. Jeg må si jeg har lest langt mer i årene etter grunnutdanningen enn da jeg gikk på Hist; og jeg var en flittig student som hang mye over bøkene.

Det tok meg noen år før jeg fikk ned skuldrene og ikke var så inmari redd lengre;selv om jeg fortsatt er redd for å gjøre feil og kanskje bruker lengre tid på endel oppgaver enn strengt tatt nødvendig for å dobbelsikre hva jeg gjør.

Ikke la antatomien skremme deg så tidlig i studiet; mye av det du møter de to første årene i grunnutdanningen faller først på plass siste året ( eller når du kommer ut i jobb etterpå). Det var mye vi holdt på med på skolen som jeg ikke helt så nytten eller meningen med da, men som jeg har hatt stor nytte av etterpå.

Ha struktur på lesingen, møt forberedt på forelesninger, spør og grav om det du ikke skjønner. Bruk medstudenter og veiledere flittig, jobb jevnt og trutt. Som nevnt over her har du kommet langt på veien til å bli en god sykepleier ved å innse hvor strot og vanskelig det egentlig er!