Dårlige minner fra bryllupsdagen.

[AnonymBruker]

Litt dårlig overskrift..

Velger å huke av som anonym på denne, da jeg ikke vil bli gjenkjent.

Vi giftet oss i 2009, så vi er allerede gift, men vi har ingen gode minner fra bryllupsdagen vår grunnet

*dødsfall i nær familie

*prest som tullet til vielsen (den varte i 25 minutter)

*Regnet højet ned

*"fotograf" som ikke fikk til noen særlig fine bilder

*Familie som ikke respekterte våre ønsker

*Forlover som ikke møtte opp

*Kjole som ble ødelagt rett før jeg gikk inn i kirken, så jeg holdt på å snuble flere ganger

*Frisøren som hadde ødelagt krølltangen, og frisørens datter som sminket meg helt rart slik at jeg måtte rette opp selv, like før vielsen.

Kort sagt dette er bare noe av det som gikk galt på bryllupsdagen.

Vi har nå i over to år, prøvd å fokusere på at vi tross alt fikk hverandre, men det blir overskygget av det negative, noe som vi også blir påminnet av familien konstant.

Vi vil derfor fornye løftene våre kanskje allerede neste år, men trenger litt innspill på hvordan dette kan gjøres på en grei måte - vi har tenkt på å reise bort - men vet ikke helt.

Noen som har gode råd å komme med - vil gjerne har romantiske minner fra bryllupsdagen min

[Niennas]

uff da, dette var ikke noe gøy å høre om! Synes det er en veldig god ide og fornye løftene, og lage en ny dag. Jeg vet ikke helt hvilke tips jeg kan komme med utenom det at dere burde være kjempe egoistiske, og virkelig fokusere på å gjøre en flott dag for dere!

[Eliisa]

Uff, det hørtes ut som dere har vært skikkelig uheldige.

At dere ikke bare reiser bort alene eller med de aller aller nærmeste og fornyer løftene deres på et ekstremt romantisk sted. Ikke noe særlig å planlegge, annet enn koselige ting, ikke noe stress og ingen som kan ødelegge dagen deres.

Personlig så mener jeg at det er ekteskapet og ikke bryllupsdagen som er det viktigste. Ta dere en romantisk ferie og gjør noe sammen som begge har hatt lyst til å gjøre lenge. Eller er det kjolen, oppmerksomheten og bildene du vil ha? Det er for all del helt lov det også

Håper uansett du får en flott dag du kan tenke tilbake på og smile

[AnonymBruker]

Jeg er overlykkelig over at jeg har mannen min, det er ikke det - det er minnene fra den dagen som overskygges av alt som gikk galt - jeg vet ikke hvor mange timer mannen brukte i photoshop for å redigere bort personer som ikke skulle ha vært med på bildene, men som alltid var i bakgrunnen. Eller familien som stakk hvert til sitt da familiebildene skulle tas, og enkelte som gjorde det de kunne for å stikke kjepper i hjulene.

Vi var ordentlig uheldige og det får vi også høre ukentlig av familie, som skal minne oss på den katastrofale dagen

Vi har tenkt å bare booke kirka en dag og gjøre det på nytt, men det blir jo ikke det samme. Å reise bort blir litt problematisk med tanke på barn og forlovere som venter barn.

Så vi må finne på noe annet..

[AnonymBruker]

Inviter til 2/3 års bryllupsdagsfest (vet ikke når i 2009 det var), og gjør et morsomt poeng ut av at "siden alt gikk galt, prøver vi igjen". Hvis dere ikke vil gjøre noe stort ut av det, dra på en fin restaurant og book en privat del.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke reise bort alene uten forlovere?

Få til en velsignelse i en av sjømannskirkene - og dropp alt av gjester.

Velg et feriested som har typisk "bamseklubb" etc - så dere kan få noen timer for dere selv for å ha litt romantisk tid - som dere selvsagt nyter til det fulle :D

Mange som gjør det

[AnonymBruker]

Men er det ikke litt i overkant å ha to bryllupsdager? Jeg tenkte veldig på det i går kveld.. Skal vi vente på samme dato kommer igjen må vi vente i 7-8 år til..

Jeg kunne ha tenkt meg en dommer eller fra humanetisk forbund som hadde foretatt velsignelsen ute, prestene her gjør det ikke fordi er så konservative, men jeg er veldig redd for at svigerfamilien min ser på meg som storforlangende osv, bare fordi vi vil gjøre dette en gang til med hverandre. Så det letteste ville vel ha vært å reise bort..

TS forresten

[AnonymBruker]

Jeg er overlykkelig over at jeg har mannen min, det er ikke det - det er minnene fra den dagen som overskygges av alt som gikk galt - jeg vet ikke hvor mange timer mannen brukte i photoshop for å redigere bort personer som ikke skulle ha vært med på bildene, men som alltid var i bakgrunnen. Eller familien som stakk hvert til sitt da familiebildene skulle tas, og enkelte som gjorde det de kunne for å stikke kjepper i hjulene.

Vi var ordentlig uheldige og det får vi også høre ukentlig av familie, som skal minne oss på den katastrofale dagen

Vi har tenkt å bare booke kirka en dag og gjøre det på nytt, men det blir jo ikke det samme. Å reise bort blir litt problematisk med tanke på barn og forlovere som venter barn.

Så vi må finne på noe annet..

Jeg har intrykket av at du hadde enorme forventninger til denne dagen. Mye av det du nevner skjer utrolig nok veldig mange.

Det er lettere sagt enn gjort. Men klarer dere virkelig ikke å le av det dere to sammen etter nesten 3 år? Deres egen lille romantiske interne spøk.

Er mannen din opprørt fordi han genuint synest dagen var en katastrofe? Eller fordi du er så opprørt over det?

Og virkelig....? "Alle" nevner og snakker om dette her hveeeeeer UKE?! Seriøst? Hvem er det som nevner det? Hvorfor blir det snakket om hver uke i 3 år? Skjer det ikke nye ting i livene deres?

Dagen har vært og passert, dere må rett og slett gjøre det beste ut av den dagen dere fikk. Det kan ikke erstattes.

Så hadde jeg reist til sydligere strøk, romantisk, enkelt, en strand, deilig mat å drikke og litt luksus.

Og for guds skyld ikke inviter familie, de var jo med på å ødelegge dagen i utgangspunktet!

[AnonymBruker]

Jeg skrev ikke at "alle" nevner det hver uke, jeg skrev at vi ukentlig får høre det av familie (svigerfamilien min) om hvor uheldige vi var i bryllupet vårt, og hvor heldige de som giftet seg av vennekretsen i sommer og tidligere har vært som har unngått alt dette.

Nei! Jeg hadde ikke store forhåpninger til dagen. Bryllupsdagen vår ble brukt til å bearbeide en tung sorg, av et dødsfall som skjedde helt plutselig, kvelden i forveien - Svigerfamilien min ville ikke stoppe bryllupet ei heller mannen - men jeg har i ettertid fått høre av en bitter svigermor at bryllupet ikke skulle ha gått som planlagt, kanskje det er hennes måte å få ut bitterheten på, ved å konstant fortelle om andres perfekte bryllup?

Mannen er lei seg fordi han sitter med like dårlige minner selv,ikke fordi jeg er lei meg - Han har sagt det selv at han svært gjerne skulle ha fått gjort dette om igjen.

Jeg vet at dagen ikke kan erstattes

TS..

[AnonymBruker]

Ta en prat med svigermor om at dere ønsker at det negative ved dagen ikke dras frem ved en hver anledning.

Det er tross alt bare en dag i deres liv - dere har jo hele livet forran dere - sammen!

Jeg giftet meg for en drøy uke siden - glemte brudebuketten under vielsen, glemte hva jeg skulle si under ringseremonien og glemte å sette på kaketoppen på kaka - men det er jo ingen krise.

Det var ingen som oppdaget det før jeg sa det selv!

[Gjest Doh]

Kan dere ikke dra til Maldivene(eller noe liknende) og fornye løftene på stranda. Hvis dere har mulighet så kan dere dra bare dere to, hvis noen kan være barnevakt da. Det må jo være kjemperomantisk Men litt dyrt da, kanskje lurt å reise bort til et sted som er litt nærmere. Og jeg skjønner godt at dere vil gjøre det på nytt, det høres absolutt ikke noe koselig ut å bare ha de minnene dere har når det gjelder brllupet

[Gjest Adriane]

Inviter til 2/3 års bryllupsdagsfest (vet ikke når i 2009 det var), og gjør et morsomt poeng ut av at "siden alt gikk galt, prøver vi igjen". Hvis dere ikke vil gjøre noe stort ut av det, dra på en fin restaurant og book en privat del.

Ingen dum idé!! :-)

[AnonymBruker]

Jeg skrev ikke at "alle" nevner det hver uke, jeg skrev at vi ukentlig får høre det av familie (svigerfamilien min) om hvor uheldige vi var i bryllupet vårt, og hvor heldige de som giftet seg av vennekretsen i sommer og tidligere har vært som har unngått alt dette.

Nei! Jeg hadde ikke store forhåpninger til dagen. Bryllupsdagen vår ble brukt til å bearbeide en tung sorg, av et dødsfall som skjedde helt plutselig, kvelden i forveien - Svigerfamilien min ville ikke stoppe bryllupet ei heller mannen - men jeg har i ettertid fått høre av en bitter svigermor at bryllupet ikke skulle ha gått som planlagt, kanskje det er hennes måte å få ut bitterheten på, ved å konstant fortelle om andres perfekte bryllup?

Mannen er lei seg fordi han sitter med like dårlige minner selv,ikke fordi jeg er lei meg - Han har sagt det selv at han svært gjerne skulle ha fått gjort dette om igjen.

Jeg vet at dagen ikke kan erstattes

TS..

og det er helt umulig å le av det absurde i det nå 2-3 år etterpå? Det er fortsatt vondt og tungt?

[AnonymBruker]

Ta en prat med svigermor om at dere ønsker at det negative ved dagen ikke dras frem ved en hver anledning.

Det er tross alt bare en dag i deres liv - dere har jo hele livet forran dere - sammen!

Jeg giftet meg for en drøy uke siden - glemte brudebuketten under vielsen, glemte hva jeg skulle si under ringseremonien og glemte å sette på kaketoppen på kaka - men det er jo ingen krise.

Det var ingen som oppdaget det før jeg sa det selv!

Nå kan vel strengt tatt ikke dine små "mishaps" sammenlignes med alt som gikk galt i bryllupet til TS... Var jo strengt tatt bare "småting" det du nevner fra ditt bryllup, selv om du sikkert syns det var kjipt nok (man gjør jo gjerne det selv).

Hadde din bryllupsdag gått så til de grader på skeiva som TS sin - kan du med hånda på hjertet si at det ikke hadde plaget deg også i ettertid? Det kan ikke jeg iallfall... Jeg ville grått mine modige tårer - spesielt hvis svigermor benyttet enhver anledning til å gni det inn (som nok min kommende svigermor også ville gjort).

[AnonymBruker]

og det er helt umulig å le av det absurde i det nå 2-3 år etterpå? Det er fortsatt vondt og tungt?

Vet du hva? Jeg kjenner jeg blir irritert på dere som ikke klarer å ha litt empati med den uheldige bruden (og brudeparet). Seriøst? Klarer dere virkelig ikke å se at den lista hun skriver over ting som gikk galt (og som ikke engang er alt som gikk galt), kan være vanskelig å svelge, selv 2-3 år etterpå? Alle ønsker da at bryllupsdagen skal være et godt minne, noe man ser tilbake på med glede, noe man kan kose seg med å mimre tilbake på. Ikke en dag man helst vil stryke fra historien?! Ærlig talt!

I mine øyne hadde det holdt lenge med et dødsfall i svært nær familie dagen før bryllupet mitt - det hadde lagt en så stor demper på dagen at den ikke ville blitt et gledelig minne. Ikke 2-3 år etter, ikke 10 år etter. Det må være lov å ønske seg en god og gledesrik bryllupsdag, i motsetning til en hvor absolutt alle makter ser ut til å være imot en...

For ordens skyld - jeg er IKKE den uheldige bruden; jeg er bare en kommende brud som føler STERK empati med dette særdeles uheldige paret.

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg for en drøy uke siden - glemte brudebuketten under vielsen, glemte hva jeg skulle si under ringseremonien og glemte å sette på kaketoppen på kaka - men det er jo ingen krise.

Nei, det der er ingen krise. Det TS opplevde derimot, kan ligne litt mer. Dødsfall i familien, venner som svikter, overkjørende familie og lignende kan da ikke sammenlignes med en glemt brudebukett!? Regn og litt rar sminke regner jeg med at er de små tingene som fikk begeret til å renne over for TS, ikke at det var det som ødela tingen i seg seøv-

TS: jeg føler med deg, jeg da. Jeg er ikke noen fan av å henge seg opp i ting som har skjedd, men her er det jo tydeligvis mer inne i bildet en kun en bryllupsdag som ikke gikk som forventet. Jeg tror det kan være en god idé å lage en ny dag, men jeg tror også dere bør ta tak i omstendighetene rundt. De problemene som ligger i familien og med venner vil ikke forsvinne selv om dere fornyer løftene.

[Gjest Adriane]

Jeg skrev ikke at "alle" nevner det hver uke, jeg skrev at vi ukentlig får høre det av familie (svigerfamilien min) om hvor uheldige vi var i bryllupet vårt, og hvor heldige de som giftet seg av vennekretsen i sommer og tidligere har vært som har unngått alt dette.

Nei! Jeg hadde ikke store forhåpninger til dagen. Bryllupsdagen vår ble brukt til å bearbeide en tung sorg, av et dødsfall som skjedde helt plutselig, kvelden i forveien - Svigerfamilien min ville ikke stoppe bryllupet ei heller mannen - men jeg har i ettertid fått høre av en bitter svigermor at bryllupet ikke skulle ha gått som planlagt, kanskje det er hennes måte å få ut bitterheten på, ved å konstant fortelle om andres perfekte bryllup?

Mannen er lei seg fordi han sitter med like dårlige minner selv,ikke fordi jeg er lei meg - Han har sagt det selv at han svært gjerne skulle ha fått gjort dette om igjen.

Jeg vet at dagen ikke kan erstattes

TS..

Jeg får bare lyst til å sende deg en stor cyberklem, jeg.

Håper dere klarer å finne noe som kan overskygge alle de vonde minnene fra den dagen. Dere var enormt uheldige...

[Gjest Jytte]

Med fare for å banne "i kirken" så må du vel klare å le av det hele? Se det tragikomiske i det og komme deg videre i livet. Dere har hverandre, og det er jo det som betyr noe.

Hvorfor fornye løftene når dere allerede er gifte? Har aldri forstått hvorfor noen gjør det.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk til dere som forstår

Jeg hadde ikke forventet at alle skulle dele mitt synspunkt på å ønske en bedre bryllupsdag.

Vi har prøvd å se det hele som en tragikomisk greie, men når vi hele tiden får høre at vi ikke fikk den dagen vi burde ha hatt, så klarer jeg ikke lenger å se det komiske, for da vil det jo si at gjestene våre også husker alt som gikk galt best.

Døden rår jeg desverre ikke over, og jeg skulle så svært gjerne ha avlyst bryllupet mitt og utsatt det til vi følte vi kunne ha feiret et bryllup, men familien mente at det var på alt for kort varsel, siden vi hadde gjester langsveis fra, og catering som var betalt - så vi ble på en måte presset til å gjennomføre det å ta på oss et smil. Ikke så morsomt å stå på kirketrappen og gråte av sorg i stedet for glede.

Men nå er det liksom slik at bryllupsdagen vår, blir forbundet med årsdagen den personen døde

Jeg skulle ønske at jeg kunne ha hvisket ut bryllupsdagen min, og startet på nytt..

Kaketopper og blomster er ikke noe jeg hadde hengt meg opp i..

Men det som gikk galt hos oss - gikk virkelig galt og var store ting..

[Gjest Jytte]

TS her.

Tusen takk til dere som forstår

Jeg hadde ikke forventet at alle skulle dele mitt synspunkt på å ønske en bedre bryllupsdag.

Vi har prøvd å se det hele som en tragikomisk greie, men når vi hele tiden får høre at vi ikke fikk den dagen vi burde ha hatt, så klarer jeg ikke lenger å se det komiske, for da vil det jo si at gjestene våre også husker alt som gikk galt best.

Døden rår jeg desverre ikke over, og jeg skulle så svært gjerne ha avlyst bryllupet mitt og utsatt det til vi følte vi kunne ha feiret et bryllup, men familien mente at det var på alt for kort varsel, siden vi hadde gjester langsveis fra, og catering som var betalt - så vi ble på en måte presset til å gjennomføre det å ta på oss et smil. Ikke så morsomt å stå på kirketrappen og gråte av sorg i stedet for glede.

Men nå er det liksom slik at bryllupsdagen vår, blir forbundet med årsdagen den personen døde

Jeg skulle ønske at jeg kunne ha hvisket ut bryllupsdagen min, og startet på nytt..

Kaketopper og blomster er ikke noe jeg hadde hengt meg opp i..

Men det som gikk galt hos oss - gikk virkelig galt og var store ting..

Jeg forstår ikke helt hvordan du tenker deg det hele.

Du vil ha gjestene og hele selskapet på ny? Skal du gi beskjed at de ikke skal ta med seg gave da?