Er det frekt å spør stefaren sin om å skrive testamentet?

[Personlig12]

Diskuterte dette med min mann i dag, jeg lurte på hvem som ville arve min stefar når han døde. Der er jo sålklart min mor, da de er gift. Men om hun dør først, eller om de dør sammen vil broren hans arve alt, om han er død vil onkelungene hans arve alt. Jeg vet at de er noen grådige gribber og de ville aldri tenk på oss.

Så nå er spm mitt, er dette frekt å ta opp med dem? Jeg vet han vil jeg skal arve det som er, det har han snakket om flere ganger.

Han har alltid vært min far, og han er og blir den eneste bestefaren til sønn min. Synd at jeg må tenkte på dette i det hele tatt altså, men dere vet, slike tanker dukker nå opp, og kanskje greit å få luftet det?

Ikke arrester meg helt nå, jeg er ikke grådig av noe slag.

Endret 28. august 2011 av Personlig12

[Capricorn]

Det kan jo hende han allerede har gjort det?

Du kan jo ta dette opp med din mor først. Hun vet kanskje best hvordan dere kan legge dette frem.

[Personlig12]

Det kan jo hende han allerede har gjort det?

Du kan jo ta dette opp med din mor først. Hun vet kanskje best hvordan dere kan legge dette frem.

Ja det var jo veldig lurt, kanskje litt lettere Takk for ideen

[Kosemose]

Skjønner tanken din, selv om det er veldig lite PK å si sånt høyt. Men hvis han fungerer som pappa/bestefar og han ikke har egne barn og du vet at han vil at dre skal arve ham, så er det noe som bør tenkes på. Altfor mange tenker ikke på dette med testamente og tenker at de har allverdens tid.

Hvis det blir snakk om det igjen, så kan du jo bare si at da må han skrive testamente, hvis ikke blir det ikke slik han vil mtp deg og ditt barn. Evnt nevn det for mamman din.

[Personlig12]

Skjønner tanken din, selv om det er veldig lite PK å si sånt høyt. Men hvis han fungerer som pappa/bestefar og han ikke har egne barn og du vet at han vil at dre skal arve ham, så er det noe som bør tenkes på. Altfor mange tenker ikke på dette med testamente og tenker at de har allverdens tid.

Hvis det blir snakk om det igjen, så kan du jo bare si at da må han skrive testamente, hvis ikke blir det ikke slik han vil mtp deg og ditt barn. Evnt nevn det for mamman din.

Glemte kanskje å skrive det at han ikke har egne barn, og de har ingen felles barn. Jeg er redd han ikke tenker på det ser du, og som du sier, det er ikke noe noen av oss tenker så mye på. Men så kom denne diskusjonen opp i dag.

[AnonymBruker]

Ville snakket med moren din først og hørt om hun evt kunne ta det opp med han om de ikke har tenkt på dette selv.

Kjenner en som i voksen alder ble adoptert av stefaren sin for at det ikke skulle bli noe tull ang arv.

Men der var ikke den biologiske far inne i bildet i det hele tatt...

[AnonymBruker]

Diskuterte dette med min mann i dag, jeg lurte på hvem som ville arve min stefar når han døde. Der er jo sålklart min mor, da de er gift. Men om hun dør først, eller om de dør sammen vil broren hans arve alt, om han er død vil onkelungene hans arve alt. Jeg vet at de er noen grådige gribber og de ville aldri tenk på oss.

Så nå er spm mitt, er dette frekt å ta opp med dem? Jeg vet han vil jeg skal arve det som er, det har han snakket om flere ganger.

Han har alltid vært min far, og han er og blir den eneste bestefaren til sønn min. Synd at jeg må tenkte på dette i det hele tatt altså, men dere vet, slike tanker dukker nå opp, og kanskje greit å få luftet det?

Ikke arrester meg helt nå, jeg er ikke grådig av noe slag.

Nå er det uansett ikke slik at du blir arveløs om din mor skulle falle fra først. Din stefar kan da ha mulighet til å sitte i uskiftet bo hvis du og din bror godtar det. Hvis dere ikke godtar det må han skifte slik at dere får ut morsarven deres. Ektefelle har rett på 1/4 av det ektefellen etterlater seg, dog minimum 4 x grunnbeløpet i arv, resten arver du og din bror.

Hvis din stefar får sitte i uskiftet bo kan han ikke uten videre gi bort verdier i boet til f.eks sin egen familie. Når han en dag dør skal du og din bror ha deres morsarv.

Siden du ønsker at din stefar skal skrive testament kan det virke som du ønsker at han skal testamentere sine eiendeler til deg og din bror.

[AnonymBruker]

Nå er det uansett ikke slik at du blir arveløs om din mor skulle falle fra først. Din stefar kan da ha mulighet til å sitte i uskiftet bo hvis du og din bror godtar det. Hvis dere ikke godtar det må han skifte slik at dere får ut morsarven deres. Ektefelle har rett på 1/4 av det ektefellen etterlater seg, dog minimum 4 x grunnbeløpet i arv, resten arver du og din bror.

Hvis din stefar får sitte i uskiftet bo kan han ikke uten videre gi bort verdier i boet til f.eks sin egen familie. Når han en dag dør skal du og din bror ha deres morsarv.

Siden du ønsker at din stefar skal skrive testament kan det virke som du ønsker at han skal testamentere sine eiendeler til deg og din bror.

Nettopp. Du arver din mor uansett, så dette er ikke noe problem. Hvis du derimot skal arve din stefar, må han sette opp testamente. Men mest sannsynligvis er han klar over dette selv, at du ikke har arverett uten et testamente fra hans side. Derfor ville jeg ikke ha spurt, fordi det blir fort så kinkig for alle parter og man virker veldig raskt grådig, uavhengig av hva motivet ens er.

[AnonymBruker]

Alternativt så kan du nevne det neste gang han sier at du skal arve alt, at da må han ha et testamente i orden. Men det er noe helt annet enn å spørre "har du skrevet testamente slik at jeg kan arve deg?".

[Gjest Consensio]

Syns ikke det er frekt å prate om slikt FØR man plutselig står midt oppi en slik situasjon.

Jeg har pratet med min pappa, om hvordan vi best mulig ordner arven etter han. Han eier et stort firma, og derfor er det viktig for meg å vite hvordan han ønsker at ting skal håndteres. I tillegg har vi avtalt med hans samboer gjennom mange år, at hun skal ordne enkelte ting.

Har også pratet med min stefar om arv etter han.

På morssiden min så prater man ikke om sånt. Det er skikkelig tabu...noe som har endt i store familiekrangler etter at en person har gått vekk om hvem som skal ha hva av arven osv osv. Helt idiotisk.

[Personlig12]

Nå er det uansett ikke slik at du blir arveløs om din mor skulle falle fra først. Din stefar kan da ha mulighet til å sitte i uskiftet bo hvis du og din bror godtar det. Hvis dere ikke godtar det må han skifte slik at dere får ut morsarven deres. Ektefelle har rett på 1/4 av det ektefellen etterlater seg, dog minimum 4 x grunnbeløpet i arv, resten arver du og din bror.

Hvis din stefar får sitte i uskiftet bo kan han ikke uten videre gi bort verdier i boet til f.eks sin egen familie. Når han en dag dør skal du og din bror ha deres morsarv.

Siden du ønsker at din stefar skal skrive testament kan det virke som du ønsker at han skal testamentere sine eiendeler til deg og din bror.

Takk.

Når du skriver "din bror", er det da hans bror du mener? Eller tar du utgangspunkt i at jeg har søsken Jeg har det altså, men hun er ikke nevt i innlegget mitt.

Det er vel en del juridiske aspekter inni bildet her ja, men han jeg er sammen med er advokat så han bør vel ha peiling p hvordan dette foregår. Får ta en nærmere prat med han og få en liten innføring i hvordan dette fungerer.

[Personlig12]

Syns ikke det er frekt å prate om slikt FØR man plutselig står midt oppi en slik situasjon.

Jeg har pratet med min pappa, om hvordan vi best mulig ordner arven etter han. Han eier et stort firma, og derfor er det viktig for meg å vite hvordan han ønsker at ting skal håndteres. I tillegg har vi avtalt med hans samboer gjennom mange år, at hun skal ordne enkelte ting.

Har også pratet med min stefar om arv etter han.

På morssiden min så prater man ikke om sånt. Det er skikkelig tabu...noe som har endt i store familiekrangler etter at en person har gått vekk om hvem som skal ha hva av arven osv osv. Helt idiotisk.

Det er egentlig der jeg er med hans familie, altså onkelunger bror osv. Orker ikke å krangle om arv altså. Derfor er et greit å vite hva å gjøre på forhånd.

[AnonymBruker]

Takk.

Når du skriver "din bror", er det da hans bror du mener? Eller tar du utgangspunkt i at jeg har søsken Jeg har det altså, men hun er ikke nevt i innlegget mitt.

Det er vel en del juridiske aspekter inni bildet her ja, men han jeg er sammen med er advokat så han bør vel ha peiling p hvordan dette foregår. Får ta en nærmere prat med han og få en liten innføring i hvordan dette fungerer.

Jeg leste nok første innlegget ditt litt fort slik at jeg tolket det som du hadde en bror. Du og dine eventuelle søsten skulle det stått.

[AnonymBruker]

Syns ikke det er frekt å prate om slikt FØR man plutselig står midt oppi en slik situasjon.

Jeg har pratet med min pappa, om hvordan vi best mulig ordner arven etter han. Han eier et stort firma, og derfor er det viktig for meg å vite hvordan han ønsker at ting skal håndteres. I tillegg har vi avtalt med hans samboer gjennom mange år, at hun skal ordne enkelte ting.

Har også pratet med min stefar om arv etter han.

På morssiden min så prater man ikke om sånt. Det er skikkelig tabu...noe som har endt i store familiekrangler etter at en person har gått vekk om hvem som skal ha hva av arven osv osv. Helt idiotisk.

Det er ikke frekt å ha en slik samtale, men det er mye bedre at den kommer naturlig eller tas opp av arvelater, enn av arving. Da risikerer man at det blir veldig feil.

[Sissan9]

Enig med de som skriver at du skal være varsom og smart om/når du tar opp dette. En god ide å ta det i en anledning der dere uansett snakker om slike ting. Eventuelt kan du starte samtalen med å høre hvordan han og moren din har gjort det med testamente, all den tid din mor har særkullsbarn og han ikke. Det gir henne rett til å sitte i uskifte, men ikke ham.

En venn av meg har signert på at en av hans steforeldre kan sitte i uskifte om hans forelder faller fra. Kanskje du kan si at du har hørt om slikt, og spørre om de har tenkt på det, og at du i tilfelle gjerne signerer? Så går du liksom litt bakveien inn i hele prosessen.