Barn som skriker

[AnonymBruker]

Nå trenger vi desperat noen råd.

Vi har en datter på 16 mnd. Helt siden jeg begynte å jobbe når hun var 7 mnd har hun suttret/skreket stort sett hele kvelden og helgene så lenge jeg er tilstedet...

Nå jeg kommer jeg hjem fra jobben skinner hun som en sol og strekker seg opp for å komme på fanget for kos, Så tar vi en kosestund! Men så må jeg prøve å lage middag og da bryter helvetet ut, hun begynner å hylvræle, selv om jeg tar henne med på kjøkkenet og prater med henne hele tiden. Pappan prøver etter beste evne å roe henne/leke, men hun sitter bare å skriker og skriker. Tar jeg henne opp sitter hun på armen min og suttrer.

Hun er ganske rolig under middagen, men etter det bare skriker og skriker hun til vi legger henne og hun sovner av utmattelse. Det hjelper ikke at jeg sitter på gulvet og leker med henne, for hun bare gråter.

Helgene er enda verre, for da er jeg jo hjemme hele dagen, og hun skriker fra jeg står opp til hun legger seg, med mindre vi har besøk/er på besøk, da er hun værdens blieste lille unge:)

Det som er det veste med denne situasjonen, er at hun er ALDRI sånn når jeg ikke er hjemme!!

Pappan har vær hjemme med henne de siste 8 mnd og han sier hun er bare snill og rolig, de leker mye sammen, men hun kan også leke alene mens han gjør husarbeid o.l

Alle som har passet henne sier også at hun er en av de roligste og snilleste ungene de har møtt på. Det samme sa de i barnehagen når hun begynte der for 4 uker siden...

Det har faktsik gått så langt at naboene har begynt å kommentere det. For de ser jo hvor blid og fornøyd hun er når jeg ikke er hjemme, og hører jo skrikinga når jeg kommer hjem....

Hva skal jeg gjøre??? Mannen min er også fortviler over den voldsome "personlighetsforandringen" så fort jeg er i nærheten. Og helgene blir jo ekstremt slitsomme!! Jeg har de samme rutinene som mannen min, og vi gjør det meste likt så skal ikke være det heller.

Noen som har noe gode råd å komme med??? Trodde i starten at det var en fase, men nå har den vart så lenge at vi er i ferd med å bli gale her alle sammen:(

[Donpedro]

Vi har det også sånn. Har ingen gode råd, men tror det er ganske vanlig. Ganske slitsomt. Var slik med nr 1 også, men i litt mindre grad. Gikk over da han nærmet seg 2 år.

[Caramba]

Den fasen har vi vært gjennom med alle tre. Det pleier å gå over når de nærmer seg 2. Tvillingene mine var veldig sånn i vinter og jeg holdt på å klikke. Nå er det verste over og de klarer mer selv, kommuniserer mye bedre og har roet seg veldig. Jeg synes 1-1,5 år er slitsomt og har ikke andre råd en hold ut!!!! Det blir bedre.

[AnonymBruker]

TS

Tusen takk for svar!

Hjelper jo å vite at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette:)

Men det er utrolig vondt for mammahjertet...

[meesah]

Snakk med helsestasonen. Dette må jo være utrolig slitsomt for deg. Men må DU lage middag da?

[Mamma1]

JJeg tror rett og slett de ikke er store nok når mødrene begynner å jobbe.

[AnonymBruker]

JJeg tror rett og slett de ikke er store nok når mødrene begynner å jobbe.

TS

Det tror jeg fakisk er ett veldig godt poeng!!

Men man har jo ikke så mye valg heller desverre:(

[Mamma1]

Nei, det er veldig synd. Jeg har vært hjemme ett år med to av barna, med den siste begynte jeg å jobbe da hun var 6mnd. Hin gråt ikke mye, men ble veldig avhengig av meg.

[Gjest Tuva]

Herregud som jeg kjenner meg igjen! Sånn var det lenge hos oss - trodde det var meg det var noe gale med, og gråt mang en gang pga dette. Men så gikk det plutselig over! Hun er fremdeles mer sutrete med meg, men det er så mye mye bedre. Hun er nå 16 mnd, og dette startet da hun var ca 10-11 mnd.

[Gjest]

Kanskje du skulle gått til innkjøp av f.eks en ergosele eller manduca så hun kunne vært med deg å laget middag(sitte på ryggen i selen),da får hun masse kroppskontakt og nærhet i det minste. Er ikke sikkert det hjelper,men det er verdt et forsøk kanskje,for det høres utrolig slitsomt ut for alle å ha det sånn.