Er du glad for DINE muligheter?

[Karolineb]

Jeg er 15 år gammel. Midt i puberteten. Midt i et virvar av tanker, følelser og lignende. Jeg både vet og ikke vet hva jeg vil gjøre med livet. Jeg har sterke meninger om ting. Jeg er som regel en kløpper til å argumentere og diskutere. Før brukte jeg det til å forsvare meg selv. Trenger jeg å bli forsvart, i forhold til andre? Jeg har funnet ut, at jeg vil bruke litt av min sterke stemme til å si min mening om ting, forsvare andre som ikke kan forsvare seg selv. Et sted må man jo begynne. Man må begynne å se mulighetene sine. Jeg har skrevet en tekst. Det kommer bare til hodet mitt av og til. Jeg har aldri publisert noen av tekstene mine på nettet før. Jeg vet ikke om alt er er blankt fakta, men det er mine tanker. Tar gjerne i mot ris og ros, bare ikke slakt meg helt.

Den urettferdige verden.

Du skyver tallerknen til side. Du er mett. Du har nesten ikke spist noen ting og tallerknen din er full. Du sier du ikke liker maten. Du velger å lage deg noe annet i stedet. Du lager deg enten en brødskyve eller tomatsuppe. Du tapper også i et glass med rent vann. Eller kanskje jucie, saft, jucie eller melk? Restene etter middagen er mange. Du kaster det i matsøppelen før du rydder bort resten av bestikk, glass og tallerkner. Du setter det i oppvaskmaskinen eller fyller kummen med varmt vann og såpe. Du synes det er slitsomt å vaske opp.

Et annet barn, et helt annet sted, kaster seg over tallerknen. Maten er halvvarm og smaker motbydelig. Men ikke for dette barnet. Det bytter på å kaste i seg maten og spise sakte. Det bytter på å prøve og stilne sulten, men samtidlig å nyte maten. Maten er vond, men samtidlig så god. Når tallerknen er tom, er barnet halv mett. Han prøver å slikke tallerknen ren, men til ingen nytte. Det er ikke mer mat igjen. Han nyter den halvmette følelsen, men vet det er lenge til neste måltid. Han finner fram en sprukken trekopp og fyller den med skittent vann. Han gulper det i seg. Etterpå finner han en slitt klut, skylt i møkkete vann og tørker av tallerknen så ikke fluene skal legge egg på den.

Du legger deg for kvelden. Du har ikke lyst til å sove og blir sur for at du må legge deg klokka elleve. Du har pusset tenner og har tatt på pysj. Før du la deg tok du også en lang, varm dusj. Du har skrudd på varmovnen og lagt deg under dyna. Du legger beinet utenfor fordi det er så varmt.

Det andre barnet har lagt seg på noen slitte tepper inni murhuset. Han gikk og la seg like før han knakk sammen av utmattelse. Klokka er åtte og han vet han må opp tidlig neste morgen. Vinden trekker gjennom huset og lager skumle ulelyder. Han bryr seg ikke, han er vant til det. Over seg har han et slitt og møkkete teppe. På seg har han de samme klærene som han bruker om dagen. Han dusjet ikke og pusset heller ikke tenner før han la seg. Det verker i den ene tannen, men de har ikke råd til tannlege. Han trykker teppet mot seg for å få det varmt.

Du glefser et ja når du får beskjed om å rydde rommet. I dag må du støvsuge, tørke støv og vaske gulvet.

Han må gå på åkrene tidelig og jobbe hele dagen for ussel lønn. Ryggen verker, men han kan ikke gi seg. De trenger pengene. Når han kommer hjem må han hjelpe til der.

Du sitter på skolen, trøtt og klager. Hører læreren mase om hva man kan oppnå med livet osv. Finne mening, hjelpe andre. Du surfer på facebook og følger ikke med. Du skulle ønske du kunne sovet lenger og slapp skolen. Moren din ligger på sykehuset på grunn av lungebetennelse. Du tenker ikke noe mer på det, hun får jo tross alt antibiotika.

Han ser beundringsverdig på de barna som får gå på skolen. Han skulle ønske han kunne det, og blir nesten grønn av misunnelse på de som får gå dit. Selv vil han bli lege så han kan hjelpe den dødsyke moren hans som ligger hjemme med lungebetennelse.

Selv sitter du hjemme i sofaen din, gamer WOW eller andre spill mens livet passerer fordi. Et annet sted sitter det en gutt, uten noen ting, som kunne gjort hva som helst for å være i ditt sted, men forskjellen på dere to? Han ville gripet mulighetene, det gjør ikke du.

Det jeg mener med historien min, er ikke at du skal fryse når du sover, at du ikke skal spise deg mett osv. Men å gripe mulighetene du har, så du kan gjøre en forandring. Tenk ikke bare på deg selv, tenk på de som ikke har det som deg. De som har det verre. Grip derfor de mulighetene du har. Muligheter er ikke til for å bare blir sett på, for så å bli glemt. Vil du ha et meningsfullt liv, må du gi mening i det. Mening kommer ikke, mening skapes.

Så klart er det vanskelig å leve, uansett hvor du bor, hvor du er og hvem du er. Men mens du bekymrer deg over kvisa på nesa, så er det faktisk andre som løper for livet. Som flyker. Folk som blir skutt. Folk som ikke har noe å si i samfunnet de bor i. Mens du kan si hva du mener om samfunnet og det verste som kan skje deg, er at du får motargumenter, er det andre som blir drept for å være uenige med lederen.

Ikke sitt på rumpa og syt. Du kan gjøre en forandring uten å bli straffet for det. Kunn ved å diskutere, argumentere og hjelpe til, kan du gjøre en forandring! Ikke syt over at ting er som de er, uten å prøve å forandre det. Du har faktisk ikke mer rett på et liv enn de som lever i ekstrem fattigdom, krig osv. Du har bare en bedre mulighet til å gjøre ting bedre.

Hva synes du? Fortell også gjerne hva du ville forandret med verden hvis du kunne det

[AnonymBruker]

Å så søt. 15 år, naiv og tror en kan forandre verden og hjelpe alle sultne barn i Afrika

[Gjest madeleinee]

Kjempebra tekst:) Og for å si det sånn, jeg har vel ingenting å komme med som kunne gjort teksten din bedre. Enig med deg i dine synspunkter, men så er jo nordmenn glad i å klage.

[Karolineb]

Jo takk, akkurat det jeg skriver også Jeg kommer til å forandre hele verden, ingen kommer til å dø, sulte eller noe lignende

[Karolineb]

Kjempebra tekst:) Og for å si det sånn, jeg har vel ingenting å komme med som kunne gjort teksten din bedre. Enig med deg i dine synspunkter, men så er jo nordmenn glad i å klage.

Tusen takk

[AnonymBruker]

Synes det var kjempeflott skrevet. Verden trenger sånne som deg! Håper du bevarer denne idealismen og entusiasmen til du blir eldre og har muligheten til å gjøre konkrete ting for å om ikke redde verden, redde noen menneskers verden. Pass på så du ikke mister motet og blir kynisk som svarer nr 1.

[Gjest "gjest"]

Karoline.

Gi blanke i barna i Afrika. Gud hjelper bare de menneskene som hjelper seg selv.

[Karolineb]

Karoline.

Gi blanke i barna i Afrika. Gud hjelper bare de menneskene som hjelper seg selv.

Først må de ha muligheten til å hjelpe seg selv

[Karolineb]

Synes det var kjempeflott skrevet. Verden trenger sånne som deg! Håper du bevarer denne idealismen og entusiasmen til du blir eldre og har muligheten til å gjøre konkrete ting for å om ikke redde verden, redde noen menneskers verden. Pass på så du ikke mister motet og blir kynisk som svarer nr 1.

Tusen takk! koselig med positive kommentarer!

[Gjest Badabing]

Jeg synes du har skrevet en fin og idealistisk tekst Jeg er dobbelt så gammel som deg, men har ikke blitt kynisk! De man faktisk kan hjelpe betyr det noe for, selv om man ikke kan redde hele verden.

[Karolineb]

Jeg synes du har skrevet en fin og idealistisk tekst Jeg er dobbelt så gammel som deg, men har ikke blitt kynisk! De man faktisk kan hjelpe betyr det noe for, selv om man ikke kan redde hele verden.

Takk! Akkurat det jeg mener også

[Genesis]

Å så søt. 15 år, naiv og tror en kan forandre verden og hjelpe alle sultne barn i Afrika

Summen av enkeltpersoner kan forandre verden, og alle bør gi sitt lille bidrag!

[AnonymBruker]

Bra tekst, hvertfall til å være bare 15 år!

Har du skrevet den frivillig eller er det ifm skolen?

[Karolineb]

Bra tekst, hvertfall til å være bare 15 år!

Har du skrevet den frivillig eller er det ifm skolen?

Takk! Den er skrevet frivillig i helga:)

[*melis*]

Fint innlegg! Du minner meg om meg selv når jeg var på din alder, engasjert og idealistisk. Når man blir eldre og får mer livserfaring er det lett å bli mer kynisk, men jeg håper du greier å bevare i alle fall litt av denne idealismen Det er sant at ingen kan redde verden alene, men man kan likevel bidra til å gjøre enkeltmenneskers liv bedre, og første skritt på veien er å innså hvor heldig man selv har vært!

[AnonymBruker]

Summen av enkeltpersoner kan forandre verden, og alle bør gi sitt lille bidrag!

En klok person har sagt; Ingen kan hjelpe alle men alle kan hjelpe noen.