Drømmeyrke som psykolog?

[AnonymBruker]

-Jobbe med barn?

-Jobbe som gruppeterapeut?

-Privat praksis?

-Innenfor DPS?

- Eller annet, hva mener du?

[Coffee1234]

Jeg hadde likt å jobbet med barn.

[kareen]

Studerer selv psykologi, og drømmeyrket må nok være innen forskning eller undervisning.

[Kajal]

Jeg kommer nok til å sikte meg inn på DPS etter endt utdanning, og så jobbe privat etter hvert etter jeg har tatt spesialiseringen. Vil gjerne jobbe med forskningsprosjekter ved siden av.

[Coffee1234]

Jeg innbiller meg at en får en del kurs og oppfølging når en jobber for DPS. Psykologen jeg gikk til som jobbet på BUP hadde hvertfall jevnlig kurs, noe jeg anser som bra. Jeg tenker som så at mange psykologer som har jobbet i 20 år burde ha kurs innimellom for å oppdatere seg på nye ting, etc, samfunnet er hele tiden i endring.

[Kajal]

^Alle som har spesialisert seg innen psykologi er påkrevd å kurse seg med jevne mellomrom for å vedlikeholde og oppdatere kunnskapen.

[AnonymBruker]

Jeg jobber som psykolog, og drømmer i motsetning til en del andre psykologer ikke om privat praksis. Ja, man tjener mer og har mer frihet, men har inntrykk av at det er mer faglig utviklende å ikke jobbe for seg selv. Selv jobber jeg innen akuttpsykiatri og kan godt se for meg en videre karriere innen det, da det er et kjempespennende fagfelt. Andre ting jeg kunne tenke meg er å jobbe med ungdom og/eller psykoser. Jeg syns det er trist at mange flinke psykologer "rømmer" til det private når de har fått betalt spesialistutdannelsen i det offentlige helsevesenet, selv om man selvsagt står helt fritt til å gjøre det.

Det jeg minst kunne tenke meg er å jobbe på familievernkontor, som ren gruppeterapeut, med habilitering eller alderspsykiatri. Privat praksis er heller ikke øverst på ønskelista, men skal heller ikke utelukke at jeg kunne hatt en liten delpraksis på si med tid og stunder, uten at det er noe jeg planlegger eller drømmer om.

[Kajal]

Man trenger ikke jobbe alene selv om man jobber privat da Jeg kunne tenke meg å jobbe på et privat psykologkontor som deles av flere psykologer.

Glemte forresten å si at jeg godt kunne tenke meg å jobbe med spiseforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Man trenger ikke jobbe alene selv om man jobber privat da Jeg kunne tenke meg å jobbe på et privat psykologkontor som deles av flere psykologer.

Glemte forresten å si at jeg godt kunne tenke meg å jobbe med spiseforstyrrelser.

Nei, det er sant, men mitt inntrykk er likevel at det vanligste er å dele lokaler, men ikke diskutere saker seg imellom f.eks. Jeg trives best med teamjobbing.