Brå barnedød....

[La Guapa]

Jeg og mannen min sjekker ungene flere ganger hver kveld.

(at de puster)

Vi har ei jente på 7 og en gutt som akkurat har fylt 3.

Jeg får helt angst av å tenke på krybbedød, og leser jo at barn over tre år også har dødd av det.

Særlig hvis jeg er alene hjemme må jeg sjekke flere ganger på tre-åringen, og jeg synes det er skremmende å tenke på.

Men det er sikkert uvanlig (håper jeg)...noen som har hørt om sånne tilfeller?Hvor vanlig er det egentlig ?

[Gjest christine]

har hørt om sånne tilfeller, men tror det er sjelden. etter at man begynte å legge barn på ryggen, så har krybbedød tilfellene gått ned med 90%

[Gjest Annaires]

Jo eldre de blir jo sjeldnere blir det.

Høres fryktelig slitsomt ut å være så engstelig for det.

Her sjekker vi snuppa før vi legger oss, men ikke for å se at hun puster, men for å legge henne skikkelig så hun ikke faller ut av sengen.

[Klematis]

Jeg var også veldig engstelig i starten da hun ble lagt på eget rom i 5-mnd alder. Var innom et par ganger før vi la oss og våknet for det minste kny resten av natten.

Så fant jeg ut at jeg kan jo ikke ha det sånn, og tvang meg selv til å slutte med det. Jeg tenkte at OM det MOT FORMODNING skulle skje at hun plutselig stoppet å puste, ville det jo vært helt mirakuløst om jeg akkurat kom inn slik at det faktisk var noe å gjøre.

Nå hender det kanskje en gang i mnd at jeg får det for meg at jeg skal inn å sjekke. Føler meg litt hysterisk mor når jeg gjør det, men tillater meg det siden det er så sjelden. Hun er nå 20 mnd og sover stort sett natta gjennom fra 19 til 7.

[Kanutte]

Barnedødeligheten i Norge i dag er lav, veldig lav. 2003 døde 146 av ca. 800 000 barn. 46 av disse i ulykker, 28 av kreft og de resterende av andre alvorlige sykdommer. Kilde: Min lenke

[Ciara]

Jeg er i utgangspunktet smånevrotisk av meg, og har derfor bestemt meg for å sjekke minst mulig for å ikke ta av Jeg går innom rommet til sønnen min før jeg legger meg, ellers ikke.

For et første er det veldig lite sannsynlig at det skjer noe, får det andre får man ikke forsikret seg mot det samme hvor mye man sjekker.

[Mamma1]

JJeg har ei på to, sjekker henne en gang hver kveld. Har aldri hørt at så store barn har dødd i krybbedød.

[Gjest Blondie65]

Jeg har dessverre opplevd bekjente som har mistet barnet i krybbedød. Dette var før man anbefalte ryggleie.

Det viktigste tror jeg er som Klematis sier: man kan ikke være der 24/7 eller garantere at sjekk medfører at man er der akkurat når barnet slutter å puste. Det er bra å se til barnet sitt, men ikke la det ta overhånd.

Krybbedød regnes som uforklarlig, det betyr at all ens engstelige kontroll mest sannsynlig ikke ville hjulpet.

Men jeg har stor forståelse for at man sjekker likevel. Det gjorde til og med jeg da jeg var barnevakt for små nurk da jeg var ung.

[Harlekin]

Jeg er ikke redd for dette i det hele tatt nå (barnet er litt over 2 år). Jeg tenkte litt på det da hun var yngre, men det gikk over. Det høres veldig slitsomt ut å være så redd for dette Jeg personlig sjekker aldri vesla

[Gjest MorAase]

En dag dør v alle. Noen tdlg, noen sent. Å være redd for dette forandrer ngentng. Ikke annet enn livskvaliteten.

[Vibi]

Det må være slitsomt å være så bekymret! Jeg mener jeg har hørt om et sånt apparat som festes i sengen og sier ifra hvis barnet slutter å puste. Noen som vet mer om dette enn meg kanskje?

[SummerJoy]

Jeg syns det høres ut som du har en litt overdreven angst angående dette..

[La Guapa]

Ja.

Det er nok litt i overkant.

Jeg er bare så redd for å miste dem.

Et vennepar av oss hadde barnevakt for sitt lille barn (under ett år) mens de var på et hyggelig vennelag hos noen naboer. I det de kommer hjem gikk de inn på rommet hennes for å sjekke at hun sov godt. Akkurat i det pappaen hennes kommer inn trekker hun pusten....og så slutter hun å puste. Han måtte gi henne HLR mens en fortvilet mamma ringte 113. Mirakuløst nok klarte de å redde henne. Tilfeldigheten ville det slik.

DET sitter veldig i hos oss andre i ettertid.

Det og historien om 4- åringen som hadde sovnet på biltur og foreldrene lot ham sove litt til med åpen bildør mens de puslet rundt huset. Da de bestemte seg for å vekke ham var han død ( dem kjenner vi ikke altså, har bare lest om det)

Jeg skjønner at jeg ikke kan tenke på sånne ting- og jeg skal jobbe med å la være. Det hører jo tross alt med til sjeldenhetene..

jeg er nok en litt overdreven hønemor, jeg innser det.

[Miki]

Det er jo normalt å være redd for de man er glad i. Du kan jo se til 3-åringen din fra han/hun legger seg til du skal legge seg. Tror ikke det er nødvendig å stå opp om natten.

[Pimp]

Ja.

Det er nok litt i overkant.

Jeg er bare så redd for å miste dem.

Et vennepar av oss hadde barnevakt for sitt lille barn (under ett år) mens de var på et hyggelig vennelag hos noen naboer. I det de kommer hjem gikk de inn på rommet hennes for å sjekke at hun sov godt. Akkurat i det pappaen hennes kommer inn trekker hun pusten....og så slutter hun å puste. Han måtte gi henne HLR mens en fortvilet mamma ringte 113. Mirakuløst nok klarte de å redde henne. Tilfeldigheten ville det slik.

DET sitter veldig i hos oss andre i ettertid.

Det og historien om 4- åringen som hadde sovnet på biltur og foreldrene lot ham sove litt til med åpen bildør mens de puslet rundt huset. Da de bestemte seg for å vekke ham var han død ( dem kjenner vi ikke altså, har bare lest om det)

Jeg skjønner at jeg ikke kan tenke på sånne ting- og jeg skal jobbe med å la være. Det hører jo tross alt med til sjeldenhetene..

jeg er nok en litt overdreven hønemor, jeg innser det.

Når så store barn dør, så har de antakelig en sykdom/misdannelse som ikke har blitt oppdaget. En venninne av meg fant sønnen sin død i senga hans, og han var 18 år. Han hadde visst hjertefeil som aldri ble oppdaget mens han levde

[Gjest HunterLady]

Huff, det der er grusomt (var slik selv). Høres ut som du er litt for bekymret og du bør stoppe med det. Få hjelp eller råd til hvordan du skal bli mindre engstelig, hos profesjoneller eller hos gode venner med erfaring. Dette hørtes svært usunt ut.

Brå barnedød (krybbedød) er vanligst, men likevel ikke vanlig, det første leveåret.

Og husk at det ikke er noe du kan gjøre for å forhindre dette dersom det skulle skje, selv om det er en grusom tanke. Det hjelper ingen at dere sjekker barna deres så ofte.

Men som sagt så skjønner jeg litt hvordan du har det. Jeg får innimellom noen ekle feelings som sier meg at noe er galt, og da MÅ jeg sjekke han enten det er midt på natta eller midt på dagen. Og han våkner når jeg går inn i rommet, og roer seg ikke med det første, så er dumt gjort av meg. Men jeg får ikke sove hvis jeg lar være.

[Eliisa]

Jeg må innrømme at jeg var ganske paranoid frem til småen var rundt tre-fire måneder, men etter det har jeg tenkt sjeldent på det.

Nå går jeg innom han for å se at han ikke har snudd seg med føttene på puta eller at han ligger med diverse kroppsdeler utenfor senga. Han har som regel aldri på seg dyna heller, så det blir gjerne fikset før jeg legger meg.

[SummerJoy]

Ja.

Det er nok litt i overkant.

Jeg er bare så redd for å miste dem.

Et vennepar av oss hadde barnevakt for sitt lille barn (under ett år) mens de var på et hyggelig vennelag hos noen naboer. I det de kommer hjem gikk de inn på rommet hennes for å sjekke at hun sov godt. Akkurat i det pappaen hennes kommer inn trekker hun pusten....og så slutter hun å puste. Han måtte gi henne HLR mens en fortvilet mamma ringte 113. Mirakuløst nok klarte de å redde henne. Tilfeldigheten ville det slik.

DET sitter veldig i hos oss andre i ettertid.

Det og historien om 4- åringen som hadde sovnet på biltur og foreldrene lot ham sove litt til med åpen bildør mens de puslet rundt huset. Da de bestemte seg for å vekke ham var han død ( dem kjenner vi ikke altså, har bare lest om det)

Jeg skjønner at jeg ikke kan tenke på sånne ting- og jeg skal jobbe med å la være. Det hører jo tross alt med til sjeldenhetene..

jeg er nok en litt overdreven hønemor, jeg innser det.

Uff, det er ikke rart du sliter med de tankene når du har venner som har opplevd dette. Da blir det vanskelig å distansere seg fra det og klare å tenke at dette er noe som skjer ekstremt sjeldent. Kanskje du hadde hatt godt av å snakke med fastlegen din?

[Gjest imli]

Eg sjekkar sjeldan ungane... Hender sjølvsagt at eg uroar meg, og må sjekke at dei pustar, men stort sett er eg ganske roleg på det området. Var meir redd for sånt då dei var babyar. Tvilar sterkt på at ungar på 3 og 7 år døyr i senga si. Mykje meir sannsynleg at dei t.d blir skada i trafikken. Ungar som døyr i krybbedød er det vel sannsynlegvis noko gale med som ingen har oppdaga.

[AnonymBruker]

Jeg sjekket mine ofte og var redd for krybbedød fram til de var ca 1,5 år. Etter det roet jeg meg ned.

Nå sjekker jeg dem bare før jeg legger meg.