Følelser for en jeg vet ikke kan få

[AnonymBruker]

Man styrer (desverre) ikke følelsene sine, og jeg har følelser for en mann jeg vet jeg ikke kan få. Og jeg føler jo at jeg ikke burde ha slike følelser for han heller.

Han er gift.

Jeg vil aldri gå etter en opptatt mann, så jeg har selvsagt ikke gjort noe, og kommer ikke til å gjøre det heller (so don't worry).

Det jeg vil er å bli kvitt følelsene, men det er lettere sagt en gjort.

Jeg kan desverre ikke unngå denne mannen totalt, noe som ikke gjør det lettere.

Var mest et lite hjertesukk herfra.

[Steinar40]

Ha absolutt minst mulig med fyren å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har samme problemet, men poenget her er at han rett og slett ikke liker meg tilbake...

Det er tungt, men det blir bedre. Men jeg håper jeg kommer over ham fortere enn svint, for jeg plages.............

[Gjest Kv84]

Samme her, jeg bare nyter selve følelsen av å være forelsket jeg Det går sakte over tror jeg om kanskje lang tid.

[Admeliora]

Har på en måte samme problemet selv. Han er ikke gift, men det var en jeg ble veldig godt kjent med for et halvt år siden. Dessverre ble det ikke noe mer enn det, men jeg går fortsatt og har følelser for ham selv om jeg ikke har sett eller hørt fra ham siden den gang. Er så nære noen ganger til å ta kontakt med ham, men klarer å la være. Selv etter en mnd hvor jeg var veldig betatt av en annen, så dukker følelsene for ham opp igjen. Veldig frustrerende.

Så jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med. Men vet hvordan det føles.

[Kosemose]

Jeg tror i allefall det er lurt å ikke falle for fristelsen å flørte med ham de gangene du ser ham, ikke søke blikket hans og ikke sett deg selv i en situasjon der du er veldig nær eller der dere har mye kontakt.

[AnonymBruker]

TS her.

Selvfølgelig vil jeg ikke flørte med han, det blir helt feil!

Det er ikke så lett å ha lite med han å gjøre, og det får jeg ikke gjort så mye med.

Jeg gir ingen signaler, jeg er bare slik jeg er ovenfor alle andre.

Det er ikke problemet i det hele tatt. Jeg kan styre meg!

Jeg skulle bare så inderlig ønske jeg ikke hadde disse følelsene, for det er plagsomt og det piner sjela mi.

Det går sikkert over tilslutt, men det har vart lenge.

Frustrert.

[en kompis]

En følelse kommer ikke bare av seg selv sånn plutselig. Det er tankene som kommer først. Kjærlighet, glede, sinne, frustrasjon, bekymring, er alle ting som man først har tenkt på..for de som mener følelsene kommer før tankene så kan dette jeg skriver være helt idiotisk. Noen ganger blir man fly forbanna visst en bil skviser seg frem i et kryss rett foran deg, andre ganger tenker man ikke så mye på det..bare bremser litt opp. Samme situasjon men to ulike følelser. Er selvfølgelig veldig komplisert når det gjelder kjærlighet, men så lenge det er følelser, så er det fordi du selv ikke har godtatt innerst inne at dere ikke har en fremtid sammen. Ser du for deg at dere tilbringer ulike situasjoner sammen, så vil det egentlig bare si at du ikke har gitt slipp eller godtatt. Den dagen du aksepterer at dere ikke kan være sammen vil situasjonen bli annerledes.

aksept og tilgivelse hos seg selv for at slik er det, på tide å gå fremover igjen:-)

[AnonymBruker]

En følelse kommer ikke bare av seg selv sånn plutselig. Det er tankene som kommer først. Kjærlighet, glede, sinne, frustrasjon, bekymring, er alle ting som man først har tenkt på..for de som mener følelsene kommer før tankene så kan dette jeg skriver være helt idiotisk. Noen ganger blir man fly forbanna visst en bil skviser seg frem i et kryss rett foran deg, andre ganger tenker man ikke så mye på det..bare bremser litt opp. Samme situasjon men to ulike følelser. Er selvfølgelig veldig komplisert når det gjelder kjærlighet, men så lenge det er følelser, så er det fordi du selv ikke har godtatt innerst inne at dere ikke har en fremtid sammen. Ser du for deg at dere tilbringer ulike situasjoner sammen, så vil det egentlig bare si at du ikke har gitt slipp eller godtatt. Den dagen du aksepterer at dere ikke kan være sammen vil situasjonen bli annerledes.

aksept og tilgivelse hos seg selv for at slik er det, på tide å gå fremover igjen:-)

TS igjen.

Tusen takk kompis, du traff nok en spiker eller to der som jeg faktisk ikke har tenkt over.

Skal prøve snu tankegangen min litt, selv om jeg forstår at vi ikke kan være sammen så vet jeg ikke om jeg har akseptert det.

Selv om jeg igjen vil poengtere at jeg ikke har gjort noe, ikke har tenkt gjøre noe fordi jeg ikke er slik.

[AnonymBruker]

"The best way to get over someone, is to get under someone else" Høres trashy ut, men det funker faktisk - ihvertfall på kort sikt.

[Herr Langbein]

TS - det står respekt av at du skygger banen. Det er ikke alle som hadde klart det.

[en kompis]

Bare hyggelig du:-) Vet akkurat hvordan du har det, og det var en stor overraskelse for meg selv da jeg fant ut hvordan mange ting henger sammen med tanker, følelser og hva man tror man selv vil og ikke vil:)

[AnonymBruker]

TS - det står respekt av at du skygger banen. Det er ikke alle som hadde klart det.

TS igjen, det er nok sant, hvis ikke hadde det ikke vært så mye utroskap.

Jeg har selv vært den som noen har vært utro mot, og det er så vondt at det vil jeg aldri utsette andre for. Det er det ikke verdt, selv om man ikke kjenner vedkommende.

[Herr Langbein]

TS igjen, det er nok sant, hvis ikke hadde det ikke vært så mye utroskap.

Jeg har selv vært den som noen har vært utro mot, og det er så vondt at det vil jeg aldri utsette andre for. Det er det ikke verdt, selv om man ikke kjenner vedkommende.

Jeg òg!

Men nå er/var min ex (som var utro) ett av de siste menneskene i verden jeg før det skjedde kunne forestilt meg at skulle være utro. Og nå går jeg rundt og lurer på det ikke er sånn at jeg faktisk hadde rett hele tiden, og at jeg kunne stole på henne, men at noen ganger stilles selv de "beste" mennesker i situasjoner hvor det bikker over i utroskap. Skritt for skritt, umerkelig.

Og derfor: Selv du som har et klart standpunkt mot utroskap kan fristes, og dermed står det respekt av at du klarer å holde unna.

[AnonymBruker]

jeg vet hvordan du har det.. hadde en episode selv der vi utvekslet tlf nr til og med. han er vaktmester på jobben min... så han hver eneste dag. han kom stadig opp på besøk og vi sendte meldinger på fritiden. jeg prøvde åherdig å finne ut noe om mannen, ville ikke spørre for mye... han hadde ikke facebook.. ikke noe info på internett.. mystisk... så en dag får jeg melding fra han der han sier han må slutte, fordi han er gift... den sved!!!! jeg prøver også å ikke treffe han i gangen på jobb, unngå øyekontakt, men desverre har jeg det med å bryte ut i rødme og latter i stedet. kontakten har opphørt fullstendig mellom oss. men det er vanskelig for meg å bryte av følelser etter å ha hatt daglig kontakt to mnd....

[Steinar40]

jeg vet hvordan du har det.. hadde en episode selv der vi utvekslet tlf nr til og med. han er vaktmester på jobben min... så han hver eneste dag. han kom stadig opp på besøk og vi sendte meldinger på fritiden. jeg prøvde åherdig å finne ut noe om mannen, ville ikke spørre for mye... han hadde ikke facebook.. ikke noe info på internett.. mystisk... så en dag får jeg melding fra han der han sier han må slutte, fordi han er gift... den sved!!!! jeg prøver også å ikke treffe han i gangen på jobb, unngå øyekontakt, men desverre har jeg det med å bryte ut i rødme og latter i stedet. kontakten har opphørt fullstendig mellom oss. men det er vanskelig for meg å bryte av følelser etter å ha hatt daglig kontakt to mnd....

Så nå har du forhåpentligvis lært det.

[AnonymBruker]

ja lett... åh det var grusomt. fremdeles må jeg se han i øynene hver eneste dag på jobben. jeg prøver å oppføre meg normalt når han bare skal fikse noe og blir der i hva som føles som en evighet... flaut nok at jeg bare rødmer og ler hysterisk.... jeg røyker mer enn normalt på jobb om dagen ... for å si det sånn...litt komisk..

men han er gift!!!! det er fakta... det er det jeg MÅ forholde meg til... glad du klarer deg

[Steinar40]

Jeg òg!

Men nå er/var min ex (som var utro) ett av de siste menneskene i verden jeg før det skjedde kunne forestilt meg at skulle være utro. Og nå går jeg rundt og lurer på det ikke er sånn at jeg faktisk hadde rett hele tiden, og at jeg kunne stole på henne, men at noen ganger stilles selv de "beste" mennesker i situasjoner hvor det bikker over i utroskap. Skritt for skritt, umerkelig.

Og derfor: Selv du som har et klart standpunkt mot utroskap kan fristes, og dermed står det respekt av at du klarer å holde unna.

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap.

[Herr Langbein]

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap.

Helt enig.

[AnonymBruker]

ja lett... åh det var grusomt. fremdeles må jeg se han i øynene hver eneste dag på jobben. jeg prøver å oppføre meg normalt når han bare skal fikse noe og blir der i hva som føles som en evighet... flaut nok at jeg bare rødmer og ler hysterisk.... jeg røyker mer enn normalt på jobb om dagen ... for å si det sånn...litt komisk..

men han er gift!!!! det er fakta... det er det jeg MÅ forholde meg til... glad du klarer deg

TS her.

Hvis du ikke viste at han var gift, så kan du jo ikke klandre deg selv!