Hva tenker dere gutta om jenter som meg?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente i 20-åra som har vært singel veldig lenge (kun hatt et par korte forhold bak meg da jeg var yngre). Dette er hovedsaklig fordi jeg sliter med selvtillitten, har en del "problemer" som ikke akkurat er populære hos gutta. Tenker jo at dette er noe som overhodet ikke er positivt, og at jeg derfor ikke har så mye å tilby. Drn store skrekken er at jeg møter en fin fyr, og så dumper han meg på grunn av problemene mine.

Problemene er som følger:

-Har en sykdom som kalles PCOS. Dette innebærer en del ting som uren hud, mye hårvekst og tendens til å legge på seg. Har ikke store kviser hele tiden, men huden er stygg, mye hudormer og av og til kviser. Sliter også med hud på bryst/rygg og litt på armene. Hårveksten er større enn de fleste kvinner har, har mye dunhår over hele kroppen. Har mye kraftigere hårvekst på lår, mage, korsrygg og armer enn hva som er normalt. Overvekten holdes i delvis i sjakk med kosthold og trening, men har altså lettere for å legge på meg.

-Jeg kan ikke få orgasme. Har prøvd med meg selv i årevis. Ikke at det er noe problem for sexlivet, jeg elsker sex, og kan ha mye, jeg kommer liksom bare ikke helt "dit". Tidligere har jeg faket, men det er jo ikke akkurat positivt det heller.

-Mest sannsynligvis kan jeg ikke få barn (av diverse årsaker), og vet ikke om jeg vil ha barn heller. Dette er jo noe de fleste vil.

Føler at dise tingene hemmer meg veldig i forhold til å få en kjæreste. Er en glad, positiv person med god utdannelse, i en jobb jeg trives og tjener ganske greit. Om alt annet hadde klaffet, hadde det ovenstående vært en fullstendig dealbreaker for deg som mann?

[Nabokona]

Jeg er ingen mann, men får lyst til å svare deg likevel. Du bruker mange ord på å beskrive ting du synes er negativt med deg selv, for så til slutt å kort si noen positive. Hvis dette gjenspeiler måten du tenker på, skjønner jeg at selvtilliten er lav. Jeg kan forstå at det du skriver kan hemme deg, men det virker som det har mye større plass i livet ditt enn det trenger å ha. Trekk heller frem de positive sidene ved deg selv, og styrk disse. Flott at du trener og tar tak i det du kan ang det du beskriver som problematisk. Men ikke fordyp deg i tankene om hva som kan være vanskelig i møte med en ny gutt, da er det stor sjanse for at det vil skje. Det verste du kan gjøre er å vise ham at du tenker negativt om deg selv. De fleste mennesker tiltrekkes av personer med respekt for seg selv, utstråling og verdighet. De meningene man har om seg selv er gjerne de andre også får om en når man møter noen, hvis de er ekte.

Ta sjansen - lykke til!

Menn som leser dette - kom med deres innspill...

[Mr.Omg]

Om alt annet hadde klaffet, hadde det ovenstående vært en fullstendig dealbreaker for deg som mann?

Om alt annet hadde klaffet så hadde ikke problemene dine vært noen dealbreaker for meg hvertfall. De fleste har tinge de sliter med, enten det er fysiske eller psykiske ting. Jeg er 100% sikker på at du finner en som vil ha deg som du er

[Steinar40]

Det finnes helt sikkert noen for alle.

Spørsmålet er egentlig bare hvordan man reagerer selv. Hvis man da ikke vil ha den som vil ha en, så kan det jo fort vise seg å bli en begrensende faktor.

De fleste har ikke muligheten til å velge å vrake. Og spesielt ikke mellom gode kandidater. Og da tenker jeg ikke bare på utseendet.

Endret 27. august 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Nå svarer jeg som kvinne, da, men likevel: hvis en fyr liker deg, personligheten din og samtalene dere har sammen vil han nok være sammen med deg uansett.

Min kjære har slitt med kviser og uren hud helt siden tenårene, og har masse arr/krater etter dem på ryggen, brystet og på halsen. Han har også ofte kviser i ansiktet. Jeg syns han er verdens fineste likevel.

Om man vil ha barn eller ikke er vel noe man kjenner litt på når man har vært sammen en stund... Og hvis du vil, men ikke kan, så finnes det jo noe som heter adopsjon også

[DBM]

For meg ville ikke det ha fungert, jeg er for overfladisk.

Men det er naturligvis veldig mange som synes det er helt uproblematisk, så du vil også finne noen

[Vrimle]

Jeg sliter med mange av de samme problemene som deg. Jeg har sterk PCOS, masse hårvekst (ikke dunhår hos meg, semi-skjegg og hår på bryst og rygg som jeg føler jeg bruker halve livet mitt på å fjerne) Er i overkant lubben (skikkelig bamsemumsmage) men er ellers glad, positiv, godt utdannet, snill og grei.

Problemene mine er definitivt større for meg enn for gubben (godt gift) og problemene med å få barn (har prøvd i 2 år) er noe vi møter sammen, uten at dette har blitt "min skyld" i forholdet.

Lykke til =)

[Vrimle]

Gubben skyter inn fra bakgrunn; det er ikke størrelsen på kroppen men hvordan du bruker'n høhø

[Ethereal]

Litt off topic, men: dersom dere sliter så mye med uønsket hårvekst, og oppfatter det som et stort problem, kan dere ikke fjerne det med laser da?

[Vrimle]

Litt off topic, men: dersom dere sliter så mye med uønsket hårvekst, og oppfatter det som et stort problem, kan dere ikke fjerne det med laser da?

For meg har det blitt en økonomisk ting. Jeg har rett og slett ikke råd til så mange og så dyre behandlinger =)

[AnonymBruker]

Kan si noe om meg selv;

Jeg har PCOS, legger fort på meg rundt magen, sliter med å gå ned i vekt fordi jeg har andre sykdommer også.

Jeg har kraftig hårvekst på legger og lår og underarmene. Har i tillegg hårvekst på haken pluss en del kviser.

Jeg har hatt forhold hele livet. Kortere forhold i ungdomstiden, mitt første "lange" forhold varte i 4 år, så var jeg samboer med en i 9 år og nå er jeg gift og vi har vært sammen i en del år.

Det finnes menn som ser bak skallet, som ser DEG som person. Ikke alle menn tenker kun utseende selv om man kanskje får inntrykk av det.

[DBM]

Problemene mine er definitivt større for meg enn for gubben (godt gift) og problemene med å få barn (har prøvd i 2 år) er noe vi møter sammen, uten at dette har blitt "min skyld" i forholdet.

Vet du om PCOS er arvelig?

[AnonymBruker]

Litt off topic, men: dersom dere sliter så mye med uønsket hårvekst, og oppfatter det som et stort problem, kan dere ikke fjerne det med laser da?

Slike ting koster penger. Jeg har undersøkt rundt dette, da min hårvekst på haken er meget sjenerende og som følge av barbering hver eneste dag, så er jeg veldig rød og irritert på området.

Jeg kan søke om å få en slik behandling DELVIS etterbetalt. Altså det vil si, jeg kan gå til behandling, legge ut flere tusen kroner for så å KANSKJE få etterbetalt noe av det.

Det er ikke lett når man allerede har en meget trang økonomi. (og det handler ikke om prioritering, for da måtte jeg ha prioritert bort hjem og mat)

[AnonymBruker]

Jeg er ingen mann, men får lyst til å svare deg likevel. Du bruker mange ord på å beskrive ting du synes er negativt med deg selv, for så til slutt å kort si noen positive. Hvis dette gjenspeiler måten du tenker på, skjønner jeg at selvtilliten er lav. Jeg kan forstå at det du skriver kan hemme deg, men det virker som det har mye større plass i livet ditt enn det trenger å ha. Trekk heller frem de positive sidene ved deg selv, og styrk disse. Flott at du trener og tar tak i det du kan ang det du beskriver som problematisk. Men ikke fordyp deg i tankene om hva som kan være vanskelig i møte med en ny gutt, da er det stor sjanse for at det vil skje. Det verste du kan gjøre er å vise ham at du tenker negativt om deg selv. De fleste mennesker tiltrekkes av personer med respekt for seg selv, utstråling og verdighet. De meningene man har om seg selv er gjerne de andre også får om en når man møter noen, hvis de er ekte.

Ta sjansen - lykke til!

Menn som leser dette - kom med deres innspill...

Takk for innspill selv om du ikke er mann! Utover de tingene jeg skrev over, så sliter jeg ikke med dårlig selvtillitt. Jeg vet at jeg har mye positive sider ved meg selv, og at jeg har mye å tilby i form av kjærlighet, omtanke, osv. Skrev bare en kjapp setning om de positive tingene for å vise at jeg ikke var helt håpløs ellers.

Det jeg gruer meg mest til med det å gå ut på sjekkemarkedet igjen, er å møte en bra fyr, vi tar dte litt videre med tanke på intimitet, f.eks. at han tar hånden innunder genseren på korsryggen. Og kjenner at det er hår der. Livredd for at det skal komme en reaksjon der og da, det hadde vært veldig fælt tror jeg.

Om alt annet hadde klaffet så hadde ikke problemene dine vært noen dealbreaker for meg hvertfall. De fleste har tinge de sliter med, enten det er fysiske eller psykiske ting. Jeg er 100% sikker på at du finner en som vil ha deg som du er

Veldig godt å høre at det ikke virker helt avskrekkende på alle ihvertfall! Takk!

Det finnes helt sikkert noen for alle.

Spørsmålet er egentlig bare hvordan man reagerer selv. Hvis man da ikke vil ha den som vil ha en, så kan det jo fort vise seg å bli en begrensende faktor.

De fleste har ikke muligheten til å velge å vrake. Og spesielt ikke mellom gode kandidater. Og da tenker jeg ikke bare på utseendet.

Litt usikker på hva du egentlig mener her. Hvis jeg ikke kan velge en god kandidat, forblir jeg heller singel. Om den eneste mannen som skulle ønske å ha meg, på tross av problemene mine, er en skikkelig drittsekk, lar jeg heller være!

Nå svarer jeg som kvinne, da, men likevel: hvis en fyr liker deg, personligheten din og samtalene dere har sammen vil han nok være sammen med deg uansett.

Min kjære har slitt med kviser og uren hud helt siden tenårene, og har masse arr/krater etter dem på ryggen, brystet og på halsen. Han har også ofte kviser i ansiktet. Jeg syns han er verdens fineste likevel.

Om man vil ha barn eller ikke er vel noe man kjenner litt på når man har vært sammen en stund... Og hvis du vil, men ikke kan, så finnes det jo noe som heter adopsjon også

Er dette jeg håper på også, at jeg kan finne en som ser forbi "skavankene" mine, og kan elske meg for den jeg er. Men er vanskelig å vite om mannen er sånn før jeg har eksponert meg, og risikert å bli avvist på en fæl måte. Takk for svar!

For meg ville ikke det ha fungert, jeg er for overfladisk.

Men det er naturligvis veldig mange som synes det er helt uproblematisk, så du vil også finne noen

Takk for svar fra noen på den siden også. Hvis du hadde møtt på en dame du likte, og så funnet ut at hun hadde ekstra med hårvekst, hvordan hadde du da avvist henne? Det er jo ikke noe man nødvendigvis finner ut av før man kommer inn under klærne på hverandre på en eller annen måte (spesielt nå som vi går mot vinterstid)?

TS

[AnonymBruker]

Jeg sliter med mange av de samme problemene som deg. Jeg har sterk PCOS, masse hårvekst (ikke dunhår hos meg, semi-skjegg og hår på bryst og rygg som jeg føler jeg bruker halve livet mitt på å fjerne) Er i overkant lubben (skikkelig bamsemumsmage) men er ellers glad, positiv, godt utdannet, snill og grei.

Problemene mine er definitivt større for meg enn for gubben (godt gift) og problemene med å få barn (har prøvd i 2 år) er noe vi møter sammen, uten at dette har blitt "min skyld" i forholdet.

Lykke til =)

Uff føler med deg angående hårveksten. Jeg har litt dunhår i ansiktet, men ikke mye. Litt sterkere over leppene, men der har jeg faktisk sett andre ha mer/like mye som meg. Har lyse dunhår over hele magen og ryggen, men kun akkurat korsryggen og "veiviseren" som har litt stivere hår. Men ikke så stivt som mannlig hårvekst der heller. Lårene er kanskje sånn som "vanlige" jenter har på leggene, og nederst på leggene har jeg skikkelig svarte stive hår. De er heldigvis enkle å fjerne!

Hvordan fjerner du? Og hvor mye fjerner du?

Utrolig fint at du har funnet en så bra type, det gir håp om at det er flere av de der ute!

Litt off topic, men: dersom dere sliter så mye med uønsket hårvekst, og oppfatter det som et stort problem, kan dere ikke fjerne det med laser da?

Som andre har nevnt, dette er skrekkelig dyrt. Skal man ta mindre områder som bare overleppe, under armer, osv er det ikke så ille. Men når man begynner å skulle ta store områder som rygg og mage er det snakk om titusenvis av kroner.

Dessuten er det i mitt tilfelle snakk om for det meste lyse hår, og da fungerer ikke laser.

Kan si noe om meg selv;

Jeg har PCOS, legger fort på meg rundt magen, sliter med å gå ned i vekt fordi jeg har andre sykdommer også.

Jeg har kraftig hårvekst på legger og lår og underarmene. Har i tillegg hårvekst på haken pluss en del kviser.

Jeg har hatt forhold hele livet. Kortere forhold i ungdomstiden, mitt første "lange" forhold varte i 4 år, så var jeg samboer med en i 9 år og nå er jeg gift og vi har vært sammen i en del år.

Det finnes menn som ser bak skallet, som ser DEG som person. Ikke alle menn tenker kun utseende selv om man kanskje får inntrykk av det.

Pr dags dato har jeg heldigvis klart å holde vekten, men ser jo at jeg fort legger på meg rundt magen spesielt. Vil nok aldri klare å få flat mage, men det er ikke så farlig heller føler jeg. Men tenker mye på at når jeg blir eldre, vil det sikkert bli vanskeligere å holde vekten også! Akkurat vektproblemer ser jeg egentlig ikke på som det verste, er liksom så mange som har noen kilo for mye her og der, så man skiller seg ikke så mye ut, som man gjør med hårvekst.

Takk for positive og oppmuntrende ord!

[Steinar40]

Litt usikker på hva du egentlig mener her. Hvis jeg ikke kan velge en god kandidat, forblir jeg heller singel. Om den eneste mannen som skulle ønske å ha meg, på tross av problemene mine, er en skikkelig drittsekk, lar jeg heller være!

TS

Jeg mente bare at man ikke kan forvente at andre skal se forbi det ytre, og så ikke gjøre det samme selv.

Men å velge (eller bli valgt av) en drittsekk er selvfølgelig bare dumt.

[AnonymBruker]

Jeg mente bare at man ikke kan forvente at andre skal se forbi det ytre, og så ikke gjøre det samme selv.

Men å velge (eller bli valgt av) en drittsekk er selvfølgelig bare dumt.

Ok sånn ja. Nei det er jeg helt enig i! Jeg er på ingen måte opptatt av å få meg en kjæreste med modellutseende. Og er de færreste mannfolk jeg ikke kan finne attraktive i det hele tatt. Synes at menn med god personlighet blir mye vakrere enn menn med bra utseende, men fæl personlighet!

TS

[johoo]

Mener ikke å være ufølsom, man kan da være en flott dame med masse å by på selv om man har en del hårvekst. Og laser er dyrt. Det er også dyrt å gå å vokse seg hos profesjonelle hele tiden. Men hva med å ta det selv? Må få si til hun ene at det å barbere seg i ansiktet som dame virkelig ikke er lurt, og lite vakkert. Men man kan vokse selv. Man kan kjøpe varmvoks på vite for een billig penge, som man varmer i varmbad i kjele eller i micro. §papiret/tøyet dur får med kan en vaske. Så om dere sliter med dette og det er plagsommt kan en jo prøve dette,, istede for laser som både er vondt og dyrt?

Til ts. Føler virkelig med deg, men jeg er ganske sikker på at det finnes mange menner der ute som ikke lar seg stoppe av dette:) Det viktigste er personligheten, og man kan da helt klart være attraktiv selv om man har litt ekstra hårvekst og uren hu:) Sminke er jo også en strålende oppfinnelse til hudproblemene:)

[Gjest snoopy_93]

Alle har sine skavanker. Har selv sett menn med et tonn kviser, uren hud i form av hudormer osv og kjempe masse sort hår over hele ryggen og mer enn normalt på bryst og mage. De jeg har sett har hatt kjærester som er veldig pene og som man "ikke kunne se for seg" være sammen med noen som "ser sånn ut".

Jeg tror at jo mer du tenker på alt det negative påvirker åssen du er når du er med det motsatte kjønn. Jeg tenker aldri over åssen en person ser ut før jeg har blitt kjent med vedkommende. (Personligheten gjør at folk blir pene, synes jeg.) Kviser og uren hud er vel et ganske "normalt" problem hos mange og jeg synes ikke det er god nok grunn til å ikke bli sammen med noen.

Jeg er også helt sikker på at den rette er rett rundt hjørnet.

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Av en eller annen grunn så innbiller jeg meg at gutta er veldig nøye på spesielt det med hårvekst. Ser man amerikanske komedier, er det ofte med en hårete dame, som vemmer gutta så de nesten kaster opp. Og så har vi Dirty Oppland (bandet), som synger i sangen vi liker deg ikke: "For vi liker deg like lite som ei dame med hår på puppa". Føler jeg hører en del referanser til kvinner og hårvekst ofte...

Men er jo som sagt ikke bare akkurat hårveksten (eller den urene huden) som er problemet mitt, det er liksom "hele pakka". Tenker at det blir litt sånn:

Første gangen vi møtes - Oi, hun hadde uren hud. Jaja, jeg får gi henne en sjanse da.

Ting går videre, og så begynner vi å bli intime, han tar hånden innenfor genseren og kjenner på ryggen - Oi, her var det hårete gitt. Og jaggu var det ikke det på resten av kroppen og.

Når det så blir på tide med sex, kommer innrømmelsen av at han aldri vil få oppleve å gi meg en orgasme.

Føler på en måte at det blir voldsomt med negative ting før vi i det hele tatt har hatt sex... :gjeiper: