Hvorfor er vi så redde for å være alene?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har ønsket å ha en kjæreste enda.. men når jeg tenker på hvordan jeg har vært de siste 3 årene.. så tror jeg faktisk at jeg må ha virket gaanske så desperat.

Jeg har alltid holdt på med en fyr. UTEN stopp. rett fra den ene til den andre. og har alltid en eller flere back up. Jeg vet om flere jenter som er slik også.

Hvorfor er vi så redde for å være alene? og å ikke ha en gutt ved vår side egentlig?

[Gjest Prozac]

Jeg er ikke sånn i det hele tatt. Jeg tror kanskje jeg er litt for glad i å være alene...

[FrkFotball]

Jeg er ikke sånn heller

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke er ment å være alene. De aller fleste søker trygghet, samhørighet og fellesskap.

Helt naturlig.

[Niennas]

Det har nok mye å si for selvfølelsen til folk. Spesielt folk som ikke har god selvtillit (jeg snakker på en generell basis, og mener ikke at TS har dårlig selvtillit). Man føler seg bedre med seg selv når noen viser at de synes du er tiltrekkende..

[Gjest Corto Maltese]

jeg har ingen frykt for og være alene

jeg foretrekker og være alene. Jeg liker meg alene og trives i eget selskap,

jeg forstår meg ikke på menensker som må være sammen med noen og ikke greier seg alene

[AnonymBruker]

Fordi mennesker er flokkdyr kanskje?

Selv stortrives jeg med singellivet og kan ikke tenke meg noe annet liv. Savner litt nærhet av og til, men ellers ser jeg ingen negative sider ved å være singel.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn fordi jeg vokste opp uten respekt, annerkjennelse, kjærlighet, aksept. Jeg hadde ingen av disse følelsene. Stundene jeg deler med menn, intimitet, er det første jeg har kjent i livet. Og det er vanskelig å gi slipp på det, SAMTIDIG som jeg ikke kan ha det for lenge, fordi det er ukjent osv. Jeg har også flere i backup, og holder kanskje på med flere, men jeg er ALDRI utro, og vi er aldri i forhold. De gangene jeg har vært i forhold, har det kun vært den ene mannen. Så har det blitt for mye intimitet for meg, og jeg har gjort det slutt, for å være litt alene igjen. Så pån igjen..... Egentlig veldig trist og slitsomt..

[AnonymBruker]

Jeg ble nettopp singel, igår faktisk.. Jeg som har den singel og trist tråden her inne.. Jeg synes det er ufattelig trist og ensomt å være alene, da jeg er vant til å være sammen med noen hele tiden. Man mister en støttespiller, det er ensomt å være alene.

[Wunderbarbara]

Jeg ble nettopp singel, igår faktisk.. Jeg som har den singel og trist tråden her inne.. Jeg synes det er ufattelig trist og ensomt å være alene, da jeg er vant til å være sammen med noen hele tiden. Man mister en støttespiller, det er ensomt å være alene.

Tror ikke du skal si at det er helt forferdelig tragisk å være singel etter å ha vært det i bare en dag. Kjærlighetssorg er noe helt annet!

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal si at det er helt forferdelig tragisk å være singel etter å ha vært det i bare en dag. Kjærlighetssorg er noe helt annet!

Sa ikke at det var tragisk heller! Men trist! Jeg har vært det før, men samme gutt, og jo det er kjærlighetssorg!

[AnonymBruker]

Jeg er sånn fordi jeg vokste opp uten respekt, annerkjennelse, kjærlighet, aksept. Jeg hadde ingen av disse følelsene. Stundene jeg deler med menn, intimitet, er det første jeg har kjent i livet. Og det er vanskelig å gi slipp på det, SAMTIDIG som jeg ikke kan ha det for lenge, fordi det er ukjent osv. Jeg har også flere i backup, og holder kanskje på med flere, men jeg er ALDRI utro, og vi er aldri i forhold. De gangene jeg har vært i forhold, har det kun vært den ene mannen. Så har det blitt for mye intimitet for meg, og jeg har gjort det slutt, for å være litt alene igjen. Så pån igjen..... Egentlig veldig trist og slitsomt..

Samme oppvekst som meg da altså. Jeg lot meg utnytte av menn i tenårene fordi jeg var så utsultet på kjærlighet. Men jeg fikk jo ikke akkurat det jeg ville ha, for de ville jo bare ha sex.

[Steinar40]

Det er et bra og interessant spørsmål.

En del er tydeligvis mer redde for å være alene enn andre.

Det som er sikkert det er at ingen klarer å overleve i dagens samfunn uten andre mennesker. Samtidig trenger vi (i den vestlige verden) egentlig ikke å ha andre veldig nær inn på oss så lenge vi er voksne og oppegående mennesker. I barndommen og alderdommen er og blir det annerledes (igjen).

De som er veldig redde for å være alene er sannsynligvis rett og slett mer avhengige av andre mennesker, tenker jeg.

Disse avhengighetene kan da være diverse ulike saker og ting.

[Gjest Corto Maltese]

De som er veldig redde for å være alene er sannsynligvis rett og slett mer avhengige av andre mennesker, tenker jeg.

Jeg tror du kan ha rett i det

[Gjest LonelyAngel]

Vi vil ha barn og familie, og dette klarer man ikke alene. Derfor er vi redde.

Ellers er det ensomt å være alene.

[Gjest Corto Maltese]

Vi vil ha barn og familie, og dette klarer man ikke alene. Derfor er vi redde.

Ellers er det ensomt å være alene.

Virkelig ?

la meg se

jeg vil ikke ha barn og jeg vil ikke ha familie,.

jeg synes ikke det er ensomt å være alene

men jeg er kanskje et untak fra regelen

[Knirke]

Å være singel, alene og ensom er tre forskjellige ting. Man kan være flere av de tre tingene samtidig og det ene kan være en konsekvens av det andre, men det er fortsatt tre forskjellige ting

ta meg for eksempel: Jeg er singel, men ikke alene og ikke ensom. Jeg synes venner og bekjente gir meg alt jeg trenger av sosialt samvær. Å bare være sammen med den samme personen hele tiden tror jeg hadde vært drit kjedelig

[Kosemose]

Jeg er ikke redd for å være alene, og føler meg heller ikke alene selv om jeg er singel. Jeg har familie og venner og kan være sosial så ofte jeg ønsker. Likevel så håper jeg at jeg en eller annen dag får meg en kjæreste, men det er fordi det er fint å elske noen, det gjør livet ekstra bra. Ikke fordi jeg føler meg alene

[Gjest imli]

Eg er vel heller litt for glad i å vera åleine. Men no er eg ikkje verdas mest sosiale person heller.

[Gjest LonelyAngel]

Virkelig ?

la meg se

jeg vil ikke ha barn og jeg vil ikke ha familie,.

jeg synes ikke det er ensomt å være alene

men jeg er kanskje et untak fra regelen

Vel, de fleste vil ha familie og barn. Er det som er "normalen".