Det er ikke bare mennesker som knytter seg til dyret sitt<3

[La Papesse]

Da jeg så denne, rant tårene.. Hunder kan sørge de også!...

http://www.dagbladet.no/2011/08/25/nyheter/usa/utenriks/17828033/

[Tabris]

Bildet er rørende, men det er vi som legger følelser i det. Vi vet ikke hva hunden føler eller tenker, for alt vi vet kan det være den bare ligger og slapper av. Slik historien blir presentert er den svært rørende, men jeg synes vi skal være forsiktige med å menneskeliggjøre hunder og ilegge dem følelser vi ikke vet om de har.

[AnonymBruker]

Synes du tar litt i Tabris, hunder kan sørge de også det er da bevist ved flere anledninger. Eller er det bare jeg som har hørt om flere historier og vært vitne til dem? Hunder blir jo depressive om de får ny eier etter flere år hos forrige eier og fordi de savner den forrige

[Tabris]

Har du noen lenker til forskning som viser at hunder sørger? Det er selvsagt mulig jeg har gått glipp av noe nyere forskning som sier noe annet.

[KaDust]

Nja, tror nok hunder merker og føler mer enn du legger i det Tabris. Feks da bestevenninna mi døde ville ikke hunden hennes spise på flere dager og hun hang mye med hodet, samt lå i senga hennes nesten hele tiden.

--------

Utrolig rørende.

[HopelessFear]

Har opplevd det samme som KaDust, men da med en hest istedet for hund.

[La Papesse]

Bildet er rørende, men det er vi som legger følelser i det. Vi vet ikke hva hunden føler eller tenker, for alt vi vet kan det være den bare ligger og slapper av. Slik historien blir presentert er den svært rørende, men jeg synes vi skal være forsiktige med å menneskeliggjøre hunder og ilegge dem følelser vi ikke vet om de har.

Hunder er hunder. Menneske er mennesker. Det har vel aldri vært tvil om det!

Men så er det nå en gang sånn, at mennesker kan få dyre tendenser, og dyr, menneske tendenser. Ivertfall i min verden, og det er jeg VELDIG fornøyd med!

Hvordan du lever i din verden Tabris, ja, det få du styre selv

Men la nå oss "dumme" "svake" og "dårlige" mennesker leve i fred og harmoni intil hverdagen innhenter oss, ok?

Edit: skrivefeil

Endret 26. august 2011 av La Papesse

[KaDust]

Har du noen lenker til forskning som viser at hunder sørger? Det er selvsagt mulig jeg har gått glipp av noe nyere forskning som sier noe annet.

Det ligger jo litt i det da. Et annet eksempel enn hunden til bestevenninna mi er hunden min. Han var skikkelig depressiv når jeg først fikk han (omplasseringshund) og lå kun i gangen. Da forrige eier kom med papirer var han overlykkelig, men når han dro igjen uten bikkja så la han bare ned i gangen igjen. Han spiste veldig lite på to uker, ville ikke gå turer osv.

Jeg tror i hvertfall at dyr har følelser på lik linje som oss.

[AnonymBruker]

Har du noen lenker til forskning som viser at hunder sørger? Det er selvsagt mulig jeg har gått glipp av noe nyere forskning som sier noe annet.

Nei, men det er jo flere historier og episoder som viser til det da, bør jo være bevis nok for deg?

[Tabris]

Problemet er at vi observerer en atferd for deretter å tolke den inn i menneskelig referanseramme. Noe som jo er naturlig siden vi er mennesker, men det blir feil når det gjelder dyr.

La meg ta et eksempel: Man kommer inn døren og ser at hunden har - igjen - tygget i stykker sofaputene. Man blir irritert og opprørt, men vet at man ikke skal kjefte i ettertid på hunden og rydder derfor bare stille opp. Hunden kryper stillferdig forbi og gjemmer seg i en krok, noe mange tolker som dårlig samvittighet eller anger. Hvorfor skulle den ellers reagere slik når man ikke har kjeftet på den?

Svaret er antagelig at hunden har oppfattet ditt irriterte kroppspråk eller husker kanskje et annet tilfelle hvor man ble sint og hunden viser derfor dempende signaler for å roe ned stemningen.

Jeg vet ikke nøyaktig hva hunder kan føle og ikke, men jeg vet at det blir feil for hunden om vi altfor lett tolker dens atferd til noe som virker naturlig at et menneske ville gjøre.

[La Papesse]

Problemet er at vi observerer en atferd for deretter å tolke den inn i menneskelig referanseramme. Noe som jo er naturlig siden vi er mennesker, men det blir feil når det gjelder dyr.

La meg ta et eksempel: Man kommer inn døren og ser at hunden har - igjen - tygget i stykker sofaputene. Man blir irritert og opprørt, men vet at man ikke skal kjefte i ettertid på hunden og rydder derfor bare stille opp. Hunden kryper stillferdig forbi og gjemmer seg i en krok, noe mange tolker som dårlig samvittighet eller anger. Hvorfor skulle den ellers reagere slik når man ikke har kjeftet på den?

Svaret er antagelig at hunden har oppfattet ditt irriterte kroppspråk eller husker kanskje et annet tilfelle hvor man ble sint og hunden viser derfor dempende signaler for å roe ned stemningen.

Jeg vet ikke nøyaktig hva hunder kan føle og ikke, men jeg vet at det blir feil for hunden om vi altfor lett tolker dens atferd til noe som virker naturlig at et menneske ville gjøre.

Kan ikke du i morgen, stå opp med det andre benet?

Endret 26. august 2011 av La Papesse

[Tabris]

Nei, men det er jo flere historier og episoder som viser til det da, bør jo være bevis nok for deg?

Nei, slike historier er det som kalles anekdoter, og kan ikke brukes som bevis for noe. Igjen også fordi menneskene som opplever dette tolker hundens atferd inn i en menneskelig referanserammene. At denne hunden har lagt seg ved siden av eierens kiste betyr ikke automatisk at den sørger. Det kan også være at den er trett.

[Tabris]

Kan ikke du i morgen, stå opp med det andre benet?

Nei, jeg kommer nok ikke til å akseptere uvitenskapelige anekdoter som bevis for hunders evne til å sørge i morgen heller.

[AnonymBruker]

de sørger ja, men ikke på langt nær så lenge som mennesker. de går en tid å leter etter medlemmer av flokken, men når de ikke finner medlemmet etter en tid og eller finner meldlemmet død, så går det ikke så lenge før de er oppe å går igjen. de kan jo snuse frykt og snuse sorg. så hvis hele flokken er deppa over lang tid, kan de også være det

[KaDust]

Problemet er at vi observerer en atferd for deretter å tolke den inn i menneskelig referanseramme. Noe som jo er naturlig siden vi er mennesker, men det blir feil når det gjelder dyr.

La meg ta et eksempel: Man kommer inn døren og ser at hunden har - igjen - tygget i stykker sofaputene. Man blir irritert og opprørt, men vet at man ikke skal kjefte i ettertid på hunden og rydder derfor bare stille opp. Hunden kryper stillferdig forbi og gjemmer seg i en krok, noe mange tolker som dårlig samvittighet eller anger. Hvorfor skulle den ellers reagere slik når man ikke har kjeftet på den?

Svaret er antagelig at hunden har oppfattet ditt irriterte kroppspråk eller husker kanskje et annet tilfelle hvor man ble sint og hunden viser derfor dempende signaler for å roe ned stemningen.

Jeg vet ikke nøyaktig hva hunder kan føle og ikke, men jeg vet at det blir feil for hunden om vi altfor lett tolker dens atferd til noe som virker naturlig at et menneske ville gjøre.

Da lurer jeg på hvordan du tolker det at bikkja til bestevenninna mi ikke gjør annet enn å ligge i senga hennes med verdens tristete blikk.

Det er nå ikke bare kroppspråket til bikkja (som forteller ganske mye) som gir oss signaler, men også blikk og øynene spesielt.

[La Papesse]

Nei, jeg kommer nok ikke til å akseptere uvitenskapelige anekdoter som bevis for hunders evne til å sørge i morgen heller.

Nå var det vel ikke akkurat kun for åakseptere uvitenskaplige anektdoter jeg skrev det heller, men det skjønte du kanskje, eller vil du bare fortsette med kveruleringen??

[Yme]

Det er forska en del på følelser i forskjellige typer dyr... Konklusjonen man har kommet fram til er, logisk nok, at flokkdyr har følelser, akkurat som oss... Vi er tross alt også flokkdyr.

Følelsene kan fungere litt annerledes enn hos oss, men sånn stort sett handler det om at dyra blir triste når de ikke har det bra, blir glade når de får annerkjennelse av individer de ser på som viktige osv osv... Følelser er nemlig en veldig gunstig egenskap for alle dyr som lever i flokk, for at flokken i det heletatt skal fungere.

Vitenskapen har vært klar over dette en god stund, og det er såpass logisk at jeg egentlig ikke forstår at folk fortsatt tror "dyr ikke har følelser"... Hvorfor skulle mennesket være de eneste som var utstyrt med en så basisk funksjon?

(Jeg forstår at religiøse mennesker kan tror noe sånt, pga hvordan de ser på verden)

[Tabris]

Da lurer jeg på hvordan du tolker det at bikkja til bestevenninna mi ikke gjør annet enn å ligge i senga hennes med verdens tristete blikk.

Det er nå ikke bare kroppspråket til bikkja (som forteller ganske mye) som gir oss signaler, men også blikk og øynene spesielt.

Det er umulig å gi et godt svar på en slik historie når jeg ikke kjenner hunden, ikke har vært der og sett det, og bare får det fortalt over nett. Uansett er det som sagt ikke slike enkelthistorier som kan gi oss svar, selv om jeg forstår at det er svært lett å tolke det slik. Som sagt skal jeg heller ikke påstå at hunder på ingen måte kan føle sorg, men vi kan ikke bruke slike historier som bevis for noe.

Nå var det vel ikke akkurat kun for åakseptere uvitenskaplige anektdoter jeg skrev det heller, men det skjønte du kanskje, eller vil du bare fortsette med kveruleringen??

Nei, det forsto jeg faktisk ikke. Jeg synes også det er synd at du anser et saklig innlegg som "kverulering", men slik jeg forstår deg nå så er du ikke interessert i hva vitenskapen forteller om hva hunder kan føle eller ikke, men heller hva du ønsker å se når du ikke vil være i "hverdagen", som du skriver. Da skal du få ha tråden din i fred.

[Tabris]

Det er forska en del på følelser i forskjellige typer dyr... Konklusjonen man har kommet fram til er, logisk nok, at flokkdyr har følelser, akkurat som oss... Vi er tross alt også flokkdyr.

Bare for å oppklare: Jeg har aldri påstått at dyr ikke har følelser.

[Gjest Coarvi]

Kan ikke du i morgen, stå opp med det andre benet?

Fordi Tabris har forstått at en hund er en hund (og ikke menneske), og dermed gjerne har andre "følelser" enn oss (som vi gjerne ikke kjenner igjen), så må hun stå opp på et annet bein?

Tabris har helt rett, å tillegge dyr menneskelige følelser er ikke riktig. Man er ikke vanskelig bare fordi man har forstått det. Og det betyr heller ikke at dyr ikke kan ha det vondt, men å tolke hundens oppførsel til menneskelig oppførsel kan til tider bli riv, ruskende galt.