Tror kjæresten hinter om at det er slutt:(

[AnonymBruker]

Er så vanvittig lei meg nå, vær så snill å ikke kom med slemme kommentarer Må bare få det ut, det eksploderer i meg med følelser.

Kjæresten flyttet for 3 uker siden til en annen by, for å studere. Vi hadde ikke vært sammen med enn et snaut år, men var innstilte på å overleve ett år fra hverandre. Ekte kjærlighet gjør det!

De siste dagene har jeg hørt lite fra han, i går kun en nøytral god natt-melding. Ingenting glad i deg eller noe! I forrigår skreiv jeg et hjerte og litt dill, fikk ikke svar. I går skreiv jeg også en melding der jeg lurte på hva som skjedde. Fikk ikke svar. Nå i morges mistet jeg tolmodigheten og skreiv en melding der jeg krevde svar. Om at jeg var lei av å bli ignorert og at jeg merket tendensen at kontakten ble mindre og mindre, og at han viste null interesse for å reise hjem på besøk.

Fikk svar om at han var veldig i tvil og alt var kaos. Han visste ikke om dette kom til å funke. Og jeg spurte hva han var i tvil om! Noe måtte det være, et år med avstand er ikke verdens største utfordring hvis begge jobber for å bevare kjærligheten.

Han svarte at han ville leve livet med medstudentene og at studiene var så altoppslukende.

Vel, da spurte jeg om hva han mente med det. Jeg hindrer han jo ikke akkurat i det, jeg maser minimalt på han mtp kontakt. Spurte også direkte om det var andre jenter inni bildet, noe han avkreftet. Han står fast på at det er så mye som skjer rundt han for tiden, det gjør han i tvil. Han er ikke typen til å lyve, så tror på han. Tror også han hadde vært ærlig nok til å si det om det var en annen inni bildet.

Jeg skulle egentlig reise til han for første gang på torsdag. Spurte han om han ville jeg skulle komme, og da svarte han "Ja,vil jo helst det men e så mange tanker som svirre for tiden!".

Han skreiv at han var utrolig glad i meg og at jeg betydde masse for han. Han sitter på skolen nå, men skulle ringe meg kl 16 og "ikke vær lei deg fram til det".

Jeg forstår det ikke:( Har han mistet interessen eller aldri var skikkelig interessert er det lov det. Men han er så tvetydig! Han er veldig ærlig og snill, derfor tror jeg ikke han har lurt meg eller puler rundt på andre der. Han virker bare helt forvirret og klarer ikke forklare det på en måte som jeg forstår. Jeg aner ikke hvordan jeg skal tolke meldingene fra han. Skulle lagt de ut her i sin helhet, dette blir bare et sammendrag sett fra min side.

Jeg har aldri prøvd å ødelegge for utdanningen hans. Tvert i mot, jeg har oppmuntret han, vært innstilt på at han skal flytte fra vi traff hverandreog vært så forståelsesfull jeg bare kan. Har ikke forventet mye og tidkrevende kontakt.

Så nå sitter jeg her og aner ikke hva jeg skal tro. Er han så i tvil etter knappe 3 uker er det vel svar på at det ikke skal bli oss to. Det er trist, men sant... Jeg vil ha en som kan kjempe litt for oss! Men muligens det bare er en overveldende og forvirret fase han er i, at han vil ha meg, men føler jeg er litt i veien akkurat nå:/ Jeg vet ikke! Hvis jeg ender opp med å ikke reise på torsdag er vel det svar nok, da er ikke dette liv laga.

På en måte vil jeg bare at han eller jeg skal slå opp og slippe denne seigpiningen! På en annen måte vil jeg ikke gi opp før jeg vet! Jeg vil være sikker på at alt håp er ute... Jeg vil ikke være i tvil og angre på "hvis ditt og datt". Jeg kan ikke styre hva han vil/tenker, men det er sånn jeg tenker. For meg er det å være sammen eller ikke være sammen, ikke en slags mellomting! Enten satser han på meg og tar følgene av det (mindre "leve singellivet som kompisene") eller så lar han meg gå.

Tror ikke han er så drastisk at han gjør det slutt nå om 2,5 time, men jo mer han ytrer sin tvil, jo mer blir jeg i tvil og da er forholdet meget svakt.

Hilsen fortvilet, forvirret og lei jente

[champi]

Å flytte til ny by som student innebærer ofte er ganske travel start! Det er studiestartfestivaler, nye venner, man blir litt overveldet av pensum, og det tar litt tid å få hodet på plass!

Kanskje det er grunnen, og at det ikke har noe med deg å gjøre? Reis dit og se hva som skjer, ikke ta sorgene på forskudd:)

Klem til deg!

[AnonymBruker]

Å flytte til ny by som student innebærer ofte er ganske travel start! Det er studiestartfestivaler, nye venner, man blir litt overveldet av pensum, og det tar litt tid å få hodet på plass!

Kanskje det er grunnen, og at det ikke har noe med deg å gjøre? Reis dit og se hva som skjer, ikke ta sorgene på forskudd:)

Klem til deg!

Ja, jeg skjønner at det er mye rundt han, men syns han går litt langt når han lufter tanker om at han ikke vet hvordan kommer til å funke i lengden. Jeg har også til tider vært i tvil, inni meg, men når en gutt som ikke pleier være raus med hva han deler av følelser, skriver det, blir jeg redd.

Han sier at det ikke har noe med meg å gjøre, men jeg syns det er rart om han vil gi meg opp pga studiene stresser han i starten. Jeg er av den oppfatningen at han ikke gir slipp på noen man virkelig er glad i så lett.

Har flybilletter og alt, så tror jeg skal reise. Men dersom han er sååå i tvil har jeg ikke lyst å reise dit og utsette meg for avvisning.

Takker for klem

[Tropic]

Jeg ville nok reist og besøkt han. Da får dere snakket skikkelig sammen og finne ut hvor dere står og om dette vil fungere i lengden.

Synes det er veldig rart at han har gått fra forelsket til vil-slå-opp på 2 uker, så tror nok det mer ligger i at han er stresset enn at han vil slå opp.

[AnonymBruker]

På en måte vil jeg bare at han eller jeg skal slå opp og slippe denne seigpiningen!

Jeg forstår hvordan du har det - har vært der selv. Men 3 uker er ikke så lenge, du holder ut litt til! Å absolutt skulle presse frem en avklaring fordi du da får noe mer konkret å forholde deg til, er nok ikke så lurt. Jeg synes du skal holde på avtalen dere har om å dra på besøk.

Det er jo forsåvidt positivt at han er ærlig - han stoler på at du er sterk nok til å høre at han tviler. Synes du skal prøve å være sterk, prøve å holde litt avstand - og se det ann noen dager til. Det krever en enorm viljestyrke - men hvis du krever et ja/nei svar nå, så kan det bære galt av sted.

Det kan godt være at han bare trenger litt tid til å komme i gjenge i sin nye situasjon.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok reist og besøkt han. Da får dere snakket skikkelig sammen og finne ut hvor dere står og om dette vil fungere i lengden.

Synes det er veldig rart at han har gått fra forelsket til vil-slå-opp på 2 uker, så tror nok det mer ligger i at han er stresset enn at han vil slå opp.

Ja, jeg er bare så redd for å gå gjennom et følelsesmessig helvete der. Føle at alt er rart mellom oss, og jeg er helt alene der uten noen mamma eller venninne å rømme til om det skulle bli ille. Kjenner meg redd.

Ja, det er rart. Hvis det er tilfelle har han nok dessverre aldri vært skikkelig forelsket i meg:(

Takk for svar

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du har det - har vært der selv. Men 3 uker er ikke så lenge, du holder ut litt til! Å absolutt skulle presse frem en avklaring fordi du da får noe mer konkret å forholde deg til, er nok ikke så lurt. Jeg synes du skal holde på avtalen dere har om å dra på besøk.

Det er jo forsåvidt positivt at han er ærlig - han stoler på at du er sterk nok til å høre at han tviler. Synes du skal prøve å være sterk, prøve å holde litt avstand - og se det ann noen dager til. Det krever en enorm viljestyrke - men hvis du krever et ja/nei svar nå, så kan det bære galt av sted.

Det kan godt være at han bare trenger litt tid til å komme i gjenge i sin nye situasjon.

Lurt, skal huske på det når jeg snakker med han. Vil tvinge fram et svar for å få sjelero, men det er nok ikke så lurt. Da sier han kanskje bare at det er slutt fordi hn ikke tør å si at vi er sammen, også skuffe meg på ny. Han er veldig redd for å såre folk:/

Takk for svar

[Kaisamaia]

Skjønner at du ikke vil se på muligheten for at han har funnet ei anna jente..men det kan godt være tilfellet. Han kommer ikke til å si det til deg, vet du. Få menn som er så "modige". De skylder på alt det andre...og hvis det ikke funker, kanskje de sier det...eller ikke. Han der er i tillegg redd for å såre noen, sier du. Da kommer han i alle fall ikke til å si det. Menn SKYR konflikter. Hva sa han?

[Rosenrød]

[AnonymBruker]

TS, hvordan har det gått? Har han ringt deg tilbake?

[Jade]

[AnonymBruker]

Han skrev en melding etter skolen at han måtte sove litt først. Var så trøtt fordi han hadde spysyken og var oppe halve natta pga det.

Så her sitter jeg og venter enda Blir nesten mer sint enn trist etterhvert...

[AnonymBruker]

Det har tatt meg noen år å forstå dette, men noen gutter har en tankegang som er ca.sånn:

* Han vil gjøre det slutt, men vil ikke være den som sårer/ vil ikke bli den "slemme".

* Han begynner å gjøre ting for å frustrere kjæresten; kjæresten blir gjerne masete, klengete, spør masse spørsmål, vil ha avklaring mm.

* Han har da ryggen fri og kan si "når du er SÅNN - da orker jeg ikke være sammen med deg", "nå ser jeg at vi ikke passer sammen" o.l.

* Han kan gå videre med god samvittighet, og kan fortelle seg selv og alle andre at det var exen som var så vanskelig/ så håpløs. Han slipper å ta noe ansvar for situasjonen selv.

Jeg sier ikke at det er situasjonen her. Men det kan være lurt å ha i bakhodet.

[AnonymBruker]

Han skrev en melding etter skolen at han måtte sove litt først. Var så trøtt fordi han hadde spysyken og var oppe halve natta pga det.

Så her sitter jeg og venter enda Blir nesten mer sint enn trist etterhvert...

Jeg vil gi deg en KJEMPESTOR KLEM - og si; hold ut!! IKKE ta noe kontakt med han i det heletatt nå. La han komme til deg. Jeg vet at det er SYKT vanskelig - men uansett hva du gjør; vær veldig laidback i forhold til hvordan han behandler deg. Om du så må skrive 50 innlegg her inne - la han være!!! I den grad det går ann å snakke om å ha "overtak" i menneskelige relasjoner - så vil han få overtaket så fort du begynner å ta kontakt nå. You can do this!!

Og jeg forstår godt at du er sint; for han behandler deg ikke særlig bra...

[Gjest Regza]

Det har vært perioder i livet der jeg har hatt det så travelt at jeg holdt på å krepere, men -aldri- har jeg tvilt på hva jeg følte for mannen min. Syns det var en tynn unnskyldning.

[AnonymBruker]

Jeg vil gi deg en KJEMPESTOR KLEM - og si; hold ut!! IKKE ta noe kontakt med han i det heletatt nå. La han komme til deg. Jeg vet at det er SYKT vanskelig - men uansett hva du gjør; vær veldig laidback i forhold til hvordan han behandler deg. Om du så må skrive 50 innlegg her inne - la han være!!! I den grad det går ann å snakke om å ha "overtak" i menneskelige relasjoner - så vil han få overtaket så fort du begynner å ta kontakt nå. You can do this!!

Og jeg forstår godt at du er sint; for han behandler deg ikke særlig bra...

Enig i dette! Skjønner at det er kjempefrustrerende og hardt for deg TS, men bare hold ut og la han komme til deg.

Samtidig som det er deg jeg har medfølelse for, har jeg også forståelse for hvordan kjæresten muligens har det. Da jeg var ny student, langt hjemmefra, langt unna de jeg kjente og var gla i, så var alt kaos. Det tok meg noen uker å "slå meg ned" og roe meg, å skjønne hvordan hverdagene mine kom til å bli. Det er så forskjellig fra hva jeg var vant til fra før, og en så stor endring i livet mitt måtte synke inn sakte. Da fant jeg ut at det var best å ikke ha så mye kontakt med så mange andre, og kontakt måtte skje på mine premisser. Nokså egoistisk, men det fungerte og til slutt klarte jeg å finne roen, og også lysten til å ta opp kontakten igjen. Forhåpentligvis skjer dette med kjæresten din også snart.

[AnonymBruker]

Jeg vil gi deg en KJEMPESTOR KLEM - og si; hold ut!! IKKE ta noe kontakt med han i det heletatt nå. La han komme til deg. Jeg vet at det er SYKT vanskelig - men uansett hva du gjør; vær veldig laidback i forhold til hvordan han behandler deg. Om du så må skrive 50 innlegg her inne - la han være!!! I den grad det går ann å snakke om å ha "overtak" i menneskelige relasjoner - så vil han få overtaket så fort du begynner å ta kontakt nå. You can do this!!

Og jeg forstår godt at du er sint; for han behandler deg ikke særlig bra...

Jeg henger meg på denne. Heier på deg at du klarer å være sterk! Det føles sikkert ikke så riktig ut nå, men i det lange løp så er det det som er det smarteste akkurat nå. Det kan være som noen skriver her, at han bare trenger tid - og da blir det ikke bedre om du på en måte "krever" noe av han nå.

MEN - dersom ting roer seg om noen dager synes jeg du skal gjøre det krystallklart at du ikke finner deg i sånn behandling en gang til.

Heia deg! Heia deg! Dette klarer du :-)

[AnonymBruker]

Nå har jeg snakket med han. Huff, alt er kaos nå. Vet ikke hvordan jeg skal oppsummere det.

Han virker helt forvirra. På direkte spørsmål sa han at han hadde nok mistet litt følelser etter han dro. Og at han egentlig ikke lengtet hjem til livet hjemme enda (kompisene, foreldrene, meg). Han mente jeg ofte var negativ når han snakket med meg (har så klart vært litt nedfor og bekymra nå i starten, samt tatt opp saker jeg ellers ikke pleier). Dessuten var det tusen praktiske unnskyldninger med at det var så sykt travelt og mye nytt der, at avstanden mellom oss var så stor, at han ikke visste hva som skjedde 2. og 3. studieåret. ALT dette er mulig å gjøre noe med dersom man er villig til det (og villig til å ofre noe).

På den positive siden sa han at han ikke ville at det skulle bli slutt, fordi han var så glad i meg. Og han ville ikke såre meg (den tok jeg opp, ingen skal være sammen med meg av medlidenhet!) Han ville jeg skulle komme på torsdag og snakke ut... Og ville få dette til å fungere. Han ville ikke gi en endelig konklusjon, fordi han er veldig forvirret og vet ikke hva han føler.

Sååå, da satt jeg her igjen. På en måte tenker jeg at det sikkert ordner seg når han får tenkt seg om og ting blir mer rutine for ha der. At det ikke er meg det er noe gale med, men at han er så oppslukt at han lever i sin egen boble.

På den andre siden hang jeg meg opp i den "vil ikke at du skal bli lei deg" (noe han avkreftet når jeg spurte nærmere, meeen) og at han ikke virker villig til å satse 100%.

Han er syk i dag og mente at jeg ikke skulle bekymre meg. Han trodde ikke det skulle bli slutt, men alt var så vanskelig nå. Prøvde å presse på for å få han til å innrømme "jeg vil gjøre det slutt" (om det var hensikten hans), men han innrømmet aldri det. Han mente helt ærlig at han ikke visste hva han ville.

Ja...

[Gjest snoopy_93]

Huffda

Det var litt sånn mellom meg og kjæresten min også i månedene før jeg flytta. (Hadde avstandforhold, så flytta jeg nærmere han - ikke bare pga han men av andre årsaker.)

Han sa det selv at han var redd for å gå lei siden vi skulle gå på samme skole og bo i samme område. Sånn ble det ikke! Det ordnet seg og vi har et ganske bra forhold.

Jeg tenker at han er sånn fordi det er nytt for han å ikke ha deg i nærheten. Dere er vel vant til å være en del sammen på fritiden osv, og da er det gjerne en overgang fra å være mye sammen til å se hverandre en gang i uka +/-.

Det ordner seg sikkert!

[AnonymBruker]

Å flytte til ny by som student innebærer ofte er ganske travel start! Det er studiestartfestivaler, nye venner, man blir litt overveldet av pensum, og det tar litt tid å få hodet på plass!

Kanskje det er grunnen, og at det ikke har noe med deg å gjøre? Reis dit og se hva som skjer, ikke ta sorgene på forskudd:)

Klem til deg!

Det synes jeg er (som også noen andre her pååpekte) en veldig tynn unskyldning.

Jeg tar to veldig krevende studier samtidig og har derfor utrolig mye jobb å gjøre skolemessig. Masse pensum å lese, og nå har også nylig oppstartsdagene på studiet mitt vært som krever obligatorisk oppmøte. Mange nye folk jeg har blitt kjent med og mange sosiale sammenkomster. Det er utrolig mye som skjer rundt meg men ingenting av dette påvirker hva jeg føler for kjæresten min. Selvsagt er det dager der jeg ikke orker å snakke med han på tlf fordi jeg er trøtt,men da tar vi heller den telefonsamtalen dagen etter eller noe.

Det er mest sannsynlig at kjæresten har lyst å nyte den nye studietilværelsen som singel, det er sikkert mange søte nye klassevenninner som han har lyst å bli kjent med,eller som har fattet interesse for han. Han tør selvsagt ikke innrømme det for å ikke virke kjip, og derfor heller finner på en unnskyldning der 'pensum' er så overveldende...og har ikke tid til et forhold med deg...fordi han har så mye å lese. Herre. Hadde noen kommet med den unnsyldningen for å slå opp så hadde jeg ledd han rett opp i trynet.

TS: Han vil leve singellivet, let him do it. Han kommer sikkert nyte den nye studenttilværelsen best som singel, men ikke depp for det. La han gå videre og gå videre med ditt du også Du kan nok sikkert finne noen bedre (En som ikke finner på tafatte unnskyldninger for å slå opp i det minste)