Har du jobbet på sykehjem for eldre?

[AnonymBruker]

Hvordan var det? Vurderer å søke der, men er usikker på om jeg takler det hvertfall å skifte på dem også er det alltid DRAMA med de andre hjelpe pleierene har jeg hørt.

[johoo]

Hvordan var det? Vurderer å søke der, men er usikker på om jeg takler det hvertfall å skifte på dem også er det alltid DRAMA med de andre hjelpe pleierene har jeg hørt.

Hei:) Jeg har jobbet på sykehjem siden jeg var 18 år:) det er en kjempe flott arbeidsplass, og man tjener nokså bra med tanke på at det er uten utdanning fordi man får kvelds tilegg og heletilegg. Det er koselig jobb, interesannt jobb og de andre pleierene er som regel veldig greie:)

Vi har lite drama hoss oss, men sommervikarer og slikt har fått en del pes fordi de er så late. Så om du jobber skikkelig og spør om det er noe du lurer på så går det nok kjempe fint.

Det med å skifte på de å sånn er noe du blir vant til veldig fort, jeg var også veldig bekymret for dette da jeg begynnte. Det viste seg at det som jeg synes var "værst" var å ta inn og ut tann potesen:P

Jeg synes du ska søke:) Det er en flott jobb og veldig viktig:)

[AnonymBruker]

Jeg jobber som ekstrahjelp ved sykehjem, og trives forbausende godt. Nå jobber jeg på en avdeling der det ikke er noen sengeliggende, så stellet blir ikke så veldig avansert. Å skifte på dem er ikke noe problem, man blir raskt vant til det. For meg er jobben veldig givende, men jeg kunne aldri tenkt å jobbet der fast, for som du sier, det blir mye drama med så mange kvinner som jobber en plass (og hos oss er det IKKE vi vikarene som skaper drama - en fast ansatt uttalte en gang at det var mye bedre å jobbe når det kun var vikarer tilstede, for da var folk effektive, og ikke noe slarving ).

Vi har lite drama hoss oss, men sommervikarer og slikt har fått en del pes fordi de er så late. Så om du jobber skikkelig og spør om det er noe du lurer på så går det nok kjempe fint.

Sikker på at dere har gitt god nok opplæring da? Jeg ble sikkert oppfattet som lat de første ukene, men det var jo fordi ingen hadde vett til å fortelle meg hva jeg skulle gjøre! Opplæringen var helt rævva der jeg jobbet. Når man er vikar blir man dessuten veldig usikker på hva slags rutiner dere har, og da kan man fort fremstå som lat fordi man ikke har forstått rutinene 100 %. Har man vikarer som er "late" må DERE som er fast ansette si konkret hva dere forventer skal bli gjort - også her er kvinner helt elendige på å uttrykke seg, de foretrekker å gjøre jobben selv i stedetfor å kommandere andre og går rundt og surmuler i stedet over "late" medarbeidere... Håpløst å jobbe i et sånt miljø, det er hvertfall sikkert...

Hvis dere bare har 2 vikarer kan det jo godt hende at de er late (og dere har vært uheldige). Men hvis dere har flere vikarer, og de fleste er late, er det et ganske åpenbart tegn på at det er opplæringen som feiler (og husk at opplæring tar TID), og ikke vikarene i seg selv.

TS - opplæring er alfa & omega for å trives, så hvis du opplever at opplæringa er får dårlig, ta det opp med en leder. Det gjorde ikke jeg, og gikk rundt og mistrivdes i ukesvis før en ansatt skjønte problemet. Men de fleste sykehjem har nok disse rutinene på plass (særlig utenom feriene, når det er få vikarer tilstede).

Grip muligheten, om ikke annet får du en veldig god erfaring. Noen mistrives på sykehjem, så hva vi erfarer har lite å si for deg, du må bare prøve. jeg synes hvertfall det er en kjekk jobb, og jeg er ingen typisk pleier-person.

[johoo]

Vi har snakket om det med opplæring men har funnet ut at det ikke er det som er problemet. Vi sier jo ifra til demm forteller de hvordan vi har det her og at en ikke bare kan sitte å sløve på jobb. Sier ifra hva de kan gjør isteden for osv. men ingenting skjer. Tror bare det er dårlig arbeidsmoral hoss en del yngre.

[Gjest Kv84]

Slenger meg på her, om noen kan si hvordan en arbeidsdag ser ut?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig koselig, har jobbet på flere forskjellige sykehjem. Arbeidsmiljøet er litt varierende, men så lenge det er bra, er som regel jobben bra også.

En typisk dag som pleieassistent:

Lese rapport, stelle eller dusje dine pasienter, hjelpe med å gi/mate til frokost, fylle på med utstyr på rommene, snakke litt med pasientene. Lunsj. Deretter er det lunsj for pasientene før vi hjelper dem på toalettet før de legger seg nedpå i vaktskiftet. Skriver så rapport fra dagen.

Dagene går som en røyk siden det stort sett er en del å gjøre. Og som noen har nevnt tidligere i tråden, er det godt betalt i forhold til for eksempel å jobbe i butikk. Som student er det en perfekt jobb å ha ved siden av siden det er lett å få jobbing, men at man ofte må ta det på sparket når man blir ringt til.

I tillegg så har man mer rettigheter ved sykdom enn man f.eks har i det private.

[Gjest Chevy]

Det er en kjempegøy jobb! Je er hjelpepleier og er nyinflytta til et lite sted. Der jeg jobber er de enormt sammensveiset og jeg er liksom "utenifra" men.. Det driter jeg i. Gjør jobben min og er glad jeg:) er på jobb for og hjelpe de eldre liksom, så sure pleiere kan bare gå og legge seg:p

Det er en knallbra jobb! Man lærer mye om seg selv også, syns jeg:)

[Sissa]

Jeg skal begynne som lærling i helsefag, og har jobbet på sykehjem i sommer

Jeg har ikke opplevd noe drama, men jeg tror det spørs på hvordan person man selv er og hva man tolererer. Det er jo ett kvinnedominerende yrke med få menn, og da sier det seg selv..

Man kan heller ikke være var for lukter, men man venner seg til det..

Men er en fantstisk jobb, utrolig givende..

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg! Har jobbet som assistent i noen somre.

Jeg grudde meg noe helt sinnsykt, av noen av de samme grunnene som deg. Men å skifte på eldre er ikke ille i det hele tatt. Har badet, dusjet, skiftet på, stelt, pusset gebissene og massert føttene til eldre, og det er noe man blir vant til enormt fort.

Det er vanskeligere å takle det psykiske, som de eldre som ikke har det så bra, som er deprimerte og gir uttrykk for misnøye. Som er sengeliggende 24 timer i døgnet, og bare vil dø. Det synes jeg var vanskelig. Jeg synes også det var ubehagelig å oppleve at de faste pleierene ikke hadde tid til beboerne. Det var hui og hast, og så nestemann. Jeg tok meg ofte tid til å prate med de som var på rommene sine i stedet for å ta pause selv, og det fikk jeg mye igjen for. Man opplever å bli satt pris på av mange, mens noen igjen kjefter og slår(!), da spesielt senile.

Så man gir mye, men man får også mye tilbake vil jeg si.

Men det er nok store variasjoner innenfor denne typen jobb, som alle jobber.