Deling av bokostnader

[AnonymBruker]

I tanke av diverse tråder her på KG angående at en partner flytter inn hos den andre, og hvordan bokostnadene skal fordeles, så synes jeg pendelen svinger litt ettersom om det er hun som eier eller hun som flytter inn, i forhold til om han er huseieren eller om han flytter inn til henne.

Jeg er selvfølgelig enig med alle som har skrevet at den som flytter inn ikke skal betale renter og avdrag på huslånet, unntagen om vedkommende kjøper seg inn da, men det er ikke det vi snakker om her. Faste bokostnader som strøm, internett/tv osv skal selfølgelig deles, likeså utgifter til mat.

Men jeg tenker litt for meg selv,at om jeg skulle flyttet inn til en, så er det kjempebillig for meg om jeg kun skal betale min del av strøm, tv og internett! Wow, tror jeg løper å flytter inn til en med engang! Da ville sparekontoen min økt rimelig kjapt. Poenget mitt er at om jeg lot en flytte inn hos meg, så er det klart at han skullle ikke betalt huslånet mitt, men jeg synes allikevel at han skulle betalt en leie i tillegg til strøm/tv/internett-kostnadene. Hadde han ikke bodd hos meg, hadde han måtte betale dyr leie en annen plass. Synes ikke det er riktig at den som flytter inn skal bo gratis.

[AnonymBruker]

Eh, jeg som kvinne ville latt samboeren min bo i min bolig sammen med meg uten å betale husleie men spytte inn der det trengs alt etter hvor stor lønn han har.

Vet ikke hva du skal frem til med innlegget ditt, men det høres ut som om du bare prøver å sverte kvinner.

[AnonymBruker]

Da ville sparekontoen min økt rimelig kjapt.

Nettopp, så bruker du disse pengene du har spart på å enten kjøpe deg inn eller investere i ny bolig sammen. I stabile forhold der planen er etter hvert å eie sammen er dette en god løsning, ikke en måte å slippe billig unna på. Man er ikke helt klar til å kjøpe ennå, men den ene parten eier tilfeldigvis bolig, så i stedet for at den andre parten betaler leie og ikke får spart en krone og aldri får bidratt med å eie egen bolig så får den parten spart opp slik at det etter hvert jevner seg ut. Fysj og fy!

[Grønt blad]

Jeg synes den som flytter inn skal betale husleie i tillegg til sin del av strøm, tv, mat osv.

Husleia bør være lavere enn leiemarkedet, og sees litt i sammenheng med inntekten til den som flytter inn (forskjell på inntekt til student og en revisor).

Det er ikke snakk om at noen skal bli rike på at kjæresten flytter inn, men man skal heller ikke tape på det.

Min oppfatning er uavhengig av om det er mann som flytter inn til kvinne eller omvendt.

[AnonymBruker]

Leste en plass at fotballfrue fikk bo gratis hos kjæresten sin (som eide leilighet). Det var snillt av ham, selv om han tjener grådig mye på å løpe etter en ball.

Hadde jeg hatt fem tusen ekstra å rutte med fordi jeg slapp å betale husleie, så hadde jeg også hatt råd til masse klær og et par Christian Louboutin.

[AnonymBruker]

Men den parten som allerede sitter og eier leiligheten, taper jo strengt tatt ikke en krone på at den andre flytter inn og ikke betaler.

Den eiende part har akkurat samme utgifter på huslånet som h*n hadde hatt om h*n bodde der alene. De utgiftene som stiger ved at den andre flytter inn, er jo nettop slikt som strøm og mat, og DET deler man selvsagt på.

Jeg kommer muligens i samme situasjon selv om noen måneder, og vi har ikke diskutert hvordan vi løser det enda. Det er faktisk nesten slik at dersom jeg ikke får/kan kjøpe meg inn, så vil jeg faktisk beholde min lille leide leilighet. Vet det høres rart ut, men jeg vil faktisk heller leie leilighet av ett eiendomsfirma en å betale ned lån til en kjærste som blir sittende igjen med hele gevinsten DERSOM det skulle skjære seg.

Dersom jeg flytter inn med kjærsten og IKKE kjøper meg inn (uansett av hvilken grunn), så er det antagelig fordi hans leilighet ble kjøpt før han traff meg, men blir ikke ferdig bygget før etter vi har vært sammen lenge nok til at å flytte sammen er tanken. Men, i lengden trenger vi noe større, siden den var kjøpt for ham alene, skal vi ha barn eller bare ha plass til våre hobbyer, så trenger vi mer plass.

Så, om han eier midlertidig leilighet som vi skal bo i, der jeg ikke skal kjøpe meg inn. Og, vi har som plan å etterhvert kjøpe en større leilighet sammen, så ville faktisk det mest gunstige vært om han betalte huslånet og jeg satte vekk den delen av boutgiftene til sparing for neste leilighet. Slik hadde vi begge kunnet spytte inn i ny leilighet som vi vil eie sammen.

Skal jeg betale "husleie", som går ti å betale hans lån, så skal det være en måte å bit for bit kjøpe seg inn, og dette skal være nedskrevet på papiret. Fast sum for mine innbetalinger, hvilken del går ti å dekke boliglånet hans, og dette skal regnes ut og "kjøpes ut igjen" dersom brudd. Slik vil jeg ikke tape på det, mens han vinner, fordi han "slipper unna" med at jeg "bare" får tilbake det jeg har betalt, og ikke trenger å ta en ny vurdering og må betale meg ut i forhold til evt økt verdi på leiligheten.

Det vil også være ham som betaler for inventar/møbler, dersom han alene skal sitte som eier! IKKE gå inn og si at han betaler lånet/det står på ham, også betaler du inventar, ikke uten å ha det på papiret ihvertfall, slik at møblene er noe du kan ta med dersomattehvis.

[AnonymBruker]

Jeg synes det å la en samboer bo gratis, bare dele på de månedlige utgiftene, blir litt for mye snillisme.

Nå ser jeg for meg to studenter her, som flytter sammen. Med lik økonomisk situasjon/inntekt.

Den som eier huset får plutselig kun halve plassen for seg selv.

Den andre slipper å betale, og har mye til overs hver mnd.

Skjønner at mange synes at den som har tatt opp stort lån og kjøpt seg leilighet ikke skal få hjelp til å betale på lånet av den som flytter inn, men jeg mener at begge må tjene litt på et samboerskap, ikke bare den ene parten.

Hvis det var en venninne/bekjent som flyttet inn, ville det da vært annerledes?

[AnonymBruker]

Skjønner at mange synes at den som har tatt opp stort lån og kjøpt seg leilighet ikke skal få hjelp til å betale på lånet av den som flytter inn, men jeg mener at begge må tjene litt på et samboerskap, ikke bare den ene parten.

Hvis det var en venninne/bekjent som flyttet inn, ville det da vært annerledes?

Begge tjener ikke på at eier mottar husleie av leietakere, det er det KUN eier som tjener på. Ved ett brudd, har eier fått hjelp til å betale ned SITT hjem, som ene og alene er eiers.

Den som så har betalt leie, til sin KJÆRESTE, sitter igjen med absolutt ingenting, annet en å ha betalt ned på eksen sitt hjem uten å kunne kreve tilbake ett rødt øre.

Hvis det er venninne/bekjent er det annerledes ja, de har jo i utgangspunktet ingen planer om å dele resten av livet sammen, og for venninna å kjøpe seg inn, vil dermed være noe mer unaturlig.

De som ikke kjøper seg inn i kjærstens hjem når de flytter inn, og ikke har noen samboeravtale hva angår betaling av diverse, gjør det antagelig fordi eieren ikke er villig til å la vedkommende kjøpe seg inn eller ikke går med på samboeravtale.

Veldig få leier hos sin kjære, fordi de ikke selv er interessert i å være med å eie (ikke kjøpe seg inn litt og litt engang) parets felles hjem.

[Gjest Doh]

Samboeren min eide leilighet da jeg flyttet inn, og slik har vi gjort det:

- Jeg betaler 2500kr i mnd(lever på studeielån), husleia på leiligheten er 2800kr(han mener at jeg ikke skal betale noe på lånet hans, og det hadde jo vært veldig urettferdig om jeg skulle det). I tillegg sparer jeg 1250kr i mnd på BSU. Månedskort koster 350kr. Da sitter jeg igjen med ca 2500kr som blir brukt på mat og sånn(kjøper veldig sjeldent klær ol).

- Samboeren min betaler alt annet(lån, internett, tv, strøm, forsikringer, ferier)

- Jeg har 350.000kr i leiligheten for å kunne få stipend fra Lånekassen. Disse får jeg ikke renter på men jeg taper heller ikke noe hvis leiligheten skulle synke i verdi.

Nå som vi gifter oss snart blir det felles økonomi da, og så skal vi kjøpe hus så da deler vi på alt

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å gi et generelt svar på denne problemstillingen. Mye handler jo om situasjonen begge er i, har vært i, og kostnadene ved boligen.

Når jeg flyttet inn til min kvinnelige samboer flyttet jeg fra en leid leilighet og inn i et hus. Utgiftene ble større for min del, men ikke mye større, og jeg fikk i tillegg en stor standardheving. For meg ble det derfor naturlig å dele likt på lånekostnadene, jeg har derfor hele tiden betalt på både renter og avdrag, i tillegg til de øvrige faste kostnadene. Dette på tross av at jeg i begynnelsen tjente dårligere enn henne.

Slik ble det en situasjon hvor vi begge tjente på samboerskapet. Hun tjente økonomisk, mens jeg tjente på det ved at jeg fikk standardheving til en mindre pris enn hva jeg ellers hadde måttet betale.

Jeg ser ikke noe problem i at hun tjener på dette. Jeg hadde/har uansett ikke mulighet til å kjøpe noe selv, og om det skulle bli slutt er det greit for meg at hun har fått pengene mine fremfor en ukjent utleier.

[Sissan9]

Jeg vet iallefall at ingen hadde fått flytte gratis inn til meg. At jeg klarer meg selv uten andres inntekt er i det perspektivet fullstendig uinteressant.

Og til deg som sier at den som flytter inn ikke tjener på det - klart han/hun gjør! Spart husleie, og husleie er dyrt!!

Jeg syns det er rimelig at den som ikke eier boligen deler på rentekostnadene (=driftskostnader for å ha boligen), men ikke på avdragene (som er selve investeringen). Og selvsagt andel av alle andre kostnader relatert til boligen, etter evne.

Jeg kan ikke skjønne at noen mener de har rett til å bo gratis fordi de fant en partner som eide bolig fra før? Enten har de midler til å kjøpe seg inn, ellers får de dele driftsutgiftene og akseptere å ikke få eierandel.

Men jeg er veldig for å dele husholdskostnader basert på inntekt -altså gradert og ikke 50/50.

[AnonymBruker]

Samboeren min eide leilighet da jeg flyttet inn, og slik har vi gjort det:

- Jeg betaler 2500kr i mnd(lever på studeielån), husleia på leiligheten er 2800kr(han mener at jeg ikke skal betale noe på lånet hans, og det hadde jo vært veldig urettferdig om jeg skulle det). I tillegg sparer jeg 1250kr i mnd på BSU. Månedskort koster 350kr. Da sitter jeg igjen med ca 2500kr som blir brukt på mat og sånn(kjøper veldig sjeldent klær ol).

- Samboeren min betaler alt annet(lån, internett, tv, strøm, forsikringer, ferier)

- Jeg har 350.000kr i leiligheten for å kunne få stipend fra Lånekassen. Disse får jeg ikke renter på men jeg taper heller ikke noe hvis leiligheten skulle synke i verdi.

At dere har funnet en ordning som passer for dere er bra, og det er ikke slik at jeg ønsker å kritisere deg/dere, men jeg vil påpeke én ting.

Du fremhever at det hadde vært "veldig urettferdig" om du skulle betalt på lånet til samboeren din. Da lurer jeg litt på, hvorfor det?

Slik jeg har forstått det ligger urettferdigheten gjerne i at man betaler ned på noe som i verste fall kun vil komme samboeren til gode. Det er i hvert fall det argumentet jeg oftest ser blir brukt.

Muligens bor du en plass hvor det er billig å leie, men der jeg har studert må man gjerne regne med 4000 i månedlig leie for rom i et kollektiv. Da må man i tillegg betale strøm, i noen tilfeller internett, og NRK-lisens. Si at man da får faste utgifter på 5000 kroner i måneden. Hvis du bor i en av de store byene betyr jo dette at du sparer 2500 kroner i måneden på å flytte inn i kjærestens leilighet, og i tillegg blir satt i stand til å bygge opp egenkapital gjennom sparing, noe som er uvanlig for studenter. I denne situasjonen tjener altså du på å flytte inn (gitt at du faktisk bor i by), i tillegg til at du får økt standard med på kjøpet. Er ikke dette urettferdig?

Han tjener jo også på at flytter inn ved at du betaler leie, men så lenge han betaler resten av de faste utgiftene i tillegg til ferier, så tjener du mer på dette en ham. Hans bidrag vil også være viktigere for deg enn ditt bidrag er for ham, hvis man ser på besparelse i forhold til inntekt.

Han tjener sikkert mer enn deg, og totalt sett er sikkert dette den løsningen som objektivt sett er mest passende. Men det er litt rart at et spesifikt beløp i husholdningen oppfattes som urettferdig å bidra til, mens andre ikke er det.

[DBM]

Jeg tenker at den som flytter inn burde bidra med noen tusenlapper, i tillegg til strøm, internett og diverse.

Det ser jeg på som en selvfølge. I praksis hjelper man den som eier med å betale ned lånet, men det synes jeg er fair.

Men hvis det var jeg som flyttet inn, så ville jeg ikke godtatt en slik løsning i det uendelige. Da måtte jeg ha kjøpt meg inn.

[AnonymBruker]

Slik jeg har forstått det ligger urettferdigheten gjerne i at man betaler ned på noe som i verste fall kun vil komme samboeren til gode. Det er i hvert fall det argumentet jeg oftest ser blir brukt.

Er det dette som er hele cluet? For hvis en selv leide bolig og h*n flyttet inn, da er det jo en selvfølge at husleia deles.

Ingen flytter inn og bor gratis hos meg heller, hvorfor skulle h*n det?

[AnonymBruker]

Og til deg som sier at den som flytter inn ikke tjener på det - klart han/hun gjør! Spart husleie, og husleie er dyrt!!

Det var jo da dersom den som flytter inn skal betale husleie hos kjærsten sin, da får ikke vedkommende spart husleie nei, og tjener ingenting.

Det som også da vil være tap ved ett evt brudd, til TROSS for at man leide fra før, er at man i den leiligheten man leier idag har en husleie som man neppe vil få igjen dersom man sier opp og flytter inn til kjærsten.

Leier man ikke privat, så får man gjerne en lavere husleieøkning hvert år en hva husleieprisnee øker i markedet, det vil si at dersom man sier opp den leiligheten man har leid i noen år, flytter inn hos kjærsten og betaler husleie der, det blir slutt og man må tilbake på leiemarkedet igjen, så vil den leiligheten man før hadde, nå koste 1-2 tusen mer en det den gjorde. Eller man må finne seg en dårligere/mindre lelighet/begynne å leie privat i huset til noen.

Så det vil jo da være ett tapsprosjekt for den som ikke eier, DERSOM man skal ta høyde for at det kan bli slutt en gang.

Vil det ikke da lønne seg mer for begge parter, om den som kommer inn, kjøper seg inn litt og litt, og man har denne innkjøpingen over tid skrevet ned i en samboeravtale som faktisk sikrer både eier det den har tatt med inn,m en også gjør at den som kommer inn ikke blir stående værre stilt i etterkant dersom brudd?

[Sissan9]

Min forutsetning for utsagnet var at den som flyttet inn IKKE skulle betale husleie - det ville vedkommende tjene på. Ved å betale halvpart renter OG deler avdrag vil den som eier tjene på det. Hva med å dele besparelsen?

Og klar det vil være en fordel om man kjøper seg inn, en gang eller gradvis. Men da må man selvsagt dekke også deler av avdraget på lånet. Rentene er driftskostnader, og lavere enn verdien på boligen tilsier, da de fleste har noe egenkapital ved kjøp.

[AnonymBruker]

Og klar det vil være en fordel om man kjøper seg inn, en gang eller gradvis. Men da må man selvsagt dekke også deler av avdraget på lånet. Rentene er driftskostnader, og lavere enn verdien på boligen tilsier, da de fleste har noe egenkapital ved kjøp.

Hvis man kjøper seg inn, så vil man selvsagt også dekke deler av avdraget på lånet ja, for at man slik betaler seg inn, en gang eller gradvis, i leiligheten.

Jeg vet ikke om det er mange som tenker på at det faktisk kan gjøres slik også, altså at man kan lage en samboeravtale, eller annen avtale, der man blir enige om hva som betales av den som skal kjøpe seg inn og hvor mye av dennes betaling som da dekker nedbetaling av lå=gradvis kjøpe seg inn i leiligheten.

Hovedeier får da hjelp til å betale ned sitt lån, ved å la den som kjøper seg inn eie en liten bit mer for hver innbetaling.

Slik er det jo også for hovedeier, banken eier egentlig leiigheten, mens eier betaler gradvis ned slik at eierskapet gradvis blir større på lånetaker kontra bank. Den som kjøper seg inn, vil da eie mer og mer, og dermed sikre seg selv noe mer, samtidig som hovedeier a)får mer å rutte med i måneden b)får betalt ned lånet fortere fordi det nå er to som betaler på både lånet og andre utgifter h*n ellers ville vært alene om.

[Gjest Lille-pus]

Rentene er driftskostnader, og lavere enn verdien på boligen tilsier, da de fleste har noe egenkapital ved kjøp.

Rentene er driftkostnadene på lånet. Rentene er det låntager betaler for å ha "kjøpt" lånet av banken, det har ingen ting med driftsutgiftene på huset/leiligheten å gjøre. Driftsutgiftene er den summen som går til å drifte eiendommen (avsetning til maling, strøm i fellesområder, vaktmester, fellesvasker, varmtvann i blokker med radiatorer, kabelanlegg osv), populært kalt fellesutgifter.

Og 'ja' en venninne får så gjerne flytte inn hos meg - uten å betale "leie". En eventuell besparelse for min del vil jo være at vann-, strøm-, lisens- og mat utgiften i praksis ville bli litt redusert.

Samme prinsipp gjelder med en mann. Om jeg sparer i min leilighet og han sparer på sin konto for at vi sammen skal kjøpe noe annet, så er det for meg en aldeles grei måte å fordele sparingen på

[Gjest Doh]

At dere har funnet en ordning som passer for dere er bra, og det er ikke slik at jeg ønsker å kritisere deg/dere, men jeg vil påpeke én ting.

Du fremhever at det hadde vært "veldig urettferdig" om du skulle betalt på lånet til samboeren din. Da lurer jeg litt på, hvorfor det?

Slik jeg har forstått det ligger urettferdigheten gjerne i at man betaler ned på noe som i verste fall kun vil komme samboeren til gode. Det er i hvert fall det argumentet jeg oftest ser blir brukt.

Muligens bor du en plass hvor det er billig å leie, men der jeg har studert må man gjerne regne med 4000 i månedlig leie for rom i et kollektiv. Da må man i tillegg betale strøm, i noen tilfeller internett, og NRK-lisens. Si at man da får faste utgifter på 5000 kroner i måneden. Hvis du bor i en av de store byene betyr jo dette at du sparer 2500 kroner i måneden på å flytte inn i kjærestens leilighet, og i tillegg blir satt i stand til å bygge opp egenkapital gjennom sparing, noe som er uvanlig for studenter. I denne situasjonen tjener altså du på å flytte inn (gitt at du faktisk bor i by), i tillegg til at du får økt standard med på kjøpet. Er ikke dette urettferdig?

Han tjener jo også på at flytter inn ved at du betaler leie, men så lenge han betaler resten av de faste utgiftene i tillegg til ferier, så tjener du mer på dette en ham. Hans bidrag vil også være viktigere for deg enn ditt bidrag er for ham, hvis man ser på besparelse i forhold til inntekt.

Han tjener sikkert mer enn deg, og totalt sett er sikkert dette den løsningen som objektivt sett er mest passende. Men det er litt rart at et spesifikt beløp i husholdningen oppfattes som urettferdig å bidra til, mens andre ikke er det.

Kan jo si at jeg bor i Oslo da. Og at jeg hadde bodd hjemme hos mor hvis jeg ikke hadde flyttet inn. Egentlig var det dumt å skrive at han betalte ferie, det var kun den ene, de andre har vi betalt like mye på. Men ja, ser poenget ditt. Poenget mitt var at han også syns det hadde blitt urettferdig at jeg skulle betale hele husleia(borettslag) pluss å betale ned på lånet hans. Siden jeg har 350.000 i leiligheten har han fått mye lavere rente og sparer noen tusen i mnd på det. En vinn-vinn situasjon for begge her altså Kan jo legge til at vi ble enige om at jeg ikke skulle jobbe ved siden av siden han gikk på kveldsskole to dager i uka, så vi så hverandre en to til tre kvelder i uka bare.

[Grønt blad]

Det var jo da dersom den som flytter inn skal betale husleie hos kjærsten sin, da får ikke vedkommende spart husleie nei, og tjener ingenting.

La oss si at den som flytter inn i utgangspunktet betalte 7000 for en liten ett-roms på Majorstua, ev. 5000 i husleie for et rom i et kollektiv. Hvis man da betaler 3500 i husleie hos kjæresten har man spart mellom 1500 og 3500 kr i måneden.

Selv om man betaler husleie, så trenger ikke det bety markedspris.