Skravletråd mai/juni 2012

[Schadenfreude]

Mahareth: så fint å høre at du slapp igangsettingen! Gratulerer så mye med det lille knøttet

[Haley]

Hva skal man egentlig ta seg til i permisjonen, før babyen kommer?

Må ærlig innrømme at jeg syns dette er litt småkjedelig... Jeg er vant med å jobbe, og klarer ikke helt å slå meg til ro med at det ikke skal jobbes på en stund nå. Prøver å se litt film eller lese, men finner rett og slett ikke roen.

Vet jo at småen er ute innen en måneds tid, men skulle gjerne hatt det overstått så fort som mulig, sånn at jeg hadde noe å gjøre på

Nei, får vel gå og vaske tøy eller no. Kanskje jeg skulle prøvd meg på vinduene? De trenger jo en vask...

Kjenner meg litt igjen i dette. Føler liksom ikke behov for å hvile noe mer før frøkna kommer selv om jeg har jobbet 100% helt frem til permisjon. Har jo vært i så fin form gjennom hele svangerskapet, og har ikke noe behov for å sove bare for å sove. Blir ikke mer uthvilt av det, snarere tvert imot egentlig.

Har benyttet sjansen til å treffe venninner, ta en tur til frisøren, slappe av i sola, lese og strikke, men går jo like stadig å venter på at noe skal skje

[Gjest Dorey]

Så bra treffet var koselig! Neste gang skal jeg passe på å dobbeltsjekke kalenderen

Gratulerer til Mahareth!

Hvordan er det med magesmerter hos disse små? Å har vært helt utrøstelig i hele dag, helt fra han våknet kl 05.30. (nå har han endelig sovnet og jeg har klart å legge ham fra meg i sofaen), og jeg mistenker mageknip fordi han promper og raper og det bobøer i magen hans stakar Men jeg har ikke spist noe nytt i det siste, og det eneste jeg har spist i natt har vært yoghurt og melk. Kan han plutselig ha begynt å reagere på at jeg spiser kumelk?

Uff, jeg blir helt fortvila når jeg ikke klarer å trøste ham, så vi lå og grein begge to i stad Mannen kommer heldigvis tidlig hjem i dag!

[Stinelin]

Gratulerer til Mahareth!

Venter på rutinene skal komme litt, så kanskje det blir litt mer forutsigbart? Jeg tør liksom ikke dra så mye ut nå, for jeg vet aldri om T kommer til å sove noe, eller bare styre..

Samme her, vi er egentlig bare hjemme, siden han våkner når som helst men da skriker og styrer veldig. Jeg har litt lite melk, og han skriker og blir sint på puppen. Når han får flaske blir han sint på den også, og vil heller ha pupp. Skal ikke være enkelt Gleder meg til det går seg til!

Hvordan er det med magesmerter hos disse små? Å har vært helt utrøstelig i hele dag, helt fra han våknet kl 05.30. (nå har han endelig sovnet og jeg har klart å legge ham fra meg i sofaen), og jeg mistenker mageknip fordi han promper og raper og det bobøer i magen hans stakar Men jeg har ikke spist noe nytt i det siste, og det eneste jeg har spist i natt har vært yoghurt og melk. Kan han plutselig ha begynt å reagere på at jeg spiser kumelk?

Uff, jeg blir helt fortvila når jeg ikke klarer å trøste ham, så vi lå og grein begge to i stad Mannen kommer heldigvis tidlig hjem i dag!

Min har lite magesmerter tror jeg. Blir mye luft av flaskematingen, men han raper som regel greit. Har vært fortvilet og trodd han hadde vondt, men tror det er andre ting som lite melk ol. Kjenner igjen fortvilelsen din, det er så fælt når man ikke kan hjelpe dem. :frown:

[Stinelin]

Noen ganger det er vanskelig å få han til å sove, og han klarer sjelden å sovne om han ligger for seg selv. Må ligge på en av oss. Litt slitsomt og sikkert ikke lurt at han bare er vant til å sovne på den måten, men håper det går seg til etterhvert..

Vår gutt må også sovne oppå en av oss, og jeg har lurt på om dette er vanlig? Jordmora sa at det var normalt og veldig viktig at han fikk gjøre dette, siden han tydeligvis har stort kontaktbehov. Det jeg lurer på er hvor lenge det skal være slik, for det er unektelig litt upraktisk... Har sovna i vogna og i bilstolen, men vil helst ligge inntil.

Har planer om å komme i gang med bæringa, men hittil har han bare skreket i sjalet. Tenker at han kanskje får tilfredsstilt kontaktbehovet på den måten. Vogna er han ikke spesielt glad i, så å trille på tur er ikke noe garanti for at han sovner. Søren, av og til føler jeg meg som en skikkelig udugelig mamma..

[Gjest Unknown]

Hvordan er det med magesmerter hos disse små? Å har vært helt utrøstelig i hele dag, helt fra han våknet kl 05.30. (nå har han endelig sovnet og jeg har klart å legge ham fra meg i sofaen), og jeg mistenker mageknip fordi han promper og raper og det bobøer i magen hans stakar Men jeg har ikke spist noe nytt i det siste, og det eneste jeg har spist i natt har vært yoghurt og melk. Kan han plutselig ha begynt å reagere på at jeg spiser kumelk?

Uff, jeg blir helt fortvila når jeg ikke klarer å trøste ham, så vi lå og grein begge to i stad Mannen kommer heldigvis tidlig hjem i dag!

Stakkars. Bra manne kom hjem tidlig, er ikke gøy å være alene når det er sånn!

T er ikke så plaget med luft. Han både raper og gulper (enorme mengder) etter hvert måltid. De gangene det ikke kommer rap/gulp kommer det mye promp og bæsj. Deilige detaljer Men han får det i alle fall for det meste ut.

Mannen lærte en metode på sykehuset for å få ut luften med M, han skulle sette henne på brystkassa og humpe henne så all luft ble klemt ut. Høres og ser litt grusomt ut synes jeg, men det var veldig effektivt. Har også hørt om noen som satte ungen på kneet og "ristet" foten.

Vår gutt må også sovne oppå en av oss, og jeg har lurt på om dette er vanlig? Jordmora sa at det var normalt og veldig viktig at han fikk gjøre dette, siden han tydeligvis har stort kontaktbehov. Det jeg lurer på er hvor lenge det skal være slik, for det er unektelig litt upraktisk... Har sovna i vogna og i bilstolen, men vil helst ligge inntil.

Har planer om å komme i gang med bæringa, men hittil har han bare skreket i sjalet. Tenker at han kanskje får tilfredsstilt kontaktbehovet på den måten. Vogna er han ikke spesielt glad i, så å trille på tur er ikke noe garanti for at han sovner. Søren, av og til føler jeg meg som en skikkelig udugelig mamma..

T sover også best på oss. Så det har blitt noen timer på sofaen, bare sånn han skal få sove litt. Holde i hånden har også virket noen ganger og på kveld i sengen bruker jeg å holde fast hendene hans oppå brystkassen. Er nok stort kontaktbehov her også, heldigvis liker han sjalet Kanskje du må prøve noen ganger til?

Og du er helt sikkert ingen udugelig mamma Det blir nok bedre etterhvert når de får vendt seg til verden utenfor magen!

Hjalp å "klage" litt her I dag tidlig sov vi til 10.30 Eller mannen stod opp med T i 6.30 tiden og hadde han til han måtte på jobb, men da skulle det bare litt pupping til, så sov han igjen

(etter det har han sove ca 1 time til sammen da...)

[Gjest Alabama]

Vår gutt må også sovne oppå en av oss, og jeg har lurt på om dette er vanlig? Jordmora sa at det var normalt og veldig viktig at han fikk gjøre dette, siden han tydeligvis har stort kontaktbehov. Det jeg lurer på er hvor lenge det skal være slik, for det er unektelig litt upraktisk... Har sovna i vogna og i bilstolen, men vil helst ligge inntil.

Har planer om å komme i gang med bæringa, men hittil har han bare skreket i sjalet. Tenker at han kanskje får tilfredsstilt kontaktbehovet på den måten. Vogna er han ikke spesielt glad i, så å trille på tur er ikke noe garanti for at han sovner. Søren, av og til føler jeg meg som en skikkelig udugelig mamma..

Nei, du er absolutt ikke en udugelig mamma. Bare en som bryr seg veldig masse om den lille og vil at han skal ha det best mulig!

Pleier å la lillemann ligge på en av oss til han sovner og så flytter vi han over i bagen når vi vet at han sover godt. Samme på natta.

Godt å høre at det er sånn hos flere!

[ViljaH]

Med første barnet vårt, så ville han være veldig tett på da han var helt ny. Sove oppå oss, eller tett--i-tett med meg i senga. Nesa måtte være borti meg, og tærne på låret. Vi ga ham all kontakt han ønsket seg, for å bygge grunnleggende trygghet i ham. Og jeg kan rapportere at iallefall han er blitt en veldig trygg og god gutt. Jeg tror dette henger nøye sammen, at foreldrene gir mye kontakt og responderer raskt på barnets skrik. Da får barnet grunnleggende trygghet og selvfølelse bygget inn i seg, det lærer veldig konkret at noen absolutt synes det er en person det er verdt å bry seg om.

De styrer selv hvor stort behovet er, når det er fylt så slapper de av mer, sover i vogna i trygghet, utforsker verden fordi de vet uten noen tvil at foreldrene er der når de trenger det.

[Gjest Dorey]

Det var veldig fornuftig sagt, ViljaH! Mener også at barn som får mye kroppskontakt blir trygge barn Å sover helst også oppå oss mesteparten av tiden, i allefall på dagtid. Om kvelden/natten er han flink og sovner i sin egen seng

[ara]

Enig med ViljaH!

Og gratulerer så mye til Mahareth!! :smilyblomst:

[Stinelin]

Takk for gode ord Alabama! Og ViljaH; Kloke ord!

Deilig å høre at flere har det slik, og at det er greit. Jeg blir så usikker siden jeg omtrent ikke har tatt i en unge før, og stadig må forsvare det jeg gjør med gutten. Heldigvis er jeg sta nok til å følge magefølelsen, selv om det sliter å hele tiden få motsatt "gode råd".

Er det frekt å si at " Jeg spør om jeg trenger hjelp, ellers vil jeg helst ikke ha velmenende råd..."?

Dagens:

- "Du kan jo bare slutte å amme når det gjør så vondt, man vet jo ikke om MM er bedre enn MME heller, anbefalingene endrer seg hele tiden."

- "Jeg så en baby med smokk i dag, foreldrene er leger. Kanskje det vil hjelpe på ammeproblemene dine om du gir han smokk?"

- "Jeg tror det er best å la han skrike seg skikkelig sulten, så spiser han seg kjapt mett når han først får."

- "Ikke lett å være baby når mor melker så dårlig..."

[Schadenfreude]

Usj Stinelin, så mye ubetenksomme kommentarer du får! Jeg vet ikke hvem det er som ikke tenker før de snakker, men kan du kanskje be mannen stramme de opp litt?

Jeg ser for meg at sånne forståsegpåere gjerne tolker det dithen at du er en hormonell nybakt mor dersom du sier noe, men om "rasjonelle" mannen sier noe går det mer inn. Her har i hvert fall mannen fått beskjed om at han fint får finne seg i å være "brannmur" og gi folk tilsnakk om det trengs. (en rolle han forøvrig ikke er så glad i, men syns det er det minste han kan gjøre når jeg har ruga såpass lenge og snart skal gjennom en fødsel ).

[ara]

For noen kommentarer du får, Stinelin! Virkelig frekt...

Hadde blitt både satt ut og lei meg om folk sa sånt til meg..Også er det jo ikke så lett å si på en ordentlig måte at man ikke vil ha råd heller..

Ville nok gjort som Schadenfreude sier; be mannen stramme opp..

Håper folk skjerper seg og PRØV å ikke ta det inn over deg!

[Schadenfreude]

Okei, jeg innrømmer at jeg nå har lest om kjerringråd for å sette igang fødselen. Men i alle dager, det er ikke så rent lite de påstår at skal hjelpe! Teposer under armhulene?

*finner seg en ananas å plassere mellom lårene*

[ViljaH]

Stinelin, kanskje du kan prøve å si at du bare ventilerer frustrasjon, du er ikke ute etter løsning?

Høres ut som at de tolker deg til å være veldig usikker, føler med deg og prøver å hjelpe ved å tilby løsninger de ikke har peiling på om er bra og som spriker i alle retninger. Og som gjør deg både mer usikker, og irritert fordi du oppfatter det som at de mistror dine evner som mor.

Da burde de heller la deg ventilere, forsikre deg om at det er helt normalt å være usikker som nybakt mor, og at du skal følge dine instinkter. Gjenta og gjenta ved behov.

Sålenge en mor synlig bryr seg om barnet og prøver å gjøre sitt beste, så burde omgivelsene gi støtte uten noe som helst tips, og nøye seg med å si Spørr om det er noe konkret du vil ha synspunkt på. Og ta med at de har begrensningen at de er gjerne litt rustne i løsningene de tilbyr.

[Stinelin]

Okei, jeg innrømmer at jeg nå har lest om kjerringråd for å sette igang fødselen. Men i alle dager, det er ikke så rent lite de påstår at skal hjelpe! Teposer under armhulene?

*finner seg en ananas å plassere mellom lårene*

[Stinelin]

For noen kommentarer du får, Stinelin! Virkelig frekt...

Hadde blitt både satt ut og lei meg om folk sa sånt til meg..Også er det jo ikke så lett å si på en ordentlig måte at man ikke vil ha råd heller..

Ville nok gjort som Schadenfreude sier; be mannen stramme opp..

Håper folk skjerper seg og PRØV å ikke ta det inn over deg!

Stinelin, kanskje du kan prøve å si at du bare ventilerer frustrasjon, du er ikke ute etter løsning?

Høres ut som at de tolker deg til å være veldig usikker, føler med deg og prøver å hjelpe ved å tilby løsninger de ikke har peiling på om er bra og som spriker i alle retninger. Og som gjør deg både mer usikker, og irritert fordi du oppfatter det som at de mistror dine evner som mor.

Da burde de heller la deg ventilere, forsikre deg om at det er helt normalt å være usikker som nybakt mor, og at du skal følge dine instinkter. Gjenta og gjenta ved behov.

Sålenge en mor synlig bryr seg om barnet og prøver å gjøre sitt beste, så burde omgivelsene gi støtte uten noe som helst tips, og nøye seg med å si Spørr om det er noe konkret du vil ha synspunkt på. Og ta med at de har begrensningen at de er gjerne litt rustne i løsningene de tilbyr.

Alltid gode ord å få her inne!

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk ikke spurt dem om råd en eneste gang, jeg føler jeg har sånn rimelig peiling utfra det vi fikk vite på barsel, helsestasjon, bøker osv. Likevel kommer rådene fra foreldregenerasjonen vår, de som hadde unger for 30år siden. Unger som skrek seg i søvn, fikk MME fordi man mente det var best, og fikk skrike en stund for å trene lungene og så de ikke skulle bli bortskjemte.

Mulig at mor og svigermor gjerne skulle blitt bedt om råd? Føler bare at de ikke har noe som helst lurt å komme med. Jeg trenger bare tid til å bli kjent med dette kravstore vesenet

Det føles merkelig at hovedsaken for dem er å få stilnet gråten, men at det virker uviktig å tilfredsstille behovene hans. Når han er sulten og sinna fordi han trenger pauser og rapetid, forslår de å trille en tur, slik at han sovner. Hva er vitsen med å sove om man er sulten..?

Skrikinga gjør meg ingenting, siden jeg vet at han blir fornøyd og sovner når han bare får spist nok.

Jeg er nok dårlig til å si fra, prøver å holde en god stemning og biter i meg sårende bemerkninger og slitsomme råd. Vil liksom ikke fremstå som en hormonell bitch. Når de spør hvordan det går bør jeg kanskje bare svare at det går fint, i stedet for å si noe om f.eks ammetrøbbel.

Men mamma og svigermor er jo såpass tett på at de får med seg det meste uansett.

Nå har jeg hatt et par dager med bare mannen og gutten, da går alt mye bedre.

[Selma_]

Okei, jeg innrømmer at jeg nå har lest om kjerringråd for å sette igang fødselen. Men i alle dager, det er ikke så rent lite de påstår at skal hjelpe! Teposer under armhulene?

*finner seg en ananas å plassere mellom lårene*

Er litt der jeg også.. Har i hvertfall blitt ekstra kanel på meg, og sengekos på mannen. Men prøver å ikke ta helt av, hun kommer vel når hun er klar (selv om det er fristende å prøve å påvirke hennes følelse av "klar"!)

[ViljaH]

Det føles merkelig at hovedsaken for dem er å få stilnet gråten, men at det virker uviktig å tilfredsstille behovene hans. Når han er sulten og sinna fordi han trenger pauser og rapetid, forslår de å trille en tur, slik at han sovner. Hva er vitsen med å sove om man er sulten..?

Skrikinga gjør meg ingenting, siden jeg vet at han blir fornøyd og sovner når han bare får spist nok.

Ser du, du forstår jo hva han prøver å fortelle deg. Da er du ikke udugelig mor

Jeg er nok dårlig til å si fra, prøver å holde en god stemning og biter i meg sårende bemerkninger og slitsomme råd. Vil liksom ikke fremstå som en hormonell bitch. Når de spør hvordan det går bør jeg kanskje bare svare at det går fint, i stedet for å si noe om f.eks ammetrøbbel.

Men mamma og svigermor er jo såpass tett på at de får med seg det meste uansett.

Det kan hjelpe å tenke på at kommentarene ikke kommer fra et slemt sted, men fra et ønske om å hjelpe. Ikke veldig godt utført, men iallefall uttrykk for omsorg.

Du trenger ikke å være hormonell og bitchy, du kan bare være litt mer bestemt. Hormonell og bitchy blir man hvis man venter så lenge med å si fra at begeret renner fullstendig over, og man blåser ut. Hvis du sier ting som "jeg kjenner gutten min, jeg vet hva han trenger" og "vi skal ikke trille nå, han er fortsatt sulten, må bare rape litt først" i en vennlig men bestemt tone, så vil det ikke bli dårlig stemning. Men du vil fremstå som mindre usikker, og da vil de få mindre behov for å "fikse". Spesielt menn har en tendens til å tolke en lufting av frustrasjon som at det er behov for at de finner løsning. Når man bare vil at noen skal lytte. Derfor kan det være lurt å bare si det rett ut "jeg er ikke ute etter løsning, nå skal jeg bare klage litt til deg:..ammetrøbbel bla bla... Nå er jeg ferdig med å klage. Hvordan går det med deg?"

[ViljaH]

Og jeg har ikke lest meg opp på kjerringråd i det hele tatt Kanskje dere kan prøve å trykke ananasen oppover i fødselskanalen for å lirke den åpen?.. :gjeiper:

Drømte om fødsel her en natt, og merker hodet begynner å pense seg inn på temaet av seg selv. Tar meg selv i å tenke på pusteteknikk, hvordan det faktisk var sist og om åpningsriene blir så heftige denne gang også, og om utdrivingen vil gå like greit. Lytter mer på kroppen om det begynner å bli ømt noe sted..

Jeg tror iallefall at sålenge mor styrer med forberedelser, så holder babyen seg inne. Når mor setter seg ned, er ferdig og alt er klart, da kommer babyen. Mye indre signaler vi ikke er bevisst oss. Jeg driver fortsatt og styrer så tror ikke det blir noe baby riktig enda