Skravletråd mai/juni 2012

[Schadenfreude]

For noen nydelige dager nå! Greit at det blir litt i overkant varmt for sånne gravide mager, men å kunne kle seg i sommerklær er skikkelig luksus. I den grad jeg har ting som passer til magen, selvsagt...

Gratulerer til Ara og babyen!

[ViljaH]

Er jeg den eneste som håper at ungen holder seg inne til termin?

Virker som mange her er veldig lei mot slutten. Jeg ønsker meg ca 3 uker fri før barnet kommer, så kan den komme termin +/- 2 dager

Nyyydelig vær om dagen ja, jeg synes ikke varmen er slitsom heller. Eneste er at kontoret blir ekkelt varmt. Så idag dro jeg hjem tidlig, og koste meg ute i shorts istedet :gjeiper: De fleste gravidklærne mine er sommerklær, da de ble kjøpt forrige runde og hele stormage-perioden var sommersesong. Så jeg er bare glad for at jeg får mulighet til å trippe rundt i dem

[ara]

Hallo jenter!

Endelig kom vår etterlengta sønn! 4350g og 54 lang. Stor og god. Vi reiste hjem fra sykehuset i dag da alt er i strålende orden og jeg rett og slett ikke ville være der lenger! Jeg er VELDIG av borte bra men hjeme best-typen!

Dette er det flotteste jeg noensinne har vært med på. Det kan ikke beskrives..Trodde ikke det fantes sånn kjærlighet som jeg føler nå..

Ingen barseltårer forresten..Får alle det? Kommer sikkert etterhvert...Jeg er vel fortsatt overveldet av hele situasjonen og har kanskje ikke landet helt enda...

______________________

Gratulerer så mye til Dorey! Stooor baby på deg! Håper dere har det bra til tross for kronglete fødsel!

[Haley]

Jeg har siste arbeidsdag på fredag, og for min del kunne hun ha kommet på mandagen. Føler ikke noe spesielt behov for å ha 3 uker med permisjon før hun kommer. Men det er kanskje fordi jeg har vært heldig å være i så fin form hele svangerskapet og føler egentlig at det meste er klart til hun kommer. Men det viktigste er uansett at hun kommer når hun er klar for det - enten det er to uker før eller to uker etter termin - og at hun er frisk

[Schadenfreude]

Ara: Velkommen tilbake Skjønner godt at du ville hjem, hvis det var full rulle på sykehuset hele tiden.

ViljaH: Bra du tåler varmen! Jeg klarer meg (hittil) fint selv, så lenge jeg er i skyggen og det er litt bevegelse i lufta. Men vi gikk en tur etter at sola gikk ned i går, og da var det helt nydelig å rusle ute i 16 grader og bare tskjorte.

Men jeg må innrømme at jeg egentlig håper småen kommer FØR termin, selv om jeg ikke tror den gjør det. Trenger ikke å være så lenge før, en uke eller så. Grunnen er at jeg er ganske lei av å være så lite mobil. Blir frustrert av å måtte holde meg så mye i ro som jeg gjør nå... Vil heller ha ungen ut og kunne trille tur enn å bare bo på sofaen.

Samtidig kunne ungen gjerne blitt der inne en god stund, fordi jeg føler meg langt fra klar for mammatilværelsen. Jeg har alle tingene jeg trenger, men tror neppe at jeg klarer å ta inn over meg det store rollebyttet før jeg faktisk sitter der med småen hengende i puppen.

Men ungen kommer når den kommer, såpass har jeg slått meg til ro med.

[Gjest Mahareth]

Jeg har gitt opp håpet om at lillegutt kommer før termin nå, eller ihvertfall at han kommer denne uka. Har hatt litt modningsrier inni mellom, som har gitt seg like raskt som de kom i gang, så jeg ser for meg at jeg har 2-3 uker igjen med opptrapping før fødselen.

Hadde jeg kunnet velge, ville jeg valgt 2-3 dager over termin, for min lillebror konfirmeres den helga og jeg har litt lyst til å være med

[vivana]

Jeg har hatt mine 3 uker med permisjon, så det er jo greit, trenger ikke å komme tidligere i jobb igjen, da. Siden jeg har termin på lørdag, så vil jeg gjerne føde til termin... 2 dager igjen, men i dag så klarer jeg nesten ikke å bevege meg, det strammer sånn i hele magen, gjør vondt. Men rier, nei det har jeg ikke.

Hva hvis jeg prøver brystvortestimulering i kveld? Er det lurt? Kan det være farlig? Leste på nettet at det kunne funke på flergangsfødende, og det er jeg jo! Også spise noe krydret i dag... hva tror dere?

[Gjest Dorey]

Tusen takk for alle gratulasjoner Vi er hjemme nå, og alt er i skjønneste orden (bortsett fra vanvittig melkespreng, håper den gir seg snart!).

Det som gikk galt under fødselen var at jeg aldri fikk egne rier. Etter 8 igangsettingstabletter (maxdose), måtte de bare ta vannet og gi drypp. Riene ble så kraftige at jeg måtte ha epidural og de kjørte på med drypp og epidural om hverandre. Etter 12 timer i aktiv fødsel hadde jeg 10 cm åpning, men gutten kom ikke ned i bekkenet som han skulle. Etterhvert begynte også dryppet å stresse babyen og fosterlyden ble alt for lav. De bestemte at tilslutt at de skulle prøve vakum, og at hadde ikke tre trekk fungert var operasjonssalen klar til KS. På dette tidspunktet hadde jeg helt panikk og husker ikke så mye annet enn at jeg bare hylte og at barnepleieren kjeftet på meg. Vakumet fungerte ikke det heller og da fikk jeg endelig komme inn for KS. Følelsen da jeg fikk spinalbedøvelsen kan ikke beskrives, det var så godt at kroppen bare forsvant. Mannen var like lettet som meg, fødselen ble ganske fæl for ham også. Lillegutt ble hentet ut kl 23.02 og alt var heldigvis bra. I etterkant har jeg fått snakke med kirurgene og skal også til oppfølgingssamtale med dem på 6 ukerskontrollen. Jeg er blitt vettskremt for å føde igjen, men de mente at om det evt ble samme dårlige progresjon ville terskelen for KS være lavere. Uff, jeg kjenner dette er ganske vanskelig å snakke om, det var det værste jeg noensinne har opplevd.

Heldivis er alt over nå, og store lillegutt er frisk og rask. Han er verdens fineste og pappaen og jeg koser oss masse med ham

[ViljaH]

Fint å høre at alt gikk så bra, ara

Dorey - uff, noen få har vanskelige fødsler og noenganger er legene litt for gniene med keisersnitt. Pass på å få snakket med noen om dette, så det ikke setter seg mer fast enn det behøver.

Schaden - her det bekkenet som gjør at du er så immobil? Jeg er ute når jeg vil, og går også en del. Jeg blr veldig stiv i korsryggen og øm i symfysen av mye aktivitet, men føler jeg klarer å porsjonere ut så jeg ikke føler meg strandet.

Jeg vet jo det ikke blir særlig avslapning etter babyen kommer, derfor jeg ønsker å få iallefall et par uker egentid som oppladning. Etterpå blir det lite fokus på meg, og muligens litt stress med hvordan holde babyen ikke for varm, og ikke for mye lys til øynene, når det er fint vær. Og passe på at han får nok mat i starten, de er jo ikke så erfarne med den spisinga, så må putte på ganske jevnt. Driver å pønsker ut hvordan få til solskjerming på verandaen/hagen, slik at jeg kan få kose meg i sola litt, og babyen får nok skygge. Satser helhjertet på godvær hele sommeren

[Schadenfreude]

Dorey: Det høres virkelig ut som du har hatt maks uflaks. Støtter ViljaHs oppfordring om å passe på at du får snakket skikkelig ut om dette. Og få erfaringen din ned fødselen skriftlig, sånn at du eventuelt har noe å vise til hvis du skal ha en til etterhvert.

Etter traumatiske opplevelser er det viktig å få bearbeidet dem skikkelig. Kanskje du kan høre om du kan få snakket med en lege alt før 6-ukerskontrollen?

Jeg har jo ikke født selv ennå, men jeg har vært i en bilulykke, som var en temmelig traumatisk opplevelse. Selv om det gikk bra med oss, var hodet fullt av tanker om hvor ille det kunne ha gått, og det måtte en kombinasjon av prat og mye kjøring til før klumpen i magen slapp taket... I dag går det heldigvis fint, men jeg tror ikke jeg hadde vært like avslappet nå om jeg ikke hadde gått inn for å bearbeide det den gang.

ViljaH: kombinasjonen av bekkenvondt og plagsomme kynnere så snart jeg rører på meg. Går ca 30 minutter om dagen og prøver ellers å veksle mellom sittestillinger og forsiktig smårusling i huset/hagen.

Det går greit, men jeg savner å gå skikkelig raske turer, sånn jeg vanligvis gjør. Jeg er ikke egentlig en snegletempo-person.

Vi har heldigvis skyggefulle uteplassmuligheter i hagen. Jeg og magen koser oss i brisen der nå Regner med at det blir en fin plass for småen å ta seg en lur i sommer også (skygge hele dagen, sola kommer først på kvelden).

Et litt dumt spørsmål, men.. Hvordan kjennes nedpress?

[ViljaH]

Vet ikke om det er slik for andre, jeg kjenner tydelig at jeg har et hode langt nede i bekkenet. Innimellom får jeg rare ilinger i blæren, tror det er baby som krafser rett på.. Noen ganger må jeg sette meg bakpå/legge meg horisontalt fordi jeg kjenner babyen presser mot symfyse og blære. Dette kjennes ikke ut som fødsel-på-gang for meg. Bare baby som begynner å bli tung.

[Stinelin]

Dorey: Stakkar, du fikk akkurat den fødselen jeg fryktet da jeg kjempet for KS. (Når jeg leser historien din blir jeg enda sikrere på at jeg valgte riktig.)

Vil tro det er viktig at du får snakket om dette, og tipper at du får planlagt KS ved evt. neste fødsel. Ei venninne av meg gikk gjennom noe lignende, og der var de ikke i tvil om at hun skulle ha KS neste gang.

Godt å vite at det er over, og at dere koser dere nå.

[Gjest Mahareth]

Noen andre som merker at babyen er roligere når det er varmt? Min lille er ihvertfall mye mindre aktiv når jeg er ute i sola enn når jeg er inne, selv med ekstra dekke over magen. Er littegrann redd det betyr at han ikke takler varmen så godt, og at det blir innesommer på meg...

Dorey: Huff, jeg skjønner godt at du er redd for en eventuell neste gang ja!!! Men neste gang så vil terskelen for ks være mye lavere, mest sannsynlig kan du få det innvilget i forkant også.

Støtter de andre som sier at du må få snakket godt ut om det, en såpass traumatisk opplevelse kan sette spor som er vanskelige å gjøre noe med.

[*Joyce*]

Hjelpe meg, Dorey, litt av en fødsel du fikk... Godt det gikk bra med dere begge! Jeg signerer de andre på at du må få pratet ut om dette - min første fødsel endte jo med KS (selv om det ikke på noen måte var like dramatisk som det du beskriver), og det var nok mye av grunnen til at jeg endte opp med en ganske dyp fødselsdepresjon. Jeg har fått oppfølging hos DPS nå gjennom graviditeten, og det har vært gull verdt - skulle bare ønske jeg hadde kommet til ham jeg går hos i 2009 heller enn 2011... Så stå på krava, be om henvisning til psykolog eller DPS om du føler at du trenger litt tid og hjelp til å bearbeide ting. Det er uendelig godt å få hjelp av en som er kvalifisert til det med disse tingene. Han jeg går hos er forøvrig psykiater, og det har vært en bra ting for meg - han er jo lege i bunn, og selv om han ikke har så veldig mye erfaring med fødsel, har han jo likevel litt mer kunnskap om fødsel enn den jevne mann på gata. (Tilfeldig at jeg havnet hos ham, da, DPSet her har vel flest psykologer.)

Enkelte DPS i Oslo har dessuten ekstra fokus på dette med mor-barn-fødsel, fikk jeg høre av min tidligere fastlege, men om du har tilgang på det avhenger av hvilken bydel du tilhører. Oppfordrer deg også til å være åpen med helsesøster om opplevelsen din, håper dere får en du føler du kan snakke med! Jeg tenker også at en evt fremtidig fødsel kan "vente" i den forstand at jeg tror du bør fokusere på å bearbeide det som har vært heller enn å tenke på det som kan komme akkurat nå. Av egen erfaring kan jeg jo si at det er veldig godt at en graviditet varer i 9 mnd, for jeg trengte virkelig de månedene denne gangen for å bli mentalt klar for å skulle føde igjen.

Du må gjerne sende meg en PM om det er noe du lurer på rundt dette! Jeg har ihvertfall litt erfaring med systemet (eller mangelen på sådan) rundt oppfølging i etterkant av fødsel.

Mahareth: Lille Snorkfrøken er ihvertfall merkbart roligere utenpå magen nå i varmen, sover mye og henger stort sett i puppen når hun er våken, så det høres jo ikke usannsynlig ut at det kan være tilfellet inni magen også. Sånn bortsett fra puppen, da. Det har vært for varmt for å ha henne ute noe særlig de siste dagene, har vært i butikken på morgenen og så tatt en rusletur igjen sånn når det har kjølnet litt på kvelden igjen. Lett å se at hun plages av sola når hun får et glimt på seg under solhatt og bæretøy/vognkalesje. Så vi har stort sett holdt oss i den relativt svale stua, med markisen rullet helt ut og litt gjennomtrekk (det lille vi klarer å få til på vindstille dager, mener jeg).

[Gjest Alabama]

Gratulerer til Ara og Dorey!

Dorey, viktig å få pratet ut med noen om opplevelsene dine. Jeg hadde en ganske fæl sykehusopplevelse selv, men fikk pratet ut om det både med legene og jordmødrene. Det hjalp veldig å få bekreftelse på at jeg hadde vært veldig syk, og at jeg innså at adskillelsen fra lillemann det første døgnet gjorde at jeg slet litt med søvn, følelser og tilknytning etterpå.

Edit: Når alle sammen har født og dere føler dere klare for det, så vil jeg gjerne få til et Oslotreff!

Endret 25. mai 2012 av Alabama

[Gjest Unknown]

Er jeg den eneste som håper at ungen holder seg inne til termin?

Virker som mange her er veldig lei mot slutten. Jeg ønsker meg ca 3 uker fri før barnet kommer, så kan den komme termin +/- 2 dager

Med tanke på permisjonen, så er det vel det beste om ungen kommer så nært til termin som mulig. Men sånn som for meg som omtrent har vært sykmeldt siden desember, så ble siste ukene helt ekstremt lange. Hadde nok vært noe annet om jeg hadde jobbet hele veien, da ville jeg nok ønsket meg noen uker fri først

Hallo jenter!

Endelig kom vår etterlengta sønn! 4350g og 54 lang. Stor og god. Vi reiste hjem fra sykehuset i dag da alt er i strålende orden og jeg rett og slett ikke ville være der lenger! Jeg er VELDIG av borte bra men hjeme best-typen!

Dette er det flotteste jeg noensinne har vært med på. Det kan ikke beskrives..Trodde ikke det fantes sånn kjærlighet som jeg føler nå..

Ingen barseltårer forresten..Får alle det? Kommer sikkert etterhvert...Jeg er vel fortsatt overveldet av hele situasjonen og har kanskje ikke landet helt enda...

Tror ikke jeg har sakt det, men Gratulerer!

Her kom første barseltårene når mannen "forlot" oss på sykehuset. Og ellers når mannen drar og skal gjøre noe uten oss. Jeg føler meg veldig knytt til han akkurat nå, og vil helst han skal være sammen med oss hele tiden. Men jeg vet jo at jeg er litt tullete og lar han selvfølgelig ta seg en tur

Men med M kan jeg ikke huske noe til barseltårene rett etter fødsel. Vet ikke om det heter barseltårer når det går en stund, men etter ett par mnd kom de. Så du er nok sikkert ikke unormal

[Gjest Alabama]

Leste at 80% av alle får barseltårer. Jeg grein og hiksta sånn at jeg satte pastaen i halsen, og så grein jeg enda mer siden jeg trodde jeg ville få lungebetennelse og bli for syk til å ta meg av lillemann. Og sånn fortsatte det i mange dager!!

[Pasjonsblomst]

Hos meg kom det både gledestårer (på vei hjem fra sykehus) og også noen triste tårer (mest fordi babyen skreik og jeg var trøtt og frustrert), og av og til kjente på at det var litt vanskelig å plutselig bli mamma, og hvor var JEG.. hvor var kroppen min osv osv.. Men ikke voldsomt mye. Har allikevel vært SVÆRT masse følelser, føler meg tygd og tygd og spytta ut som en ny person. in a way..

Nå er jeg svært lettrørt og kan begynne å gråte litt dersom jeg blir for sliten nå også..

Dorey, gratulerer så mye med en flott gutt!! KJempe at han er frisk og fin, til tross for den tøffe veien til verden. Så flink du var! Håper virkelig du får bearbeida fødselen, slik at du kan se for deg å få flere barn om du ønsker det, og evnt også knytte noen gode minner til den dagen gutten din kom til verden

Endret 25. mai 2012 av Pasjonsblomst

[Stinelin]

Jeg har i utgangspunktet lett for å gråte, og har i vinter hatt trang til å gråte både titt og ofte, selv om jeg holder det tilbake. Med barseltårer i tillegg har det blitt enda oftere.

Tårene presser på når gutten gråter, jeg har hatt brystbetennelse og litt lite melk, og besteforeldrene pøser på med "gode" råd. Blir bare så lei meg, sliten og forbanna over å hele tiden måtte diskutere med dem.

Gutten er bare to uker, og jeg har allerede måtte forvare og forklare at

"Nei, han er ikke bortskjemt"

"Han har ikke godt av å skrike litt"

"Han skal ikke ha smokk før amminga går på skinner"

Og ikke minst høre kommentarer om at han er "snill" eller ikke ettersom om han skriker eller er stille.

Jeg er nok veldig nærtagende om dagen, blir forbanna for den minste kommentar. Som når moren min sier "Jaha, det blir bedre når han blir noen måneder, kan holde hodet sitt selv og blir litt mer å ta i"

For min del er det veldig fint nå også, jeg går ikke å venter på at han skal "bli bedre"!

Innser at jeg sikkert er tussete, og snakker bare med venninner i samme situasjon om frustrasjonen.

Endret 25. mai 2012 av Stinelin

[ViljaH]

Stinelin, jeg er helt enig, jeg ble drittlei av å forsvare og informere om hva som gjelder nå om spedbarnsstell. Jeg skjønte at de prøvde å hjelpe, men kunne de ikke bare la meg holde på litt uten å skulle korrigere hele tiden?? Min far, som knapt har skiftet en bleie hele sitt liv, ble plutselig ressursperson på spedbarnsstell.. "la ham skrike litt, bra for lungene" osv. Jeg blir fortsatt irritert på dette, ungen min er snart 3 år. Men nå har det skjedd så mange ganger, og jeg har latt meg påvirke for mange ganger, så nå er jeg skikkelig stabeis.

Siste gang det rant over, var når noen halvstore (12 år) unger drev å lekte med ham, og jeg ga dem beskjed om at de måtte passe ham i trappa, og at han måtte gå krabbe nedover med ansiktet innover. Fint og flott, og de passet på de. Plutselig hører jeg et hyl, og går bort og sjekker. Da har de hatt et lite uhell, og jeg klandrer ikke ungene, ingen stor ulykke. Men min mor, hun begynner å presse på "han slo seg ikke, han skriker bare fordi han er redd, ikke oppmuntre ham til å skrike mer". Så ble jeg usikker. Selv om jeg kjenner ham best selv, så hørte jeg på henne. Jeg har en gutt som aldri skriker for å sutre. Han skriker høyt og hardt når han slår seg, ellers ikke. Joda, neste morgen hadde han blåmerke på skrått over hele kinnet, hadde dunket nedi kanten på trinnet. Og så skulle jeg liksom ikke trøste han engang? Der og da var siste gang noen andres instinkter skal få gå foran mine

Hvis du plages med kuler som tetter igjen melkegangen (vil gi brystbetennelse ubehandlet), så prøv lecitin fra helsekost. Dose står på ammehjelpen.no. Vidundermiddel.

Endret 25. mai 2012 av ViljaH