Skravletråd mai/juni 2012

[Schadenfreude]

Mini har lagt seg rett oppunder ribbeina i løpet av natta. Er sånn smått fascinerende å se hvordan de faktisk flytter på seg rundt i magen. For ikke å snakke om hvordan magen plutselig stikker mer ut enn tidligere.

Er jo praktisk. Kan plutselig bruke magen som avlastningsbord

[Gjest Dorey]

Er jo praktisk. Kan plutselig bruke magen som avlastningsbord

Det er ikke særlig populært her i gården, han lager voldsomt til rabalder når jeg forsøker å bruke magen som bokstøtte

[Stinelin]

Nå har jeg vært på UL igjen, etter voldsomme smerter i siden. Gårdagens forsøk på litt sengehygge gikk brått over til at jeg vred meg i smerte og tårene spratt. Veldig sexy..

Jordmora mente det var en urinleder som var kommet i klem, og anbefalte en tur til legen.

Ungen er fortsatt stor, og det er mye fostervann. Han står med hodet rett opp mot brystbeinet mitt, og det var hun ikke spesielt glad for. Mente alt vannet kunne gjøre at fødselen kom tidlig i gang, og da kunne visst navlestrengen følge med ut.

Fikk beskjed om å ha bagen klar, og legge meg ned med rompa høyt og vente på ambulanse om vannet går.

Skal på ny UL om to uker for å se om han har snudd seg.

Kjenner at dette stresser meg litt, hadde planlagt et enkelt og greit svangerskap. Samtidig er jeg veldig glad for god oppfølging, og at jeg vet at jeg får hjelp på sykehuset. Noen ganger tenker jeg på våre "formødre" som ikke hadde noe som helst å hjelpe seg med i svangerskap og fødsel. Grøss.

Nå er jeg bare såå klar for å få ut lillegutt, glede meg masse til vi er hjemme igjen og alt er over. Eller, det er vel da det starter

[Selma_]

Krysser fingrene for at alt går bra Stinelin! Ikke hyggelig å oppleve sånt, skjønner godt at du blir litt stressa..

[Gjest Unknown]

Åj, Stinelin, det var litt action i hverdagen! Får håpe lillegutt holder seg inne ett par uker til, og så er jeg sikker på at de på sykehuset sørger for at alt kommer til å gå helt fint

Her er det lite som skjer om dagen. Jeg vagger rundt her og ruger det beste jeg kan

Var med jordmor i dag og jeg vet ikke om jeg tørr fortelle hva vekta viste engang! Ellers var det andre som det pleier, litt i grenseland :gjeiper:

[evil eve]

Usj, skal til legen imorra, og veit ikke om jeg tørr å gå på vekta imorra før jeg drar hehe.. Men går på vekta hjemme før både jordmor og lege, så er utgangspunktet likt hver gang, null klær og tidlig på morran..

[Haley]

Stinelin: Uff, det hørtes virkelig ikke noe godt ut. Som du sier, så er vi veldig heldige som får såpass mye oppfølging som vi gjør. Desverre blir ikke alt man tror og håper på sånn som man hadde tenkt seg, men håper lillegutt holder seg inne i magen din noen uker til og finner ut at han skal snu seg riktig vei

---

Bortsett fra at jeg har hatt noen dager med hormonelt kaos og tårer på ville veier, så har jeg det greit og frøkna er stadig aktiv. Alt var greit på JM-kontroll i dag. Vekta viste riktignok en halvkilo mindre enn forrige gang, men jeg har ingen god forklaring på det for jeg spiser jo nok. Men så lenge lillejenta vokser som hun skal, så er jeg fornøyd.

JM lurte forøvrig på om vi snakket med magen, og her i huset er det faktisk pappa'n som er flinkest til det. Jeg føler det litt mer unaturlig, men tenker at hun tross alt ihvertfall hører stemmen min hele dagen om jeg ikke akkurat prater direkte til henne. Og så fikk vi et lite sanghefte, men det var ikke det helt store. Ønsker oss heller noen skikkelige sang-/rim og regler-bøker til hun blir født/døpt. Prater dere med magen?

[ara]

Skjønner at du blir litt skremt og stressa, Stinelin! Men som de andre sier her så krysser vi fingrene for at småen tar til vett og snur seg i nærmeste framtid!

____________

Jeg går også og vagger fælt om dagen. Og øm i magen og støl i bekkenet. Er skikkelig "huffete" og "oiete" med alt jeg foretar meg... Gleder meg til å få igjen min egen kropp.

Skal til legen neste uke og jeg må si jeg også gruer meg til å gå på vekta...Fysj...Jeg VET jeg har gått opp en del! Heldigvis bare 5 uker til termin så nå får det ikke blitt så mye værre får vi håpe!

Snakker ikke så mye til magen.Føler meg rar hvis jeg gjør det, men det hender jeg stryker og gir litt respons når han gir livstegn fra seg....Mannen snakker heller ikke særlig med magen..

[Schadenfreude]

Usj Stinelin, det hørtes ikke noe greit ut Men forhåpentligvis snur småen seg snart. Når er det egentlig vanlig at hodet fester seg?

[Schadenfreude]

Jeg drømte forresten at fødselen satte igang i natt. Det var faktisk litt guffent, for jeg våknet panisk fordi det jo er alt for tidlig. Må ha jamret meg bra i søvne også, for mannen våknet også og var veldig bekymret.

Men han er ganske fjern i søvne/halvsøvne, så han husket ingenting da vi sto opp.

For ordens skyld, det var heldigvis bare en drøm.

[Stinelin]

Takk for alle oppmuntringer!

Har vært hos min andre jordmor i dag. Hun hadde sine tvil om at gutten kom til å snu seg nå, fordi han ligger omtrent rett opp og ned med rumpa dypt.

Om han ikke har snudd seg om to uker blir jeg sendt til Trondheim, hvor de prøver å snu han. Om ikke blir det setefødsel eller keisersnitt.

Jordmora mente sykehuset kom til å anbefale setefødsel, mens hun selv anbefalte keisersnitt, med mindre jeg hadde over normalt bredt bekken.

Har dere tanker om setefødsel/keisersnitt? Jeg hadde ikke lyst på setefødsel fordi jeg trodde det var vondere, men fikk beskjed om at for min del går det like greit. For barnet er det imidlertid en risikofødsel, siden man er avhengig av at det går kjapt unna siden hodet kommer til slutt. Og hodet er den største delen som skal ut og må gjerne tas med tang...

Så dette blir spennende! Noen av dere som vet hvilken vei barnet ligger?

Vi snakker ikke med magen, men mye om den. Føler meg helt sprø om jeg går å snakker med noen jeg ikke ser. Småen hører jo stemmene våre masse i løpet av døgnet uansett, så jeg tviler på at det er noe problem.

[Pasjonsblomst]

Jeg kjenner jeg heller mer mot keisersnitt ved setefødsel, grunnet (correct me if I am wrong) større risiko for bekkenplager, rifter og hastekeisersnitt. Bekymrer meg ikke så mye for at det kan ta lenge tid, være noe vondere?, men føler på dette med risiko. Man vet jo aldri helt utfallet av fødsel da, sete eller hodet først, så vanskelig å velge sånt på forhånd.

Håper han snur seg! eller blir snudd

[*Joyce*]

Her ble det KS pga (uoppdaget) seteleie sist, Stinelin. De ulike sykehusene har ulike grenser for hvor store barn de tillater at man forsøker å føde i sete - på Rikshospitalet gikk den grensen ved 4 kg, og Turnerose ble estimert til å være 4,6, så jeg fikk ikke noe valg. (Estimeringen stemte imponerende godt - hun var 4605 g. ) Men jeg fikk høre at hadde jeg vært i f.eks. Drammen (som legen som estimerte akkurat hadde flyttet over fra), hadde jeg meget mulig blitt oppfordret til å prøve vaginal fødsel. Jeg er nå glad for at det ikke ble vaginal fødsel, på mange måter, Turnerose hadde en hodeomkrets på 39 cm og det kunne nok blitt litt dramatisk på slutten...

Når det er sagt - KS er noe av det verste jeg har vært med på. Mye av det kom sikkert av at jeg overhodet ikke var forberedt på det, jeg kom jo inn med rier, hadde fått beskjed om at barnet lå med hodet ned og var festet (noe rumpa jo forsåvidt var, om enn ikke så godt), så jeg hadde forventnigner en "normal" vaginal fødsel. Selve snittet gikk jo greit nok, men jeg var i fryktelig dårlig form etterpå og var ikke på beina igjen før 3-4 dager etter snittet, måtte ha blodoverføring og i det hele tatt. Så jeg håper inderlig å slippe et nytt keisersnitt.

Ellers har jeg også lest litt om snuing, og har vel i grunnen landet på at jeg vil motsette meg det om det skulle bli aktuelt. Men der må man jo gjøre seg opp en mening selv. Jeg har vel etterhvert også skjønt at det neppe vil bli aktuelt her uansett, siden jeg har morkaka på fremre vegg, men jeg synes ikke det høres veldig kult ut på noe vis, hverken mtp mulige komplikasjoner, stress for barnet og i det hele tatt. Vil råde deg til å lese litt om det og finne ut hva du tenker.

Du kan også forsøke litt andre ting for å få babyen til å snu seg - akupunktur, kiropraktor og yoga er blant tingene jeg vet mange forsøker. Jeg har gjort en del yogaøvelser denne gangen for å forsøksvis unngå seteleie på nytt. Google "yoga for breech baby" hvis du er interessert i å prøve det.

Ellers - han kan jo fortsatt snu seg av seg selv! Jeg har jo hørt om at det skjer helt frem til type dagen før fødsel. Så prøv å ikke miste motet helt. Det går nok bra, skal du se, uansett hva det blir til!

---

Ellers - jeg tenker mye på Alabama i dag - håper alt er bra med henne og lillemann...

[Gjest Mahareth]

Jeg har endelig vært hos fysioterapeut med bekkenplagene nå. Har fått øvelser for å trene musklene i sete og lår, og håper virkelig at det hjelper.

Ang setefødsel, så har jeg tenkt at jeg ønsker ks om det er aktuelt, med mindre babyen estimeres til å være godt under 4 kg.

Jeg tror han ligger med hodet ned, det kjennes ihvertfall ut som han ligger og stanger og plukker med hendene mot bekkenbunnen. Kan ikke tro at hodet har festet seg enda, det er vel et par-tre uker for tidlig enda

Vi får uansett se snart, jeg har enda en ul i slutten av måneden.

Jeg prøver å snakke litt med magen, men det føles ganske rart. Prøver også å synge litt, men det blir visst mest til at jeg spiller musikk for ham. Manne får ikke til å snakke til magen, men det blir mye kosing på magen i stedet. Merker at når vi gnir mot ham, så klemmer han seg opp mot hendene våre

Håper alt ordner seg greit for de av dere som opplever komplikasjoner nå

[Pasjonsblomst]

Her ble det KS pga (uoppdaget) seteleie sist, Stinelin. De ulike sykehusene har ulike grenser for hvor store barn de tillater at man forsøker å føde i sete - på Rikshospitalet gikk den grensen ved 4 kg, og Turnerose ble estimert til å være 4,6, så jeg fikk ikke noe valg. (Estimeringen stemte imponerende godt - hun var 4605 g. ) Men jeg fikk høre at hadde jeg vært i f.eks. Drammen (som legen som estimerte akkurat hadde flyttet over fra), hadde jeg meget mulig blitt oppfordret til å prøve vaginal fødsel. Jeg er nå glad for at det ikke ble vaginal fødsel, på mange måter, Turnerose hadde en hodeomkrets på 39 cm og det kunne nok blitt litt dramatisk på slutten...

Når det er sagt - KS er noe av det verste jeg har vært med på. Mye av det kom sikkert av at jeg overhodet ikke var forberedt på det, jeg kom jo inn med rier, hadde fått beskjed om at barnet lå med hodet ned og var festet (noe rumpa jo forsåvidt var, om enn ikke så godt), så jeg hadde forventnigner en "normal" vaginal fødsel. Selve snittet gikk jo greit nok, men jeg var i fryktelig dårlig form etterpå og var ikke på beina igjen før 3-4 dager etter snittet, måtte ha blodoverføring og i det hele tatt. Så jeg håper inderlig å slippe et nytt keisersnitt.

Ellers har jeg også lest litt om snuing, og har vel i grunnen landet på at jeg vil motsette meg det om det skulle bli aktuelt. Men der må man jo gjøre seg opp en mening selv. Jeg har vel etterhvert også skjønt at det neppe vil bli aktuelt her uansett, siden jeg har morkaka på fremre vegg, men jeg synes ikke det høres veldig kult ut på noe vis, hverken mtp mulige komplikasjoner, stress for barnet og i det hele tatt. Vil råde deg til å lese litt om det og finne ut hva du tenker.

Du kan også forsøke litt andre ting for å få babyen til å snu seg - akupunktur, kiropraktor og yoga er blant tingene jeg vet mange forsøker. Jeg har gjort en del yogaøvelser denne gangen for å forsøksvis unngå seteleie på nytt. Google "yoga for breech baby" hvis du er interessert i å prøve det.

Ellers - han kan jo fortsatt snu seg av seg selv! Jeg har jo hørt om at det skjer helt frem til type dagen før fødsel. Så prøv å ikke miste motet helt. Det går nok bra, skal du se, uansett hva det blir til!

---

Ellers - jeg tenker mye på Alabama i dag - håper alt er bra med henne og lillemann...

Hvordan/når fant de ut at babyen lå i seteleie og ikke hodeleie? Synes det er teit at de ikke bruker UL for å fastsette leie, men det er vel kansjke litt vanskelig i og med at babyen kan snu seg like før fødsel og fødsler plutselig starter osv. De kunne jo sjekka alle fødende som kom inn eller noe?

Ønsker helst å unngå KS jeg også.. valget mellom setefødsel og KS føles ikke lett, håper jeg slipper å ta det.

[Eliine]

Trist å tenke på at jeg egentlig skulle vært i denne gruppa...med termin 1 juni

Dere er så heldige..

[Pasjonsblomst]

Varme tanker til deg, Eliine!

Tenk på hva som gjør DEG heldig, både de gode tingene i dag og de som måtte komme i fremtiden..

[ara]

Jeg drømte forresten at fødselen satte igang i natt. Det var faktisk litt guffent, for jeg våknet panisk fordi det jo er alt for tidlig. Må ha jamret meg bra i søvne også, for mannen våknet også og var veldig bekymret.

Men han er ganske fjern i søvne/halvsøvne, så han husket ingenting da vi sto opp.

For ordens skyld, det var heldigvis bare en drøm.

Det drømte jeg i natt også!

Var skikkelig virkelig og jeg hadde smerter og hele pakka. Men det var nok bare innbilte smerter for jeg merket ingenting når jeg våknet.

Litt skummelt var det alikevel!

[ara]

*dobbel*

Endret 11. april 2012 av ara

[*Joyce*]

Hvordan/når fant de ut at babyen lå i seteleie og ikke hodeleie? Synes det er teit at de ikke bruker UL for å fastsette leie, men det er vel kansjke litt vanskelig i og med at babyen kan snu seg like før fødsel og fødsler plutselig starter osv. De kunne jo sjekka alle fødende som kom inn eller noe?

Ønsker helst å unngå KS jeg også.. valget mellom setefødsel og KS føles ikke lett, håper jeg slipper å ta det.

De fant det ut da jeg kom inn med rier for en sjekk - hadde hatt rier i 5-6 timer og det begynte å gjøre vondt. JM syntes hjertelyden var så "langt oppe" og sjekket med UL. Jeg er 99% sikker på at hun ikke hadde snudd seg rett før fødsel, særlig siden rumpa faktisk var festet...

Jeg er helt enig i at det burde vært en sjekk med UL mot slutten for å sjekke leie, det er jo det i veldig mange andre land i Europa... Men for de fleste er det vel ikke nødvendig, og det er jo også bra at de er restriktive med UL mtp at man ikke er 100% sikkert om det er uproblematisk. Men jeg synes godt at man kunne fått tilbudet om man er usikker selv, det var forsåvidt jeg siden jeg var seteleiebaby selv, men følte at jeg ikke helt fikk gehør for bekymringene hos hverken lege eller JM. Og som førstegangs var ikke jeg "trygg nok" til å kreve noe som helst... (Om jeg er det denne gangen gjenstår å se. )

Håper også du slipper valget mellom KS og setefødsel!

Trist å tenke på at jeg egentlig skulle vært i denne gruppa...med termin 1 juni

Dere er så heldige..

Har vært i din situasjon og vet at det ikke er noe gøy, men det blir nok din tur etterhvert!