I dag ble den store drømmen min knust - St.Andrews

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har lenge drømt om å studere psykologi på et universitet som heter St.Andrews i Skottland. Har snitt på 42,6. Fikk i dag beskjed om at jeg med mitt snitt ikke har sjans til å komme inn på psykologilinjen på St.Andrews. Har egentlig et bra vitnemål med flere 5`ere og 6`ere, men bl.a 2 i matte fra vgs (var helt elendig, selv om jeg jobbet mye med det) og den 2`eren er mye av grunnen. Det er visstnok svært mye statistikk etc. i psykologistudiet i Storbritannia og derfor ser de på mattekarakteren.

Nok sutring fra min side, nå kommer jeg til poenget: Er det noen som har kjennskap til St.Andrews og deres opptakskrav og vet om jeg kan komme inn på noe som helst der med mitt snitt og 2 i matte? Drømmer sånn om å studere på St.Andrews, har hørt så mye bra om lærerne og jeg har ellers svært allsige interesser.

Hvis jeg søker fag som Ancient History, Biblical Studies, Film Studies, Social Anthropology etc etc. er det da noe jeg kan klare å komme inn på? Noen som vet? Eller er jeg 100 prosent sjanseløs?

Blir (som dere sikkert skjønner) svært glad for svar og tips!

[Gjest Raindrops]

Hva med å forbedre karakterene dine fra vgs som privatist?

[AnonymBruker]

Må si meg enig med Raindrops. St. Andrews er på listen over verdens beste universiteter. De har masse elever fra velstående familier som "sponser" dem. De trenger ikke deg. Sier de at du ikke har en sjanse til å komme inn, så kommer du ikke inn uten å forbedre karakterene dine. I tillegg skader det ikke med svært gode skussmål og allsidige utenomaktiviteter.

[AnonymBruker]

Drit i navnet på skolen og tenk på hva du faktisk skal bli jente. Altså å velge en utdannelse bare sånn at du kan gå på den skolen er tragisk. Er du klar over at du må ut med 400 000 bare i skolepenger for å få en bachelor fra St. Andrews?

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Har allerede forbedret noen fag som privatist, og måten det foregår på er ikke for meg, får angst når alt avgjøres på en dag og presterer dårlig. Men klarte jo å forbedre snittet i fjor.

Og nei, St.Andrews har ikke sagt nei til meg. Dette svaret fikk jeg av en studierådgiver og det gjaldt psykologi som er populært. Nå spør jeg om andre fag. Det er ingen hemmelighet at nordmenn kommer mye lettere inn enn briter. Så nå at de krevde 45 i snitt (32 i IB) for å komme inn på litteraturstudier - og det for briter. Mitt snitt vil da og muligens duge.

Noen som vet om andre fag som kan være mulig å komme inn på med mitt snitt?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har lenge drømt om å studere psykologi på et universitet som heter St.Andrews i Skottland. Har snitt på 42,6. Fikk i dag beskjed om at jeg med mitt snitt ikke har sjans til å komme inn på psykologilinjen på St.Andrews. Har egentlig et bra vitnemål med flere 5`ere og 6`ere, men bl.a 2 i matte fra vgs (var helt elendig, selv om jeg jobbet mye med det) og den 2`eren er mye av grunnen. Det er visstnok svært mye statistikk etc. i psykologistudiet i Storbritannia og derfor ser de på mattekarakteren.

Nok sutring fra min side, nå kommer jeg til poenget: Er det noen som har kjennskap til St.Andrews og deres opptakskrav og vet om jeg kan komme inn på noe som helst der med mitt snitt og 2 i matte? Drømmer sånn om å studere på St.Andrews, har hørt så mye bra om lærerne og jeg har ellers svært allsige interesser.

Hvis jeg søker fag som Ancient History, Biblical Studies, Film Studies, Social Anthropology etc etc. er det da noe jeg kan klare å komme inn på? Noen som vet? Eller er jeg 100 prosent sjanseløs?

Blir (som dere sikkert skjønner) svært glad for svar og tips!

Det er statistikk i ALLE samfunnsvitenskapelige fag. Det heter metodefag, og det er noe du ikke kommer utenom. Da står du igjen med humanistiske fag, som ofte har lavere opptakskrav, men med temmelig dårlig arbeidsmarked. At du er villig til å svi av flere hundre tusen på en ubrukelig grad i bibelstudier bare for å gå på et spesielt universitet, er helt vilt. Det er mye smartere, billigere og bedre i lengden å ta opp faget du bommet i i stedet for å bare gi opp. Husk at studielivet er fullt av dager hvor alt avgjøres på én dag, så det må du lære deg å takle først som sist.

[AnonymBruker]

Selv om du har forsøkt før, så er jeg sikker på at du kan forbedre matten din.

Jeg strøk og strøk i videregåendematten min. Så ett år jobbet jeg med matten omtrent hver eneste dag. Om du ikke klarer å få bedre enn 2 på en eksamen så betyr det at du ikke kan stoffet nok. At du ikke kjenner igjen oppgavene.

Du må gjøre oppgaver flere ganger, og mer litt variasjon, slik at du forstår hva som må gjøres.

Jeg hadde strøket i 3 år, da jeg plutselig fikk 4. Jeg har nettopp gjort ferdig et studie innen økonomi, og matten var det værste av alt. Jeg jobbet ræva av meg, og bestod såvidt. I tillegg var det statistikk. For meg var statistikk mye enklere enn matten, for i statistikk er det også å huske på formler for ulike utregninger or hypoteser, ikke all slags matematiske utregninger.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt matematikk dette året igjen. Virkelig jobbet hver eneste dag. Du kan bruke google, matematikk.net++ , du kan søke etter en "privatlærer" i avisen eller på nett for å få hjelp. Du MÅ ha hjelp, hvis ikke klarer du det ikke, dessverre. Uansett hvor stod motivasjon jeg hadde måtte jeg ha hjelp fra andre for å forstå matten.

[AnonymBruker]

Det er statistikk i ALLE samfunnsvitenskapelige fag. Det heter metodefag, og det er noe du ikke kommer utenom. Da står du igjen med humanistiske fag, som ofte har lavere opptakskrav, men med temmelig dårlig arbeidsmarked. At du er villig til å svi av flere hundre tusen på en ubrukelig grad i bibelstudier bare for å gå på et spesielt universitet, er helt vilt. Det er mye smartere, billigere og bedre i lengden å ta opp faget du bommet i i stedet for å bare gi opp. Husk at studielivet er fullt av dager hvor alt avgjøres på én dag, så det må du lære deg å takle først som sist.

Statistikken tror jeg at jeg takler, fikk 3 i det på vgs (var det jeg var best i) og matteferdighetene mine har nok modnet seg litt med tiden.

Du fremstiller det som at en grad fra St.Andrews er ubrukelig bare fordi det ikke er i et prestisjestudium? Tenk om igjen, mange jeg kjenner som sitter i f.eks lederstillinger i næringslivet er utdannet historiker/teolog etc. i utgangspunktet (og det er fra høgskoler i Norge), det viktigste er at man har noen års utdanning, og er den fra et eliteuniversitet i utlandet vil nok det telle positivt uansett. Så nei, det er ikke "helt vilt". Forstår at du er full av passiv aggresjon (lurer på hvem du egentlig er sint på), men synes du tar litt vel hardt i her.

[Jolene]

Du virker for meg bare som om du er opptatt av skolen, ikke graden. Mange som har jort det bra her til lands har f.eks teolog som utdanning ja, men visste du at her i Norge lønner det seg gjerne med 2-3 ule grader av 3 årige studiumer for å komme noen vei? Å studere bibelen bare for å gå på den skolen der synes jeg virker som noe en 16-åring kunne funnet på å ha sagt. Har du snakket med noen av dine nærmeste, hva sier de?

Hvorfor ikke utdanne deg til noe du faktisk kan få bruk for i arbeidslivet enn å studere noe totalt bortkastet?

[Mermaid Blues]

Mulig jeg kan oppleves som krass nå, men hensikten er å være ærlig.

Jeg studerer i Skottland (GLA) og beslutningen om å søke og flytte kom etter 8 år i arbeidslivet med prøving og feiling før jeg til slutt innså at jeg var helt sikker på hva jeg ville med livet. Det er veldig dyrt å studere her for nordmenn, min mastergrad vil koste over 600.000,- i skolepenger, men til gjengjeld går jeg ut i et åpent arbeidsmarked med en av de beste utdanningene i dette feltet i Europa. Jeg har oppspart egenkapital til å betale 1,5 år med skolepenger selv, resten blir et heftig studielån.

Hvis drømmen din er å bli psykolog, og du er helt sikker på at det er dette du vil, så bør det være motivasjon nok til å forbedre karakterene dine tilstrekkelig til å nå kravet. Samt at det også bør være en drivkraft til å se på andre universiteter som også tilbyr en god psykologiutdanning.

Har du vært i St.Andrews? Besøkt universitetet? Snakket med veiledere der? Hvis du skal ta tilfeldige fag der, hva tenker du å bruke dem til? Da jeg søkte, måtte jeg redegjøre for hvorfor jeg ville ta studiet jeg søkte, hvilken drivkraft og motivasjon jeg hadde og hvorfor de skulle velge meg og gi meg en plass. Hjelper ikke bare å si at man drømmer om å gå på den og den skolen, man må faktisk ha et mål med utdanningen også.

Jeg tror at det viktigste er å være ærlig med seg selv, ikke gi opp når det butter litt imot, og jage drømmene sine, men man bør også ha et mål med handlinger som koster hundretusener av kroner.

[AnonymBruker]

Statistikken tror jeg at jeg takler, fikk 3 i det på vgs (var det jeg var best i) og matteferdighetene mine har nok modnet seg litt med tiden.

Du fremstiller det som at en grad fra St.Andrews er ubrukelig bare fordi det ikke er i et prestisjestudium? Tenk om igjen, mange jeg kjenner som sitter i f.eks lederstillinger i næringslivet er utdannet historiker/teolog etc. i utgangspunktet (og det er fra høgskoler i Norge), det viktigste er at man har noen års utdanning, og er den fra et eliteuniversitet i utlandet vil nok det telle positivt uansett. Så nei, det er ikke "helt vilt". Forstår at du er full av passiv aggresjon (lurer på hvem du egentlig er sint på), men synes du tar litt vel hardt i her.

Jeg er absolutt ikke aggressiv, jeg uttalte meg om bruksverdien av en slik grad basert på mange års erfaring fra humanistiske fag, både i studielivet og i arbeidslivet. Og faktum er for det første at arbeidsmarkedet ER dårligere for humanister. For hver person som har klart å få en god og relevant stilling innen fagområdet sitt er det mange, mange som ikke er i nærheten, men som må ta midlertidige jobber her og der og sliter med å betale ned studielånet sitt. De som klarer seg er de som virkelig brenner for faget sitt, ikke de som bare begynte fordi det var det de kom inn på. Det krever nemlig masse av utenomfaglig erfaring og nettverk å lykkes på disse områdene, det holder ikke med allsidige interesser.

Du vurderer i tillegg en smal grad som ikke er velkjent, som teologi (som tross alt er et profesjonsstudium) og historie. Og det er faktisk ikke sånn at det viktigste er at man har utdannelse, samme hva, for det er -i motsetning til f.eks. Storbritannia - så veldig mange med utdannelse i Norge. Det viktigste er at du har kompetanse som arbeidsgiver vil ha, og når du konkurrerer med jurister, økonomer og folk med utdannelse som arbeidsgiver kjenner til, kommer du til å tape. Du bør nok også lese litt om hvor vanskelig det faktisk er for utenlandsstudenter å konkurrere mot studenter fra norske læresteder, ANSA har skrevet en del om det. Det er ikke slik i Norge (i enkelte andre land derimot, ja) at noen kommer til å se universitetsnavnet på CV'en din og tenke at da er det revnende likegyldig hva du har studert. De ser på primært på hva du har studert, ikke hvor.

Men for all del, det er ditt liv og ditt studielån. Hvis du heller vil kaste bort fremtidige muligheter og kroner fordi du har sett deg blind på et universitetsnavn (i innleggene dine høres det ut som om du tror St. Andrews anses som Europas Harvard, det gjør det ikke. Jeg lurer på om du rett og slett har forlest deg på britiske sider og ekstrapolert til norske forhold?), så må du bare gjøre det. Men jeg mener fortsatt at det enkleste og beste her er å bare ta den matteeksamen igjen og få karakterene som skal til, så får du i pose og sekk.

[AnonymBruker]

Jeg er absolutt ikke aggressiv, jeg uttalte meg om bruksverdien av en slik grad basert på mange års erfaring fra humanistiske fag, både i studielivet og i arbeidslivet. Og faktum er for det første at arbeidsmarkedet ER dårligere for humanister. For hver person som har klart å få en god og relevant stilling innen fagområdet sitt er det mange, mange som ikke er i nærheten, men som må ta midlertidige jobber her og der og sliter med å betale ned studielånet sitt. De som klarer seg er de som virkelig brenner for faget sitt, ikke de som bare begynte fordi det var det de kom inn på. Det krever nemlig masse av utenomfaglig erfaring og nettverk å lykkes på disse områdene, det holder ikke med allsidige interesser.

Du vurderer i tillegg en smal grad som ikke er velkjent, som teologi (som tross alt er et profesjonsstudium) og historie. Og det er faktisk ikke sånn at det viktigste er at man har utdannelse, samme hva, for det er -i motsetning til f.eks. Storbritannia - så veldig mange med utdannelse i Norge. Det viktigste er at du har kompetanse som arbeidsgiver vil ha, og når du konkurrerer med jurister, økonomer og folk med utdannelse som arbeidsgiver kjenner til, kommer du til å tape. Du bør nok også lese litt om hvor vanskelig det faktisk er for utenlandsstudenter å konkurrere mot studenter fra norske læresteder, ANSA har skrevet en del om det. Det er ikke slik i Norge (i enkelte andre land derimot, ja) at noen kommer til å se universitetsnavnet på CV'en din og tenke at da er det revnende likegyldig hva du har studert. De ser på primært på hva du har studert, ikke hvor.

Men for all del, det er ditt liv og ditt studielån. Hvis du heller vil kaste bort fremtidige muligheter og kroner fordi du har sett deg blind på et universitetsnavn (i innleggene dine høres det ut som om du tror St. Andrews anses som Europas Harvard, det gjør det ikke. Jeg lurer på om du rett og slett har forlest deg på britiske sider og ekstrapolert til norske forhold?), så må du bare gjøre det. Men jeg mener fortsatt at det enkleste og beste her er å bare ta den matteeksamen igjen og få karakterene som skal til, så får du i pose og sekk.

Nå tar du utgangspunkt i at jeg skal velge noe humanistisk, jeg skrev da vel om at samfunnsvitenskapelige fag ikke automatisk falt bort grunnet metodefag/statistikk. Og hvis det nå skulle bli noe humanistisk, kanskje jeg bare tar et årsstudium? Eller bachelorgrad

og deretter går over på hovedutdanningen? Du vet da vel at man ikke søker seg inn på 6-årige profesjonsstudium. Det fungerer slik, skjønner du, at man begynner som oftest med en bachelor.

Og du prater om å "lykkes" og "gjøre det godt", kanskje jeg barew vil ha en helt ordinær jobb med vanlig lønn? Kanskje jeg har bedre økonomi enn deg og ikke trenger å slite som gal for å betale ned på et studielån?

Og videre; hvem har sagt at jeg skal jobbe i Norge? Kanskje jeg skal jobbe i Storbritannia? Og der vil to ting telle sterkt, for det første at jeg har utdanning (du sier selv at det er anderledes der mht til at utdanning er mer uvanlig enn her i landet) og for det andre at det er fra en skole som er meget anerkjent der.

Hyggelig at du informerer meg om mine fremtidige problemer i arbeidsmarkedet i Norge og at de ser primært på hva jeg har studert, men det passer ikke med mine planer. Kanskje ikke ta utgangspunkt i info du ikke har fått?

St.Andrews er ikke Harvard men den har blitt rangert svært høyt (er på listen over de 100 beste universitetene i verden) og i Storbritannia rangeres skolen på 3-6 plass (ofte over LSE) så det er absolutt prestisje. Snakket med en velkjent headhunter for en tid tilbake og han sa at han hadde rekruttert mange som hadde tatt sin utdanning på St.Andrews til attraktive stillinger og at det var utvilsomt status i å ha vært elev på St.Andrews.

[AnonymBruker]

Kunne det forresten vært mulig for noen av dere som leser å gi meg tips om det jeg lurer på istedet for å formane og belære meg om hvor stor feil jeg tar?

Det som kunne vært til hjelp ville vært synspunkter på ting som hvilke fag/studier dere tror som det er lettest å komme inn på (?) etc.? Det er på sett og vis det jeg er ute etter.

[AnonymBruker]

Nå tar du utgangspunkt i at jeg skal velge noe humanistisk, jeg skrev da vel om at samfunnsvitenskapelige fag ikke automatisk falt bort grunnet metodefag/statistikk. Og hvis det nå skulle bli noe humanistisk, kanskje jeg bare tar et årsstudium? Eller bachelorgrad

og deretter går over på hovedutdanningen? Du vet da vel at man ikke søker seg inn på 6-årige profesjonsstudium. Det fungerer slik, skjønner du, at man begynner som oftest med en bachelor.

Og du prater om å "lykkes" og "gjøre det godt", kanskje jeg barew vil ha en helt ordinær jobb med vanlig lønn? Kanskje jeg har bedre økonomi enn deg og ikke trenger å slite som gal for å betale ned på et studielån?

Og videre; hvem har sagt at jeg skal jobbe i Norge? Kanskje jeg skal jobbe i Storbritannia? Og der vil to ting telle sterkt, for det første at jeg har utdanning (du sier selv at det er anderledes der mht til at utdanning er mer uvanlig enn her i landet) og for det andre at det er fra en skole som er meget anerkjent der.

Hyggelig at du informerer meg om mine fremtidige problemer i arbeidsmarkedet i Norge og at de ser primært på hva jeg har studert, men det passer ikke med mine planer. Kanskje ikke ta utgangspunkt i info du ikke har fått?

St.Andrews er ikke Harvard men den har blitt rangert svært høyt (er på listen over de 100 beste universitetene i verden) og i Storbritannia rangeres skolen på 3-6 plass (ofte over LSE) så det er absolutt prestisje. Snakket med en velkjent headhunter for en tid tilbake og han sa at han hadde rekruttert mange som hadde tatt sin utdanning på St.Andrews til attraktive stillinger og at det var utvilsomt status i å ha vært elev på St.Andrews.

Dette er nok bortkastet energi, men:

1)Jeg tok utgangspunkt i fagene du selv nevnte i åpningsinnlegget ditt, de er stort sett humanistiske. Det er vel heller ingen uhørt konklusjon å trekke at når man fokuserer på matematikkarakteren i ett samfunnsvitenskapelig fag fordi metodedelen er viktig, vil man også gjøre det i andre samfunnsvitenskapelige fag hvor metodedelen er viktig. Ergo vil du heller ikke komme inn der på grunn av matematikkarakteren din.

2) Det er du selv som har snakket om alle du kjenner med lederstilling, implisitt at det er så enkelt å få slike stillinger. Det var det jeg forholdt meg til. Det er forøvrig heller ikke så lett å få faste stillinger med en del humanistiske utdannelser. Når jeg sier "lykkes", mener jeg å få en fast stilling som er relevant for fagområdet. Jeg antok at du gjerne ville ha en jobb som var relevant for utdannelsen sin, men hvis jeg tar feil der, beklager jeg veldig.

3) Skal du ikke studere i Skottland? Det finnes ikke årsstudium på samme måte der som i Norge, du vil bli tatt opp til en bachelorgrad, og enten fullfører du den, eller så gjør du det ikke og har ingen papirer utover en karakterutskrift. Om du dropper ut etter ett år vil du jo miste studieretten din på St. Andrews og være like langt som du er nå?

4) Jo, det foregår faktisk slik at man søker seg direkte inn på en seksårig (om den varer så lenge) profesjonsutdanning. En mastergrad er ikke nødvendigvis en profesjonsutdanning, nemlig. Lær deg forskjellen. Og hva du mener med hovedutdanning, skjønner jeg ikke. Du må gjerne ta en bachelorgrad for så å begynne å studere noe annet, det er jo opp til deg.

4) Hvis du har planer om å jobbe i Storbritannia, er det tydelig at du ikke behøver å bekymre deg for studielån, for du vil ha store problemer med å betjene et studielån på den størrelsen man får av å studere i Skottland med britisk lønn. Det er en grunn til at folk kommer hjem.

Jeg beklager at jeg forsøkte å komme med et konstruktivt innspill om at det nok i lengden vil gjøre ting enklere for deg å heller fokusere på å forbedre matematikkarakteren enn å lete desperat etter et eller annet fag hvor du kan komme inn. Da kunne du jo også ha studert noe du er interessert i. Jeg forstår på deg at du både er rikere, bedre, smartere og langt mer opplyst om det meste enn oss stakkarer som tross alt bare prøver å dele vår erfaring og gi tips. Utover det er jeg bare sjokkert over måten du snakker til folk på, over din arroganse og ikke minst manglende modenhet og refleksjonsnivå. Lykke til med utdannelsen din.

[Riskrem]

Hva er poenget med å søke studier du ikke er interessert i? Søknadene er omfattende; skal du gidde å sende inn nye søknader som du kommer til å bruke MASSE tid på? Pluss, det er ikke slik som i Norge at når du først kommer inn på et random studium kan du bytte til noe annet året etter. Du er mer eller mindre låst på skoler i utlandet.

[AnonymBruker]

Jeg har nå lest denne tråden og undres over at en ting ikke har kommet frem tidligere: Det er mulig for deg TS å søke deg inn på f.eks teologi, eller middelalderhistorie eller hva pokker du har tenkt på og deretter bytte til psykologi! Når du først er kommet inn skal det være mulig! Men klart, du har ingen garanti, men når du har skoleplass og sier at du angrer på valg av linje vil de kanskje kunne hjelpe deg på skolen. Men jeg aner ikke dette altså, har bare hørt om folk som har kommet inn på Oxford/Cambridge på drama eller språkfag eller mer eller mindre håpløse fag og byttet til mer attraktive utdanninger.

[AnonymBruker]

Kunne det forresten vært mulig for noen av dere som leser å gi meg tips om det jeg lurer på istedet for å formane og belære meg om hvor stor feil jeg tar?

Det som kunne vært til hjelp ville vært synspunkter på ting som hvilke fag/studier dere tror som det er lettest å komme inn på (?) etc.? Det er på sett og vis det jeg er ute etter.

Det står jo ganske tydelig påSt. Andrews hjemmesider at man forventer 5.0 i snitt. Ergo vil du ikke komme inn på noe med ditt karaktersnitt. I tillegg viser innleggene dine i denne tråden at du er typen som tar letteste utvei og ikke brenner for faget du vil studere, så da ser jeg ikke hvordan du skal klare å komme inn via personal statement heller.

[AnonymBruker]

St.Andrews er ikke Harvard men den har blitt rangert svært høyt (er på listen over de 100 beste universitetene i verden) og i Storbritannia rangeres skolen på 3-6 plass (ofte over LSE) så det er absolutt prestisje. Snakket med en velkjent headhunter for en tid tilbake og han sa at han hadde rekruttert mange som hadde tatt sin utdanning på St.Andrews til attraktive stillinger og at det var utvilsomt status i å ha vært elev på St.Andrews.

Selv Universitetet i Oslo har også vært på den listen noen ganger, og selv om det er fint nok, så skal man ta den med en liten klype salt. "Toppuniversitet" er et relativt begrep, det er ofte mye mer hensitksmessig å se på hvor ansett universitetet er i forhold til sin bransje. Dermed vil det nok være fornuftig å heller forbedre mattekarakter slik at du kan begynne på psykology dersom det er det du har lyst til.

Om du vurderer andre utdanninger, så bør du undersøke hvor ansett disse utdannelsene er ved sine respektive bransjer. Det er ikke sikkert at alle andre studier ved St. Andrews er like attraktive for alle bransjer om man begynner å grave litt.

Man bør heller ikke legge uttalelser fra headhuntere til grunn. Ja, disse rekrutterer nok riktignok ofte fra gode Universiteter, men til toppstillinger så er det gjerne noe mer/noe annet som vil være det utslagsgivende uansett. For de høyeste stillingene kan man gjerne banke i bordet med en utdannelse fra et av verdens eliteuniversiteter, men oppleve å ikke få jobben dersom man ikke kan vise til resultater fra erfaring. Jeg tviler nok også på at noen med samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdanning klarer å danke ut noen med økonomiutdannelse i f. eks økonomstillinger gitt samme erfaringsgrunnlag. Uansett hvilket Universitet utdanningen kommer fra.

[AnonymBruker]

Jeg har nå lest denne tråden og undres over at en ting ikke har kommet frem tidligere: Det er mulig for deg TS å søke deg inn på f.eks teologi, eller middelalderhistorie eller hva pokker du har tenkt på og deretter bytte til psykologi! Når du først er kommet inn skal det være mulig! Men klart, du har ingen garanti, men når du har skoleplass og sier at du angrer på valg av linje vil de kanskje kunne hjelpe deg på skolen. Men jeg aner ikke dette altså, har bare hørt om folk som har kommet inn på Oxford/Cambridge på drama eller språkfag eller mer eller mindre håpløse fag og byttet til mer attraktive utdanninger.

Det kan gå, men du må likevel oppfylle minimumskravene til graden du vil bytte til, og det gjør jo ikke TS, tydeligvis.

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som om du har for høye ambisjoner. Ut fra det jeg har lest, forstår jeg at du har tatt opp igjen flere fag for å forbedre karakterer? I så fall, må jeg si at det ikke er særlig imponerende med et snitt på 4,6. Hvis dette virkelig er den store drømmen for deg (og ikke bare et innfall), burde du klare å forbedre karakteren i matematikk også.

Om du mot formodning skulle komme inn. Tror du virkelig at bare fordi du har gått der på et hvilket som helst studium, så står arbeidsgivere i kø for å ansette deg? Tror du ikke at de også bryr seg om hva du har studert og karakterene dine? Tror du ikke at alle de andre som kommer inn på samme skolen er smarte og flinke? Tror du at du er like smart som de andre, og klarer å få toppkarakterer i alle fag? Når du ikke engang klarer å få et godt karaktersnitt på videregående i Norge?

Det er virkelig ikke meningen å være frekk mot deg, men det virker ikke som om du har tenkt gjennom alt sammen så veldig nøye. Det høres mer ut som om du bare er fast bestemt på å gå på den skolen, koste hva det koste vil - uten å tenke på hva som kreves for å gå på en slik skole.