Trenger sårt innspill til barnehagetilvenning

[AnonymBruker]

Hei dere!

Vi har noen forferdelige dager hjemme. Datteren min på 14 måneder startet i barnehagen på mandag, og både hun, jeg og far synes det er tøft.

Den første dagen var vi der tre timer, og barnet hadde det gøy. Hun likte omgivelsene og syntes tydelig det var forferdelig spennende å treffe de andre barna. Hun lekte også mye, og kunne i mange perioder se ut til å glemme at jeg var der, men innimellom kom hun bort og koste litt før hun utforsket videre. Det var tydelig at jeg var en trygg base hun sjekket innom.

Dag to var vi der også tre timer. Jeg gikk ut én gang, men etter et kvarter ble jeg hentet. Datteren min var da utrøstelig, og selv om var blid og lekte etter at jeg kom tilbake var hun mye oftere innom meg og koste og holdt meg mye mer under oppsyn.

I dag var tredje dag. Da jeg hadde vært der en time sa den ene ansatte at jeg godt kunne forsøke meg på å gå. Jeg sa ha det til barnet og gikk ut. Hun begynte å illskrike med én gang, og da jeg satt i en annen etasje i barnehagen kunne jeg godt høre henne. Etter ti minutter ble det stille, og jeg ble lettet over at hun tydeligvis roet seg. Jeg var borte i to timer, og i løpet av denne tiden ble jeg oppsøkt av ansatte to ganger - de kunne fortelle meg at datteren min hadde roet seg og at hun hadde søkt seg til den ene ansatte som hun tydeligvis fattet tillit til. Så hentet de meg som sagt etter to timer. De hadde da spist mat, datteren min hadde ikke engang spist en halv brødskive (og hun spiser glatt to skiver hjemme), og det var tid for soving. Dette skulle jeg være med på. Hjemme har vesla ikke fått sove i vogn på månedsvis, hun har sovet inne i senga si og jeg har vært veldig spent på hvordan vognsoving ute skal gå. Hun pleier også å være veldig vanskelig å få til å sove hvis hun ikke har spist nok, men hjemme spiser hun jo såpass mye at det ikke er noe problem å få henne til å sove to-tre timer på dagen. Jeg la henne i vogna, og måtte trøste henne mange ganger før hun liksom resignerte og sovnet. Da sov hun i halvannen time. Etter duppen lekte vi, spiste andre måltid, og det gikk helt fint. Men så var jeg jo også der.

Jeg synes dette er så fælt. Jeg drømmer om å vinne lotto til helga så jeg kan være hjemme med henne lenger. Jeg skal ikke legge skjul på at det ikke er en liten sorgreaksjon for meg - jeg føler at jeg ikke får dekket mitt behov for nærhet til henne, og jeg er også redd for at vi gjør noe helt forferdelig feil. At hun ikke har så godt av barnehage som jeg har trodd. Jeg synes også det er opprivende å se et par av de andre ungene på avdelingen. De har også begynt ganske nylig og flere gråter etter mamma og pappa i blant. Det er så utrolig sørgelig å høre barnehageansatte som sier "Mamma kommer og henter deg om noen timer."

Gjør jeg noe forferdelig feil? Skader jeg barnet mitt ved å ha henne i barnehage? Burde jeg heller leve på brød og vann i den nærmeste fremtid for å være hjemme lenger? Da står jeg i så fall igjen med en jobb jeg lar i stikken, siden vikaren min akkurat har sluttet og det er massevis å gjøre. Jeg føler at alt er galt og forferdelig om dagen.

Har noen innspill å komme med? Jeg vil høre deres ærlige meninger enten dere er for eller mot barnehage...

[addict]

Hei!

Min er også snart 14 mnd og skal begynne i barnehagen om 1 uke.. Er kjempespent på tilvenningen og sliter veldig med tanken Spent på hvordan det går.. Skal følge med i denne tråden

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg er nyutdannet förskolelärer men har värt litt i barnehage og sett ulike tilvenninger. Noen barn bruker lang tid på tilvenningen mens noen bare noen dager. Men i de fleste tilfellene jeg har sett og hört om går det bra og det er som regel alltid vanskeligere for mamma og pappa. Noen foreldre tenker også ofte at det kanskje er bedre om man bare sniker seg unna vdelingen men si ALLTID hade til barnet ditt så det forstår at det skal gå. gråter det når du går, ring heller tilbake om ett par timer og hör hvordan det går.

[Harlekin]

"Gjør jeg noe forferdelig feil? Skader jeg barnet mitt ved å ha henne i barnehage? Burde jeg heller leve på brød og vann i den nærmeste fremtid for å være hjemme lenger? Da står jeg i så fall igjen med en jobb jeg lar i stikken, siden vikaren min akkurat har sluttet og det er massevis å gjøre. Jeg føler at alt er galt og forferdelig om dagen."

Nei til alt. Det er nok vanskelig å se nå, siden du står midt oppi det, men det kommer til å ordne seg. De aller fleste barn ender opp med å trives i barnehagen, men noen barn trenger lenger tid på tilvenningen enn andre. Hvis du har mulighet til å ta en lengre innkjøringsperiode enn de tre vanlige dagene, og du og barnet trenger det, ville jeg gjort det. Snakk med barnehagepersonalet, forklar hvordan du opplever situasjonen, og hør hva de synes.

[AnonymBruker]

Høres kynisk ut men du må si bestemt hade og gå. ( Fortell henne at du henter om noen timer etc )

Det er en tilvenningsak for alle barn og de merker fort om foreldre er følesesmessig berørt.

[AnonymBruker]

"Gjør jeg noe forferdelig feil? Skader jeg barnet mitt ved å ha henne i barnehage? Burde jeg heller leve på brød og vann i den nærmeste fremtid for å være hjemme lenger? Da står jeg i så fall igjen med en jobb jeg lar i stikken, siden vikaren min akkurat har sluttet og det er massevis å gjøre. Jeg føler at alt er galt og forferdelig om dagen."

Nei til alt. Det er nok vanskelig å se nå, siden du står midt oppi det, men det kommer til å ordne seg. De aller fleste barn ender opp med å trives i barnehagen, men noen barn trenger lenger tid på tilvenningen enn andre. Hvis du har mulighet til å ta en lengre innkjøringsperiode enn de tre vanlige dagene, og du og barnet trenger det, ville jeg gjort det. Snakk med barnehagepersonalet, forklar hvordan du opplever situasjonen, og hør hva de synes.

Vi kommer til å ha lenger innkjøringsperiode, mannen min har også tilvenningsdager som han skal benytte seg av. Og vi har begge fleksible jobber slik at vi kan levere henne halv ni og hente igjen klokka tre. Barnet har en bestemor med mye fritid som ønsker å hente henne tidlig en dag i uka. Så alt i alt er vi heldige med mange av omstendighetene.

Jeg tror også det kommer til å gå bedre og bedre. Jeg er for eksempel svært positivt overrasket over at datteren min i det hele tatt sov i halvannen time, hun som jeg som sagt ikke har klart å få til å sovne i vogn på mange måneder.

Det jeg frykter er vel at vi gjør en kjempebommert. Og at barnet kommer til å resignere i barnehagen, og vi kommer til å feiltolke det som trivsel og ende opp med et skjult ulykkelig barn.

I tillegg føler jeg et grenseløst savn av den uskyldige fasen i livene våre som nå er over. Jeg gråter bare jeg tenker på alle de flotte dagene vi har hatt hjemme, og at den tilværelsen ikke kunne fortsette. Jeg har vel rett og slett problemer med å gi slipp.

[AnonymBruker]

Høres kynisk ut men du må si bestemt hade og gå. ( Fortell henne at du henter om noen timer etc )

Det er en tilvenningsak for alle barn og de merker fort om foreldre er følesesmessig berørt.

Det gjør jeg, altså. Jeg er også veldig rolig utad og barnehagen kommenterte også at jeg har en avslappet og fin tilstedeværelse. Men så klart, det kan jo godt hende at datteren min sanser at det ligger noe under likevel.

[AnonymBruker]

Det gjør jeg, altså. Jeg er også veldig rolig utad og barnehagen kommenterte også at jeg har en avslappet og fin tilstedeværelse. Men så klart, det kan jo godt hende at datteren min sanser at det ligger noe under likevel.

Det merker de veldig fort;) av og til må man bare gjøre seg litt hard, prøv og se..jeg kan garantere deg at det virker.

Hilsen en som har vært med på dett maaaange maaange ganger før;)

[addict]

Kan jeg spørre hvordan datteren din er til vanlig mot fremmede? Tillitsfull eller mammadalt? Nysgjerrig med tanke på min egen gutt som snart skal begynne..

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan datteren din er til vanlig mot fremmede? Tillitsfull eller mammadalt? Nysgjerrig med tanke på min egen gutt som snart skal begynne..

Hun er mammadalt de første fem minuttene, og så slår hun seg løs

[Gjest Purple Haze]

Jeg er ped.leder på småbarnsavdeling, og har vært det i mange år. Jeg har med andre ord vært med på veldig mange tilvenninger, og vet at det kan være tøft for foreldrene. Jeg husker selv hvor tøft jeg syntes det var med min yngste da han begynte i barnehage.

De aller fleste slår seg til ro i barnehagen temmelig fort. De må bare erfare over litt tid at mamma/pappa går, men de kommer tilbake. Dette er ikke gjort på tre dager. Det er et sunnhetstegn at barnet skriker og er lei seg når mamma/pappa går, det tyder på at de har en sunn tilknytning. Det skulle bare mangle at barnet ikke skulle være lei seg.

I løpet av neste uke begynner det nok å gå bedre, skal du se. Har dere en primærkontakt? Skal dere ha oppstartsamtale snart? Luft tanker og bekymringer med ped.leder.

[Gjest pysepusen]

Høres ut som vi har to like barn Her begynte han i barnehagen sist mandag. Han var kjempenysgjerrig mandagen, og også på tirsdagen. Det var dog ikke så spennende å spise der, eller legge seg til å sove (men han sovnet da og sov en stund). Onsdagene har han fri, så da jeg kom i barnehagen med ham på torsdag så leverte jeg, sa at nå går mamma hjem og han lekte fint (uten å gråte) - hadde en fin dag i barnehagen, men spiste og sov lite. Fredagen og mandagen var grusomme, men i går hadde han kosa seg igjen. Jeg hååååper det er likt i morgen.

Her får han korte dager. Gjerne bare fire timer. Ettersom han likte seg der i går, pressa jeg det til fem timer og han kunne nok vært lenger.

Det er helt normalt at de ikke spiser så mye eller sover så mye i begynnelsen. Men det går over. Noen barn trenger mer tid enn andre, og da er jo både du og jeg heldige som kan gi dem det.

Når jeg leverer så finner vi gruppa hans og jeg sier kort ha det, smiler stort og går. Er de i vinduet smiler jeg stort og vinker da også (selv om jeg aller helst vil gråte siden han gjør det). Men jeg gjør så godt jeg kan å ikke vise de følelsene til han.

Jeg har også vært inne på dine tanker med å droppe barnehagen og heller være hjemme. For det kan gå. Men nå er det ingen jeg kjenner som har permisjon lenger, det er ingen åpen barnehage i nærheten... da er det vanskelig for meg å sosialisere ham. Og han er en sosial gutt som elsker å "leke" med jevnaldrende. Han løper jo og finner skoene sine når jeg sier vi skal i barnehagen og han hyler av glede når vi kommer dit - det er bare tanken på at mamma ikke skal være der som er fæl.

Så jeg håper og tror at det kommer til å gå over - og at barnehagen blir en trygg plass. Jeg likte veldig godt et råd jeg fikk her inne om at man skal gjøre avskjeden om morgenen så kort som mulig (men ikke stressende), og heller bruke tid i barnehagen ved henting for å vise at det er en trygg plass. Og gi så korte dager som man har anledning til. Så kommer vi begge til å få barn som trives - tror jeg!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Husker da jeg gikk i barnehagen... jeg hatet det, sov aldri, spiste helst ikke og lekte ikke med de andre barna. (men jeg var 3 år da jeg begynte i barnehagen siden vi bodde i utlandet frem til da). Men når jeg begynte på førskolen så endret dette seg av en eller annen grunn.