Sagt opp tilleggsjobb som instruktør

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en kvinne på 32 som tidligere har opplevd å brenne meg ut med å jobbe for mye.

Nå i ferien har jeg innsett at jeg har for mange baller i luften, gjør på for mye. Jeg har både en dagjobb, og jobbet på kveldstid som instruktør på treningssenter. Har ikke overskudd til venner og familie, og siste halvåret har det vært ekstra tøft. Jeg har spredd energi og treningsglede til andre, og falt sammen som en vaskeklut når jeg har kommet hjem. Dette har selvsagt også gått ut over forholdet mitt.

Så nå i ferien, innså jeg at jeg MÅ kutte ned på aktivitetsnivået mitt. Kjæresten min holdt meg i hånden da jeg sendte mail til treningssenteret hvor jeg arbeider - og jeg skrev en forklarende mail om at jeg brenner lyset i begge ender, og at jeg ble nødt til å si fra meg instruktørjobbing i høst. Jeg har sovet ekstremt mye i ferien og vært generelt slapp.

Jeg fikk først en sur mail i retur fra sjefen på senteret, og deretter så jeg 3 ubesvarte anrop på telefonen. Jeg orket faktisk ikke å ringe tilbake. Til slutt fikk jeg en mail om at de godtok at jeg ikke ville jobbe der mer, men at det var veldig brått og overraskende for dem.

Er jeg veldig hårsår og følsom som får dårlig samvittighet over å nå trekke meg? Tenker jo på det logisk sånn at det er bedre at jeg gir meg, enn at jeg blir sykemeldt til slutt - og de må skaffe vikar osv. Det er jo enda mer stress enn å skaffe helt ny instruktør.

*vondt i magen*

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du nok overdriver både din og sjefens reaksjon. Det kan godt være at sjefen ringte tre ganger for å beklage en sur mail, for eksempel. De færreste reagerer så sterkt på at en ansatt sier opp, spesielt ikke når det er helsemessige årsaker. Så lenge du ikke snakker med dem vet du faktisk ikke sikkert hva de tenker om saken, for mail kan så lett misforstås. Og du har heller ingen grunn til å føle deg dårlig, det er helt legitimt å si opp jobben.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du nok overdriver både din og sjefens reaksjon. Det kan godt være at sjefen ringte tre ganger for å beklage en sur mail, for eksempel. De færreste reagerer så sterkt på at en ansatt sier opp, spesielt ikke når det er helsemessige årsaker. Så lenge du ikke snakker med dem vet du faktisk ikke sikkert hva de tenker om saken, for mail kan så lett misforstås. Og du har heller ingen grunn til å føle deg dårlig, det er helt legitimt å si opp jobben.

Takk. Det er det jeg mistenker. At jeg er så mye inni meg selv og overfølsom siden jeg er sliten, så jeg overreagerer...

TS

[Gjest Daenerys]

Det er ikke ditt problem at de må skaffe ny instruktør! Syns du har gjort det rette med å slutte så mye du har å gjøre, ikke tenk mer på det nå, fokuser heller på hva du kan bruke tiden på nå

[AnonymBruker]

Oppsigelsestiden er der for en grunn, så en oppsigelse kan vel strengt tatt ikke komme så brått på. Sjefen har ikke rett til å bli sur, da får h*n isåfall holde det for seg selv. Selv om det er enklere sagt enn gjort så har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Håper du til slutt føler deg bedre

[Chelmon]

Han ble sikkert bare skuffa/irritert siden du er en god ansatt, det er jo ikke en sekt du skal melde deg ut av her. Jeg ville uansett snakket med han på telefon da slik at dere ikke har noe uoppgjort, kan være greit med tanke på referanse og om du vil tilbake dit senere i livet.