Ensom i prøvingen

[AnonymBruker]

Enda et sutreinnlegg her inne, men..

Begynner bare å føle meg så utrolig ensom i denne prøvingen.. (Har jo selvfølgelig sambo å prate med, det er ikke det det står på).

Vi har prøvd i godt og vel to år, og har først nå nylig startet prosessen med utredning. I løpet av denne perioden har flere venninner også vært prøvere (og vi har dermed pratet om prøving sammen, symptomer, følelser- ja dere vet, hele pakka). Men så går det som regel bare toppen 4-5 måneder så blir de gravide en etter en.

Og når de blir gravide blir de liksom medlem i en annen "klubb", og prater masse om graviditeten med de andre gravide venninnene osv. Og jeg begynner å føle meg så utafor alt det morsomme... Skal det ALDRI bli min tur til å diskutere graviditet, diskutere babyer osv??

Vil ikke noe spesielt med dette innlegget.. Synes bare litt synd på meg selv akkurat nå, etter at mensen kom for n'te gang...

[Mayami]

Har vært der! Det er nok bare noe vi må innfinne oss med. Når du får baby og er klar for å diskutere baby-ting, har de barn som har begynt i barnehage og vil da diskutere parkdresser og utedager. Sånn er det ihvertfall i min vennegjeng. Trodde det skulle endre seg da eldste her begynte på skolen, men nå er de i gang med hvor godt det er at barna kan være hjemme alene etter skoletid så de kan ta seg en kafetur med venninner... Sukk... Kanskje du kunne spørre om dere ikke kan snakke om noe annet enn barn? De vet jo at du sliter med prøvingen fortsatt, så de skulle vel kunne foratå at det er litt ugreit for deg med alt snakket om babyer?

[Gjest Alabama]

Skjønner hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Enda et sutreinnlegg her inne, men..

Begynner bare å føle meg så utrolig ensom i denne prøvingen.. (Har jo selvfølgelig sambo å prate med, det er ikke det det står på).

Vi har prøvd i godt og vel to år, og har først nå nylig startet prosessen med utredning. I løpet av denne perioden har flere venninner også vært prøvere (og vi har dermed pratet om prøving sammen, symptomer, følelser- ja dere vet, hele pakka). Men så går det som regel bare toppen 4-5 måneder så blir de gravide en etter en.

Og når de blir gravide blir de liksom medlem i en annen "klubb", og prater masse om graviditeten med de andre gravide venninnene osv. Og jeg begynner å føle meg så utafor alt det morsomme... Skal det ALDRI bli min tur til å diskutere graviditet, diskutere babyer osv??

Vil ikke noe spesielt med dette innlegget.. Synes bare litt synd på meg selv akkurat nå, etter at mensen kom for n'te gang...

Skjønner også veldig godt hvordan du har det!!

Jeg er også den siste som ikke har fått ting til å klaffe ( er bare 25, så syns det er litt tidlig å være sist)

Har ei vennine som fikk ei jente for en mnd siden. Har null lyst til å besøke ho..

Også har jeg ei til som nettopp mistet i uke 11, ho har en unge fra før av. Jeg klarer ikke synes synd på ho en gang. Hadde blitt skikkelig lei meg om ho fikk nummer to før jeg får nummer en..

Er jeg slem??

[sol i sinnet]

Skjønner også veldig godt hvordan du har det!!

Jeg er også den siste som ikke har fått ting til å klaffe ( er bare 25, så syns det er litt tidlig å være sist)

Har ei vennine som fikk ei jente for en mnd siden. Har null lyst til å besøke ho..

Også har jeg ei til som nettopp mistet i uke 11, ho har en unge fra før av. Jeg klarer ikke synes synd på ho en gang. Hadde blitt skikkelig lei meg om ho fikk nummer to før jeg får nummer en..

Er jeg slem??

Du er ikke slem, dette r helt naturlige følelser i en kjip situasjon!

Jeg har mistet noen venninder i løpet av 3 år som prøver, MEN jeg er veldig opptatt av at jeg må ta vare på meg selv og familien og ved og oppsøke/ha tett kontakt med/osv disse gravide vennindene, så følte jeg meg heelt jævlig

Til TS, tror vi slitere kan kjenne oss ganske ensomme til tider!

Det gjør hvertfall jeg. Mannen min er heller ikke spesielt pratsom, spesielt ikke om vanskelige temaer så det er meg gudsjelov prisgitt og ha 2 venninder/kollegaer som holder på ivf samtidig med meg

DET hjelper litt, men kjenner også på følelsen at det nesten blir en "konkuranse" om å bli ferdig først, og seff blir gravide først!!

Jeg er selv MEGET lei, og strax ferdig med ivf runde nmr2.. krysser det jeg har:)

Masse lykke til, til de som trenger det

Endret 29. august 2011 av sol i sinnet

[S@va]

Jeg også!!!!!! Er ikke der at jeg trenger å bekymre meg helt enda heller... det tar bare så innmari lang tid!!!!! Er skikkelig missunnelig på alle jeg ser som er gravide eller har småbarn. Liker ikke å være sånn, men når skal det egentlig bli vår tur??? Tror liksom at folk begynner å forvente at magen skal begynne å vokse snart også... heldigvis er det ingen som spør. De tror vel kanskje ikke vi kan få barn i det hele tatt... og hvem vet.... Derfor er det godt å søke inn her på KG. Kan jo ikke snakke med hvem som helst om dette. Og har ikke lyst til å utlevere meg som "den som ikke kan få barn". I alle fall når jeg ikke vet om det er tilfelle.

[Gjest Macaron]

Uff, jeg vet også veldig godt hvordan det føles å være den eneste som ikke får det til..

For min del har det ikke vært så mange nære venninner som har fått barn ennå, men nå de siste månedene har det begynt å dukke opp noen som plutselig er gravide.

Jeg hører jo gjerne på dem mens de snakker om gravideplager og symptomer, forstår absolutt at de har behov for å prate om graviditeten. Men det er ikke fritt for at jeg blir litt trist og lei inni meg likevel.

Men for min del er det faktisk en stor trøst i å prate med andre her på forumet (og andre forum), godt å se at man ikke er alene

til deg TS!