"Date alenemor med barn" - for å snu litt på det..

[AnonymBruker]

Har fulgt med litt på tråden "Date alenemor med barn" og det virker som om mange ikke er interessert i det, da de ser problemer med det og vil starte familie med noen som står likt som dem selv, altså er barnløse. Dette ser det ut som om mange har vanskelig for å svelge, men hvis man snur litt på det: Ville de som er alenemødre vært sammen med noen uten barn?

Jeg er selv alenemor til to små og må innrømme at må jeg velge mellom en mann som har barn (og er ferdig med det) og en som ikke har barn, men vil ha, så vil jeg velge det første. Man skal aldri si aldri, men det skal MYE til for at jeg vil involvere meg med en som er barnløs og ønsker seg barn og det har flere grunner. En er at jeg ikke ønsker flere barn selv. En annen er at man aldri har noen garantier her i livet og jeg ønsker ikke å ende opp som alenemor til tre, fire, fem barn. Det å ha barn er en veldig spesiell ting og samme hvor mye man tror man forstår, så kan man rett og slett ikke sette seg inn i følelsen av mors- og farskjærlighet og jeg tror det fort kan oppstå sjalusi ifht barna man har fra før når den andre er barnløs.

Flere som tenker som meg og kanskje helst vil ha en mann MED barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som i den andre tråden har utrykt klart at forhold med alenemødre er uaktuelt. Forstår rett og slett ikke hvorfor så mange har problemer med å svelge det, og forsvarer alenemødrene så godt de bare kan.

Twisten du tar er helt naturlig å tenke, og jeg har ingen problemer med å forstå at man som alenemor foretrekker en mann med barn over en barnløs. Det virker for meg mer naturlig å finne en partner som er i en tilsvarende livssituasjon som en selv.

[AnonymBruker]

For meg virker det naturlig å finne en partner som tar meg for den jeg er og som jeg kan se en fremtid med- som har barn eller ikke. Er ikke alle alenemødre som er ferdig med å få barn... Syns ett barn er litt lite, og jeg er enda ung (har ikke passert 30 engang), så jeg vil veldig ha flere barn.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke hatt en mann uten barn.

En som alltid har vært fri, ikke hatt ansvar for andre enn seg selv, skal plutselig ta hensyn til en annen mans barn. Nja, det går sikker helt fint om barnet et lite, men etterhvert tror jeg det blir veldig vanskelig, og jeg tror mange menn ville fått vondt i viljen av alt hensynet de måtte tatt i et slikt forhold om barnet var større da han møtte mor.

Jeg har ingen interesse av å få flere barn, og det gir jeg beskjed om tidlig, så det ikke blir noe utav det senere. Datet lenge en barnløs som sa han var okay med det. Men etter langt om lenge, fant han "plutselig" ut at han ville ønske å få et eget barn engang, og vi måtte da bare avslutte forholdet. Festlig... jada, men jeg kunne jo ikke si noe på det.

Nei, jeg vil hverken ha en man som ikke har barn eller som ikke har vært i et lengre forhold. Hvis de ikke har lært seg det med kompromisser, gi og ta, ta hensyn til osv,som man får av nevnte kriterier, så er jeg ikke interessert.

[AnonymBruker]

Nå hadde ikke jeg valgt en mann som ønsket flere barn, barnløs eller ikke, fordi jeg ønsker ikke flere barn. Men om han har eller ikke har barn spiller liten rolle, men jeg orker ikke småbarn. Så jeg velger å ikke gå inn i et forhold med en mann som har småbarn, rett og slett fordi jeg er ferdig med den perioden av mitt liv.

[Gjest Passing by]

Nå hadde ikke jeg valgt en mann som ønsket flere barn, barnløs eller ikke, fordi jeg ønsker ikke flere barn. Men om han har eller ikke har barn spiller liten rolle, men jeg orker ikke småbarn. Så jeg velger å ikke gå inn i et forhold med en mann som har småbarn, rett og slett fordi jeg er ferdig med den perioden av mitt liv.

Jeg tenker akkurat likt som deg.

[Flanør]

Har fulgt med litt på tråden "Date alenemor med barn" og det virker som om mange ikke er interessert i det, da de ser problemer med det og vil starte familie med noen som står likt som dem selv, altså er barnløse. Dette ser det ut som om mange har vanskelig for å svelge, men hvis man snur litt på det: Ville de som er alenemødre vært sammen med noen uten barn?

Jeg er selv alenemor til to små og må innrømme at må jeg velge mellom en mann som har barn (og er ferdig med det) og en som ikke har barn, men vil ha, så vil jeg velge det første. Man skal aldri si aldri, men det skal MYE til for at jeg vil involvere meg med en som er barnløs og ønsker seg barn og det har flere grunner. En er at jeg ikke ønsker flere barn selv. En annen er at man aldri har noen garantier her i livet og jeg ønsker ikke å ende opp som alenemor til tre, fire, fem barn. Det å ha barn er en veldig spesiell ting og samme hvor mye man tror man forstår, så kan man rett og slett ikke sette seg inn i følelsen av mors- og farskjærlighet og jeg tror det fort kan oppstå sjalusi ifht barna man har fra før når den andre er barnløs.

Flere som tenker som meg og kanskje helst vil ha en mann MED barn?

Onde tunger vil ha det til at både barnløse kvinner og kvinner med barn ønsker seg menn som har barn fra før. Grunnen er at kvinner er flokkdyr og vil ha det alle andre kvinner vil ha. En mann som har barn må nødvendigvis ha blitt veiet og funnet tung nok av en kvinne tidligere, og har med det et godkjentstempel i panna. Motsatt: om en mann er barnløs må det sikkert være en grunn til det, sannsynligvis at han er for stygg, fattig, dårlig personlighet til at han er verdig som far.

Men det er ikke sikkert du tenker slik, og grunnene du nevner her er fullstendig rasjonelle. Forstår godt hva du mener.

Men det som derimot undrer meg er alle disse kvinnene på Sukker som oppgir at de har barn fra før, men IKKE ønsker kontakt med menn som har egne barn!!!!!!!!!!! Hørt på maken for egoisme!!!!!!!! Hun skal liksom slippe å måtte bry seg med hans barn, likevel forestiller hun seg at det finnes menn der ute som villig vil forholde seg til hennes barn. Hvor er logikken i det, liksom? Dobbeltmoral, eh? Det irriterer meg noe avsindig, og dét selv om jeg ikke har barn selv.

[Flanør]

Jeg ville ikke hatt en mann uten barn.

En som alltid har vært fri, ikke hatt ansvar for andre enn seg selv, skal plutselig ta hensyn til en annen mans barn. Nja, det går sikker helt fint om barnet et lite, men etterhvert tror jeg det blir veldig vanskelig, og jeg tror mange menn ville fått vondt i viljen av alt hensynet de måtte tatt i et slikt forhold om barnet var større da han møtte mor.

Jeg har ingen interesse av å få flere barn, og det gir jeg beskjed om tidlig, så det ikke blir noe utav det senere. Datet lenge en barnløs som sa han var okay med det. Men etter langt om lenge, fant han "plutselig" ut at han ville ønske å få et eget barn engang, og vi måtte da bare avslutte forholdet. Festlig... jada, men jeg kunne jo ikke si noe på det.

Nei, jeg vil hverken ha en man som ikke har barn eller som ikke har vært i et lengre forhold. Hvis de ikke har lært seg det med kompromisser, gi og ta, ta hensyn til osv,som man får av nevnte kriterier, så er jeg ikke interessert.

På et eller annet tidspunkt må du ha vært uten lengre forholdserfaring. Likevel var det en mann som var villig til å bli kjæresten din, nødvendigvis. Greia er at du skal få nyte av en erfaren mann, men om du er erfaren er ikke så nøye?

[AnonymBruker]

På et eller annet tidspunkt må du ha vært uten lengre forholdserfaring. Likevel var det en mann som var villig til å bli kjæresten din, nødvendigvis. Greia er at du skal få nyte av en erfaren mann, men om du er erfaren er ikke så nøye?

Nå skrev jeg utifra mine egne premisser, og jeg er snart 40, og til dette tidspunktet forventer jeg at de fleste har vært i langvarige forhold.

[Flanør]

Nå skrev jeg utifra mine egne premisser, og jeg er snart 40, og til dette tidspunktet forventer jeg at de fleste har vært i langvarige forhold.

Jo, jo. Men du har vitterlig en gang vært sammen med en mann uten at du hadde forholdserfaring fra før, og kanskje da med en mann som hadde forholdserfaring fra før. Likevel syntes han det var greit å bli sammen med deg, og du hadde ingen innsigelser selvsagt. Så du vil gjerne nyte godt av en annens erfaring, men er selv for kjip og gjerrig til å dele din egen erfaring med andre som er mindre erfarne enn deg selv?

Jeg driter i om du snart er 40, det er prinsippet og dobbeltmoralen jeg er ute etter her.

[Kontormus]

Onde tunger vil ha det til at både barnløse kvinner og kvinner med barn ønsker seg menn som har barn fra før. Grunnen er at kvinner er flokkdyr og vil ha det alle andre kvinner vil ha. En mann som har barn må nødvendigvis ha blitt veiet og funnet tung nok av en kvinne tidligere, og har med det et godkjentstempel i panna. Motsatt: om en mann er barnløs må det sikkert være en grunn til det, sannsynligvis at han er for stygg, fattig, dårlig personlighet til at han er verdig som far.

Men det er ikke sikkert du tenker slik, og grunnene du nevner her er fullstendig rasjonelle. Forstår godt hva du mener.

Men det som derimot undrer meg er alle disse kvinnene på Sukker som oppgir at de har barn fra før, men IKKE ønsker kontakt med menn som har egne barn!!!!!!!!!!! Hørt på maken for egoisme!!!!!!!! Hun skal liksom slippe å måtte bry seg med hans barn, likevel forestiller hun seg at det finnes menn der ute som villig vil forholde seg til hennes barn. Hvor er logikken i det, liksom? Dobbeltmoral, eh? Det irriterer meg noe avsindig, og dét selv om jeg ikke har barn selv.

Det var da voldsomt til komplisert og lite sannsynlig teori?

De fleste menn tar for gitt at kvinner er gode mødre. Kvinner derimot? Vel, det er nok av dem som er skuffet over sine barns fedre. Slik at en erfaren og ansvarsfull far har en fordel når han inngår et nytt seriøst forhold, enten kvinnen er mor fra før eller ikke.

Enkel matte det der.

[AnonymBruker]

Jo, jo. Men du har vitterlig en gang vært sammen med en mann uten at du hadde forholdserfaring fra før, og kanskje da med en mann som hadde forholdserfaring fra før. Likevel syntes han det var greit å bli sammen med deg, og du hadde ingen innsigelser selvsagt. Så du vil gjerne nyte godt av en annens erfaring, men er selv for kjip og gjerrig til å dele din egen erfaring med andre som er mindre erfarne enn deg selv?

Jeg driter i om du snart er 40, det er prinsippet og dobbeltmoralen jeg er ute etter her.

Igjen, jeg skrev ut ifra min egen virkelighet, og ja, da var mitt første kjæreste like uerfaren som jeg, og ingen barn i bildet. Jeg har ikke "vitterligen gang vært sammen med en mann uten jeg hadde forholdserfaring," der han hadde, ser du, høres mer ut for meg at du vil bare kvervulere!

[Steinar40]

Det var da voldsomt til komplisert og lite sannsynlig teori?

De fleste menn tar for gitt at kvinner er gode mødre. Kvinner derimot? Vel, det er nok av dem som er skuffet over sine barns fedre. Slik at en erfaren og ansvarsfull far har en fordel når han inngår et nytt seriøst forhold, enten kvinnen er mor fra før eller ikke.

Enkel matte det der.

Hvordan skiller du så på de mannfolka som er "skuffende" - kan du vite det med sikkerhet hvem-som-er-hvem?

Disse er jo også fedre med egne barn ... selv om de forsåvidt driter en lang mars i avkommet sitt.

[Kontormus]

Hvordan skiller du så på de mannfolka som er "skuffende" - kan du vite det med sikkerhet hvem-som-er-hvem?

Disse er jo også fedre med egne barn ... selv om de forsåvidt driter en lang mars i avkommet sitt.

Det er nettopp det som er poenget. At man ikke kan vite sikkert hvordan menn takler oppgavene som far. Derfor er menn som allerede har barn og vist at de er ansvarsfulle fedre et tryggere valg. Serru'...

[Steinar40]

Det er nettopp det som er poenget. At man ikke kan vite sikkert hvordan menn takler oppgavene som far. Derfor er menn som allerede har barn og vist at de er ansvarsfulle fedre et tryggere valg. Serru'...

Poenget er dette; hvordan kan du vite at en mann er en ansvarsfull far selv om han har barn?

Det kan du nemlig ikke vite. Ikke sikkert han bryr seg i det hele tatt.

[Elizia]

Jeg ønsker helst å treffe en som allerede har barn fra før. Helst barn som er eldre enn mine. Ønsker også en mann på min egen alder, dvs 39+ og som ikke ønsker seg flere barn. Akkurat nå er jeg i et stadie i livet hvor jeg ønsker å treffe en likesinnet. Ikke sikkert dette kommer til å skje, ingen vet hvor man møter kjærligheten..

[AnonymBruker]

Man kan ikke alltid velge hvem man opplever kjemi med, ekte kjærlighet og forelsker seg i, det kan komme helt plutselig, har opplevd det selv, helt ærlig hadde jeg i slike tilfeller ikke brydd meg om det fulgte ett barn eller to med.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann uten barn, og det har sine utfordringer det og. Han er utrolig flink og snill, men han FORSTÅR ikke morskjærligheten.

Nå vil jeg ha flere barn en dag da, har bare et, men det er vitkig for meg at han tar ansvar som en pappa for mitt barn før det eventuelt kommer et nytt. Han skal ha såppas kjærlighet til det at det ikke blir forskjellsbehandling.

[Kontormus]

Poenget er dette; hvordan kan du vite at en mann er en ansvarsfull far selv om han har barn?

Det kan du nemlig ikke vite. Ikke sikkert han bryr seg i det hele tatt.

Selvfølgelig kan jeg ikke vite det. Sånn med en gang. Til å begynne med hører man jo bare om dem. Men når forholdet blir mer seriøst har man jo omgang med barna også. Og da kan man jo gjøre seg opp en mening ved å betrakte dem sammen.

Men det forutsetter jo at man er villig til å gå et skritt lenger enn dating.

[Steinar40]

Selvfølgelig kan jeg ikke vite det. Sånn med en gang. Til å begynne med hører man jo bare om dem. Men når forholdet blir mer seriøst har man jo omgang med barna også. Og da kan man jo gjøre seg opp en mening ved å betrakte dem sammen.

Men det forutsetter jo at man er villig til å gå et skritt lenger enn dating.

Ja, og når man går et skritt lenger så blir det vanskeligere å se klart igjennom følelsene med en gang.

Det finnes en del (mange) mannfolk som syns det er meget praktisk med ei ny dame som tar over ansvaret for hans tidligere barn når de er på besøk også. Noe en del kvinner tydeligvis syns er helt greit.