Gå til innhold

Sure padder og søte hjerter


Smågodt

Anbefalte innlegg

Hei kjære KG'ere. Jeg har hatt et par ulike brukere her på forumet gjennom de siste årene, men nå var tiden inne for å starte med blanke ark - bokstavelig talt. Jeg er en jente som straks kan krysse av for "midten av 20årene" på offentlige spørreskjemaer, og for aller første gang skal jeg møte livet på egenhånd. Jeg og min ektemann (! - ja, jeg har vært gift) gikk fra hverandre i vår, etter mange mange år sammen. Fryktelig trist, fryktelig vondt og fryktelig riktig. Jeg sier som Elizabeth Gilbert: "The only thing more unthinkable than leaving was staying; the only thing more impossible than staying was leaving" (Eat Pray Love). Det verste sjokket (ja, for selv om man er enige om noe sånt ER det et sjokk å bli kastet ut i virkeligheten på egenhånd) har nå lagt seg, og jeg har hatt en fantastisk sommer. Har vel følt at jeg har vokst på så mange måter, mye takket være utrolig flotte venner, som leder vei når jeg innimellom føler meg som en blind valp ute på motorveien. Ooog - så har jeg hatt en skikkelig sommerflørt - noe som virkelig har gitt sommeren en ekstra spennende dimensjon.

Nå har sommeren begynt å gå over i høst (min f!avorittårstid, hurraa!! :hjerte: ) og sommerflørten har blitt en høstflørt. Vi møtes fremdeles, jeg liker han godt, han liker visstnok meg godt også (sier han iallefall), og selv om jeg blir en skjelvende liten klump av frykt hver gang noen hinter om commitment og slikt noe, så tror jeg at jeg koser meg veldig med det. Men så er jeg jo jente, og en skikkelig jentejente når det gjelder sånt noe, så jeg lever i en liten berg- og dalbane. Liker han meg (på ordentlig??), liker jeg han, hvor går dette hen (og vil jeg at det skal gå noen vei i det hele tatt egentlig? Jeg trenger å være singel, bør være singel). Overanalysering, hysteria, ooog fantastisk :humpe: Det er jammen ikke bare bare å takle for et lite smågodt ute alene for første gang!

Takk til deg som eventuelt har lest gjennom onsdagsvrøvlet mitt! En :sjokolade: til deg! (Eller skal det heller være en sur padde? Forsyn deg!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:goodbye: Slenger meg på her jeg! :sjokolade: er nemlig akkurat det jeg trenger, her jeg ligger syk under dyna. :)

Jeg gikk også fra min eks for noen år siden, da hadde vi vært sammen fra jeg var 16 til jeg var 24. Avgjørelsen om å gå er den beste jeg har tatt i hele mitt liv, men FOR en skremmende følelse å føle seg helt ny og uerfaren selv om man trodde man var voksen. Ikke bare når det kom til dating og kjærlighetslivet, men ikke minst det at jeg nå måtte gjøre alt selv og bestemme absolutt alt selv. Utrolig befriende - og kjempeskummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Juliane! Jeg ligger også syk under dyna. Vil du ha en :kaffekopp: også? For et pussig sammentreff ... Jeg fulgte nemlig din dagbok på den tiden det ble slutt mellom deg og eksen din og du ble alene! Syntes på den tiden du virket utrolig sterk og tøff! Enig i at det er kjempeskummelt, man føler seg så INNMARI sårbar og usikker og alene, men samtidig så har jeg det kjempebra, for det var virkelig det eneste rette å gjøre. Takk for at du kom innom! Nå skal jeg stikke over i din dagbok og oppdatere meg der :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt at du leste boka mi også! :) Snikleste du bare, eller husker jeg deg kanskje som en annen bruker? Jeg skiftet også bruker her da jeg ble singel, eksen visste brukernavnet mitt og var nysgjerrig nok til å følge med. Husker jeg til og med skrev et og annet innlegg med gammel bruker ganske lenge, slik at eksen ikke skulle skjønne at jeg hadde skiftet bruker. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev endel innlegg også, under et annet nick (kan sende deg en PM om du vil), men følte veldig for en blank start nå! Så jeg kommer ikke til å skrive det her i dagboken ... Paranoid much? Neida :fnise:

Jeg er jo som sagt inne i datekarusellen nå for tiden, og jeg må innrømme at jeg er litt frustrert. Litt fordi jeg ikke er så god på sånt noe, jeg er litt kontrollfreak og liker å vite hvor vi står og hva vi er - enten vil jeg være singel, og da fullstendig uten forpliktelser, eller så vil jeg være i et forhold, med alt det innebærer. Men jeg skjønner jo at verden ikke fungerer sånn etter fylte fjorten år, så jeg får heller bite det i meg og tåle :rolleyes:

Der vi står nå er det ikke okey å rote med andre, samtidig som vi ikke er sammen (grr). Noe av det som frustrerer meg nå er at jeg skulle ønske han var litt mer pågående - litt mer på - litt mer åpent interessert på en måte. Men av natur er han en veldig kontrollert fyr, og han er tydelig på at han liker meg, så det er bare jeg som er kravstor her ... Jeg er så veldig lidenskapelig selv, trives best i ytterkantene, er høyt eller lavt (kan nok være litt slitsom :bond: ) og generelt nokså PÅ, så jeg blir lett frustrert når jeg ikke føler jeg får samme respons. Da reagerer den usikre delen av meg med å anta at han ikke ER interessert, selv om det nok bare er to nokså ulike personlighetstyper som misforstår hverandre ...

Jeg er nok litt preget av historien min, og redd for at han for eksempel ikke egentlig er interessert, men at han ikke tør å si det ...

På den positive siden, jeg er strålende fornøyd med å være tilbake på skolebenken etter sommerferien :nigo: Jobber masse i tillegg, men det eeer så deilig å være student igjen. Jeg er en selvskreven kandidat for evighets-student stempelet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles syk, og hjemme på andre dagen. Jeg klatrer snart i gardinene ... At det er mulig å være SÅ dårlig til å nyte late sofadager? Jeg burde jo virkelig satt pris på to hele dager hjemme, uten andre planer enn sofa og tv-serier, selv om jeg må betale for fridagene med en liten dose influensa - men jeg har ikke fått det til denne gangen. Jeg har vært gjennom for mange omveltninger det siste halve året tror jeg, hjernen min liker ikke dager hvor den får altfor mye tid til å tenke.

I går måtte jeg gråte litt over eksen. Jeg følte meg så ensom og alene, syk og stakkarslig, langt unna familie og alt mulig - badet i selvmedlidenhet :ler: Da var det vondt å tenke på alt vi ga opp da vi ga opp hverandre; fremtiden vi hadde planlagt, barna vi planla og ønsket oss så veldig, tryggheten som ligger i det å ha vært sammen i årevis. Samtidig er vissheten der hele tiden, vissheten om at joda, vi valgte riktig da vi gikk fra hverandre. Men det betyr jo ikke at det er problemfritt ...

Høstflørten, heretter kalt M, var selvsagt også innom tankene mine. Jeg lurer sånn på hvor dette er på vei hen ... Jeg blir ikke klok på han, klarer ikke se rett gjennom han, og det er både en usikkerhetsfaktor og en god ting. Jeg er helt helt nødt til å være sammen med en som kan utfordre meg, en som har sine egne meninger og holdninger og tanker og planer, en som IKKE lar seg diktere eller manipulere, for jeg kan nok være litt for flink til å få min vilje gjennom ... :fnise:

Jeg har muligens hatt en ørliten midtlivskrise etter at det ble slutt mellom meg og mannen, og i et øyeblikks galskap meldte jeg meg på et kurs i "pole fitness" - pole dance med trening som fokus (og ikke stripping :fnise: ). Det skal visst være uhyre effektivt (til og med Kari Jaquesson trener det!), og vil være et fint supplement til min vanlige kombinasjon av styrke (elsk) og løping (hat). Nå nærmer det seg kursstart, og jeg er skikkelig nervøs. Helt alene, kjenner ingen, har aldri prøvd det før - IIIK! Håper de andre jentene er greie, ellers vil jeg ha stoore problemer med å kaste meg rundt en stang :skratte: M synes forøvrig dette er en ypperlig idè virker det som ... Merkelig nok *insert særdeles ironisk smiley som himler masse med øynene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:hoho: Ingen overraskelse at M syntes pole fitness var en god ide, nei! :lur:

Ikke rart at du gråter over eksen der du ligger syk og alene, forresten, det er både lov og naturlig. Jeg gråt også i går, over at en gammel dame på Turnuslegene døde av kreftsykdommen sin. Det var vel et rimelig greit tegn på at jeg ikke var helt frisk. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg blir en fin helg forresten! Sommeren har vært helt sinnsyk - totalt fullbooket - med fest eller bytur eller festival hver eneste helg. Denne helgen skal bli rooolig ... I morgen skal jeg ut med noen venninner, bare tidlig middag og skravling, og på lørdag får jeg overnattingsbesøk av en supergod venninne. Middag, godteri (for det er jo lørdag!!) og film. Det eneste som bekymrer meg litt er at jeg ikke vet når eller om jeg får sett M ... Jada, jeg vet det er teit å klage over det når jeg har så mye annet fint å se frem til, men i min usikre-begynnelsen-av-et-mulig-forhold-kanskje-situasjon synes jeg det høres helt fryktelig ut ... :fnise: Herlig, jenter er så sjarmerende innimellom :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, helgen BLIR fantastisk, nei - rettelse - den ER fantastisk. I går hadde jeg en super forelesning, dro hjem til et par timers avslapning på sofaen (ikke heelt frisk enda på det tidspunktet) med hundene mine på fanget. Det er ikke ofte de får være i sofaen, men når de først er der koser de seg såå mye :rodmer: Pyntet meg og gjorde meg klar til middagen ute, og jeg følte meg så FIN i nytt a-formet skjørt, svarte strømpebukser, svarte pumps og svart genser. Jeg er en stor fan av å pynte seg både til hverdags og fest, og elsker skjørt, kjoler, genserkjoler, tykke strømpebukser, belte i livet og lekre støvletter og pumps ... Sukk ... Klær :hjerter: Middagen ble skuffende raskt overstått da, for flere av jentene var slitne etter lange dager på praksis og i jobb, men istedet for å dra hjem klokken åtte dro jeg og en venninne ned til en kompis for å se film. Der var M også, og han kjørte meg hjem etterpå, så da fikk jeg sett han denne helgen også. Han er så gentleman på endel ting ... Spanderer alltid (det diskuterer jeg med han hver gang, for det får han ikke lov til), og i går fulgte han meg til døren, kysset meg godnatt og ventet til jeg kom meg inn :rodmer: Han gjør det ikke påtatt heller, han bare ER sånn.

Resten av helgen er jeg sikker på at blir minst like bra, med venninnebesøk, joggetur, god mat og god film (hun har ikke sett Bienes Hemmelige Liv, og det er jo intet mindre enn en tragedie, så det må vi gjøre noe med!!) og masse godteri. Har vært kjempeflink denne uken, med unntak av litt is på onsdag (og da hadde jeg så vondt i halsen at det må være lov) har jeg ikke spist noen ting. Ikke engang i går, selv om det stod skåler med godis på bordet mens vi så film. Håper dere andre også nyter helgen til det fulle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...