Navnebytte,ikke så lett...

[Golde]

Enig med Vera Vinge.

Forøvrig litt overrasket over alle som sier at TS og mannen må beholde sine respektive navn, da det er eneste løsning på dilemmaet deres, all den tid TS faktisk sier:

Jeg ønsker på en måte at vi alle skal ha likt etternavn, ikke at jeg heter noe, han heter noe annet og barnet får en blanding av våres navn.

Jeg deler denne oppfatningen med TS. Ikke fordi jeg tror at man må hete det samme for å føle seg som en familie, men fordi jeg synes det er praktisk og koselig å ha ett familienavn.

Selv er jeg vokst opp med foreldre som beholdt sine egne navn fra før ekteskapet, jeg og mine søsken har fått begge deres navn. Har alltid syntes at det har vært litt tungvindt og unødvendig. Derfor har jeg bestemt meg for at forloveden min og jeg skal hete det samme når vi gifter oss, selv om det sannsynligvis betyr at jeg tar hans navn. Dette har ingen ting med kvinners rettigheter å gjøre. Jeg er ikke anti-feminist.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis kutte ene navnet mitt og ta hans i tillegg, men da bør han ta mitt også for at det skal bli rettferdig ihvertfall. Hvordan velger jeg hvilket navn jeg skal kutte og hvilken jeg skal beholde når begge navnene betyr noe for meg?

Grunnen til at jeg ikke vil gi opp mine etternavn er fordi det er det jeg har hatt hele livet, det er en del av meg og jeg føler at jeg "svikter" den ene av mine foreldre om jeg velger å ta bort navnet fra den siden av familien. Mine foreldre ser sikkert ikke på det slik, men det er slik det føles for meg likevel. Og jeg har alltid vært bestemt på å beholde mine etternavn, slik som min mor og hennes mor gjorde når de giftet seg - men de hadde det enklere siden de bare hadde et etternavn, ikke mellomnavn og etternavn.

Og til deg som skriver "å beholde et av sine etternavn er greit nok, men å sette seg på bakbeina på den måten og insistere på å beholde begge, det er rett og slett barnslig. Voks opp!"

-

I og med at du er så feig at du ikke tør å skrive småfrekt uten å stå fram med nick, da gidder jeg ikkje svare annet enn: Voks opp!

TS.

[Niennas]

Jeg tror ALLE føler at navnet er en del av seg, og flesteparten har vel hatt det samme etternavnet hele livet. Som sagt, min mann som het JOHANSEN (3 mest brukte navnet i Norge) følte at det var hardt å kvitte seg med det. Men det føles selvfølgelig alltid uvant til å begynne med. Det er sånt man venner seg til

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis kutte ene navnet mitt og ta hans i tillegg, men da bør han ta mitt også for at det skal bli rettferdig ihvertfall. Hvordan velger jeg hvilket navn jeg skal kutte og hvilken jeg skal beholde når begge navnene betyr noe for meg?

*Helt enig i at han bør ta ditt i tillegg. Det har vi også gjort. Jeg har valgt å beholde det som er mest sjeldent (faktisk det egentlig mellomnavnet mitt), men også fordi det er den delen av familien jeg har mest tilknytning til. De feirer jeg jul med, de besøker jeg stadig, besteforeldrene mine fra den siden lever fortsatt etc. Til pappa har jeg sagt at jeg har valgt det etternavnet fordi det er mest sjeldent, og jeg opplevde ikke at han ble lei seg. Jeg sa jo det at det er vanskelig når man bare skal velge ett.*

Grunnen til at jeg ikke vil gi opp mine etternavn er fordi det er det jeg har hatt hele livet, det er en del av meg og jeg føler at jeg "svikter" den ene av mine foreldre om jeg velger å ta bort navnet fra den siden av familien. Mine foreldre ser sikkert ikke på det slik, men det er slik det føles for meg likevel. Og jeg har alltid vært bestemt på å beholde mine etternavn, slik som min mor og hennes mor gjorde når de giftet seg - men de hadde det enklere siden de bare hadde et etternavn, ikke mellomnavn og etternavn.

*Hvis du føler det så sterkt, så synes jeg du skal beholde navnene dine. Et par jeg ble kjent med for ikke så lenge siden, er gift, men de har begge beholdt etternavnene sine. Jeg skjønte ikke med en gang at de var gift siden de hadde forskjellig etternavn, men samme det. Hvorfor skal man gjøre som alle andre gjør? Det viktigste er at man gjør det man føler er riktig for seg selv. Det er da mange par som ikke har samme etternavn fordi de ikke er gift, så hvorfor må det at man gifter seg nødvendigvis føre til at man bytter navn? Og om du har lyst til å bytte navn, kan du fint gjøre det senere. Har du lyst på tre etternavn, så er det litt tungvint, men det er da flere som har to fornavn og to etternavn. En venn av meg fra Frankrike har seks navn, og en venn fra Filippinene har fem. Gjør det som føles rett du *

PS: Irriterende at man ikke kan sette tekst i fet eller kursiv med Google Chrome!

[Tillie]

Vel, i praksis har du jo tatt mannens navn. Ditt navn har blitt degradert til mellomnavn, mens du har mannens navn som etternavn. Du sier det er en uting at kvinner forventes å ta mannens navn, likevel er du med på å fortsette tradisjonen og underbygge forventningene ved å gjøre akkurat det samme selv.

Nei. Mitt etternavn nå er et sen-navn jeg har lite forhold til. Mitt mellomnavn derimot, beholder jeg som det er. Det tar også min kommende mann, selv om det betyr at han får fire navn til sammen (dobbelt fornavn). Poenget mitt var at det ikke er riktig at det AUTOMATISK forventes at kvinner tar mannens navn. Dersom kvinnen beholder sitt mellomnavn (eller etternavn som mellomnavn) virker det som om mannen sjelden tar dette. Vi har valgt ut fra hvordan navnene vi vil bruke passer best sammen. Men ja, jeg synes det har vært en vanskelig beslutning å ta.

[Tillie]

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis kutte ene navnet mitt og ta hans i tillegg, men da bør han ta mitt også for at det skal bli rettferdig ihvertfall. Hvordan velger jeg hvilket navn jeg skal kutte og hvilken jeg skal beholde når begge navnene betyr noe for meg?

Grunnen til at jeg ikke vil gi opp mine etternavn er fordi det er det jeg har hatt hele livet, det er en del av meg og jeg føler at jeg "svikter" den ene av mine foreldre om jeg velger å ta bort navnet fra den siden av familien. Mine foreldre ser sikkert ikke på det slik, men det er slik det føles for meg likevel. Og jeg har alltid vært bestemt på å beholde mine etternavn, slik som min mor og hennes mor gjorde når de giftet seg - men de hadde det enklere siden de bare hadde et etternavn, ikke mellomnavn og etternavn.

Og til deg som skriver "å beholde et av sine etternavn er greit nok, men å sette seg på bakbeina på den måten og insistere på å beholde begge, det er rett og slett barnslig. Voks opp!"

-

I og med at du er så feig at du ikke tør å skrive småfrekt uten å stå fram med nick, da gidder jeg ikkje svare annet enn: Voks opp!

TS.

Jeg snakket med den av foreldrene mine som fikk "fjernet" et navn, og det var ikke noe problem. Nå skal det sies at det ene navnet er svært vanlig, og det andre svært sjelden. Hva klinger best sammen med din kommende manns navn (enten før eller etter)? Er HELT enig i at det er mest rettferdig at begge bytter.

[AnonymBruker]

Man har ikke to etternavn. Man har et mellomnavn og et etternavn. Bare sånn til opplysning.

Jeg har to etternavn, uten bindestrek, men mulig man ikke kan det lenger.

[AnonymBruker]

Jeg snakket med den av foreldrene mine som fikk "fjernet" et navn, og det var ikke noe problem. Nå skal det sies at det ene navnet er svært vanlig, og det andre svært sjelden. Hva klinger best sammen med din kommende manns navn (enten før eller etter)? Er HELT enig i at det er mest rettferdig at begge bytter.

Ingen av navnene mine passer sammen med hans etternavn, uansett hvordan de settes sammen.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg kanmen da bør han ta mitt også for at det skal bli rettferdig ihvertfall.

For at det skal bli RETTFERDIG? Unnskyld meg altså, men det der blir for dumt. Man skulle ikke tro at dere faktisk skal gifte dere, hele greia handler visst mest om å vinne frem med å beholde sine navn.. VOKS OPP!!

[AnonymBruker]

Jeg har to etternavn, uten bindestrek, men mulig man ikke kan det lenger.

Man kan kun ha ett etternavn, og slik har det nå vært så lenge jeg har levd. Jeg har min mors pikenavn som mellomnavn og min fars etternavn som etternavn.

[Gjest Michelle82]

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis kutte ene navnet mitt og ta hans i tillegg, men da bør han ta mitt også for at det skal bli rettferdig ihvertfall. Hvordan velger jeg hvilket navn jeg skal kutte og hvilken jeg skal beholde når begge navnene betyr noe for meg?

Grunnen til at jeg ikke vil gi opp mine etternavn er fordi det er det jeg har hatt hele livet, det er en del av meg og jeg føler at jeg "svikter" den ene av mine foreldre om jeg velger å ta bort navnet fra den siden av familien. Mine foreldre ser sikkert ikke på det slik, men det er slik det føles for meg likevel. Og jeg har alltid vært bestemt på å beholde mine etternavn, slik som min mor og hennes mor gjorde når de giftet seg - men de hadde det enklere siden de bare hadde et etternavn, ikke mellomnavn og etternavn.

Og til deg som skriver "å beholde et av sine etternavn er greit nok, men å sette seg på bakbeina på den måten og insistere på å beholde begge, det er rett og slett barnslig. Voks opp!"

-

I og med at du er så feig at du ikke tør å skrive småfrekt uten å stå fram med nick, da gidder jeg ikkje svare annet enn: Voks opp!

TS.

Du virker jo veldig knyttet til navnene dine.

Kan du ikke bare beholde ditt navn og så beholder mannen sitt navn. Og så får ungene etternavnene til dere begge.

[AnonymBruker]

For at det skal bli RETTFERDIG? Unnskyld meg altså, men det der blir for dumt. Man skulle ikke tro at dere faktisk skal gifte dere, hele greia handler visst mest om å vinne frem med å beholde sine navn.. VOKS OPP!!

Seriøst, drit i å svare om du ikkje har noe vetig å komme med.

[SmallTalk]

Jeg skjønner ikke problemer, jeg.

Kan ikke du beholde ditt, mannen din beholde sitt og barna deres få et sammensatt etternavn?