Alenefar med omsorgen for mors særkullsbarn

[Gjest Thomas]

Hei. Jeg veit dette kanskje er litt feil sted for meg å skrive, men jeg prøver likevel.

Jeg er en mann i begynnelsen av 30 årene, som har rettslig fått omsorgen for mitt barn på 5 år. Der får jeg det meste jeg har krav på. Barnetrygd, bidragsforskudd.

Men det jeg skriver for her, og søker råd, er at jeg har også den daglige omsorgen for mors barn (ikke på papiret). Barnet er 8 år, og har bodd hos meg i to år. Det ligger ikke noen form for vedtak på at jeg har omsorgen, men hun er hos meg av mors egen vilje. Det ble rett og slett for mye for henne.

Det jeg trenger noen råd på er hva jeg har krav på i forhold til henne? Jeg får ingen økonomiske ytelser for dette barnet (ikke barnetrygd, bidrag, osv). Mor har sagt fra seg disse ytelsene. Så alle utbetalinger er stoppet. Har jeg krav på disse? Nav Lokalt mener jeg ikke har det, siden jeg ikke er hennes biologiske far.

Barnevernet har kommet på banen for å få orden på situasjonen, med tanke på å få at jeg har omsorgen på papiret. Men de kommer ikke noe spesielt langt på vei, da mor nekter å skrive under noe, og har satt advokat på saken. Mor er enig at barnet skal bo hos meg, men ikke på papiret.

Hva gjør jeg i en slik situasjon egentlig?

hva burde jeg gjøre? hva kan jeg gjøre?

hva har jeg krav på?

Jeg er ikke ute etter å dra mest mulig ut at det offentlige, men mener selv at jeg burde få det alle andre barn får. Slik at jeg kan gi begge barne en trygg, god og meningsfylt hverdag. Men en så usikker hverdag dette barnet har, påvirker henne også. Da barnet bodde hos mor det første skoleåret, byttet barnet skole 5 ganger. Noe som har gitt en merkbar "skade" hos barnet. Vanskelig med å slå seg til ro, vanskelig med å få venner, og en del nervøsitet på hverdagen. Hun er skoleflink, så det er ikke noe galt sånn sett, men alt som har med det sosiale som er skadet.

Som det er i dag, vil ikke helsesøster prate med meg, ikke lege, tannlege, osv. Eneste som jeg får prate med er Skole og lærere. Dette fordi skolen har sett det nødvendig at jeg får delta. Men de gjør da noe de ikke har lov til. Mor bor såpass langt unna, at hun kan ikke ta del i noen av disse rollene, da henne velger et samvær på en helg ca annenhver måned.

Alle råd, kritikk, ros tas imot med stor takk, og håper på gode dialoger, selv om jeg ikke er kvinne..

[Gjest navnelapp]

så flott for barnet at du gjer dette! Denne situasjonen bør formaliserast på ein eller annan måte. Den beste måten er at du får status som fosterheim for henne. Det bør du og mora til barnet ta opp med barnevernskontoret der mora bur. Det treng ikkje vere noko dramatikk i det, men det er viktig for jenta at du kan gå i dialog med alle dei som skal ta hand om barnet, som lege, tannlege osv.. Lykke til! Du er ein helt, etter mitt syn.

[AnonymBruker]

Hva med barnets biologiske far, er han inn i bildet?

Hvis ikke, kan du ikke søke om stebarnsadopsjon? Må vel da ha fars tillateslse. Og mor.

Hvis ikke stiller jeg meg enig i den som nevnte fosterhjem.

Litt anerledes hos oss, men min mann har det "daglige" papparollen for min datter, selv om han ikke er bioligisk far. Faren stiller ikke opp, og min mann og meg har vært sammen siden barnet var 1 år. Han får like mye info som meg fra skole, tannege, helsestasjon osv.... De kontakter han like ofte som meg, selv om de fleste tror jeg vet han ikke er pappa. Mange tror forresten og at han er pappa da de av en eller annen grunn er ganske like

Jeg må bare si at jeg har full respekt for deg, uten å kjenne deg, du må være et virkelig godt menneske med et stort hjerte! Skulle vært flere som deg

[Gjest Gjest]

Ville kontaktet advokat som kan dette rettsonrådet.

Spesielt siden du har vært i kontakt med nav.

http://www.verdensbestepappa.no/

[Gjest Gjest]

Svar til det første svaret, så er problemet at mor ikke er villig til å sette på papiret at henne er hos meg. Men hun er enig i at det er til det beste. Uten at jeg skal si det for sikkert, så har jeg en magefølelse på at grunnen for mor, er at hun ikke vil "gi fra seg" barnet sitt. Uansett grunn, så nekter henne å gi fra seg i form av skriftlig papirer. Barnevernet har vært i kontakt med henne, for å få løst opp i dette, men da responderte mor med å ansette en advokat på det. Da ikke for å få tilbake barnet, men for å hindre barnevernet i å gå videre med saken. Barnevernet har da et alternativ til rådighet, å det er å gå til sak mot mor. Det er de ikke villig til å gjøre, og førte ballen videre til meg. Det vil si at jeg event må gå til sak mot mor. Det er ikke akkurat en løsning jeg har lyst til å velge. Det føler jeg det ikke vil komme mye godt ut av, siden jeg har barnet på "lånte premisser".

Andre svaret: Barnefar er ikke inne i bildet. Han har ikke sett barnet siden 6mnd alderen. Da var mor og far i retten for den daglige omsorgen, hvor far ikke møtte til møter. Han ble idømt krav til tester for narkotiske tester, som han ikke valgte å følge. siden har hverken jeg eller mor hør noe fra den biologiske far.

Også må jeg ta med en ting til. Tusen takk for ros.. Varmer godt, spesielt i en vanskelig situasjon.

[Sophie-Ann]

Jeg syns det er fantastisk det du gjør!! Men jeg tror mor kan gi deg barnetrygden uten at hun også gir deg omsorgen. Hun må bare skrive et brev og forklare situasjonen. Og siden du allerede har ett barn, så skal du skattes i skatteklasse 2. Og du får jo også fradragene for bhg/SFO, hvis du kan dokumentere at du har disse utgiftene. Lykke til!

[Skylight]

Jeg har ingen råd selv å komme med i forbindelse med hva du har krav på, men jeg syntes det hørtes fornuftig ut å ta kontakt med en advokat, enten jusstelefonen, eksperthjelp.no eller lignende. Jeg tenkte også at familievernkontorene i kommunene må da vite hva man skal gjøre når man faktisk har samvær med et barn.

Utover dette, så vil jeg gi deg all ros for å faktisk stille opp på den måten som du gjør for et barn som ikke er ditt. Jeg blir nesten rørt til tårer... Fortsett på ditt fantastiske arbeid med barna!

Hilsen alenemor hvor både biologiske far og tidliigere stefar ga fullstendig blaffen og aldri stilte opp...

[Sulosi]

Takk for at det finnes menn som deg TS.

Mor kan velge å ta imot barnetrygden og så overføre den til deg med fast trekk hver mnd. Da står det i hennes navn men til din disposisjon. Som stefar er man retts er løs så jeg synes det er veldig rart at barnevernet ikke kjører saken. Legg press på kontoret. Ta kontakt med barne og familiedepartementet...

Uansett, du er et stort menneske

[liv]

Du må få omsorgsrett på papiret for å ha rett på noe, det er det mor og barnevern som kan ordne. Du må da godkjennes som fosterhjem for barnet. Du vil da få penger fra barneverntjenesten i tillegg til barnetrygd.

[altflyter]

Jeg ville sjekket opp i mulighetene for adopsjon. Du sier barnevernet er inne i bildet, og da bør mor på et tidspunkt innse hva som er best både for barnet og henne selv... Ikke gi deg, men mas på barnevernet så de får orden på det så fort som mulig. En ustabil barndom, kan gi ufattelig store konsekvenser senere i livet. Ikke gi deg og stå på!

Enig med de som anbefaler deg å ringe jusstelefonen. De vet garantert hva du kan gjøre, og om du ikke vil gå til sak, bør du tenke igjennom hva som er det beste for barnet.. At du vil være grei med barnemoren eller at barnet skal få det best mulig?

Du ser ut som om du gjør alt du kan:)

Endret 23. august 2011 av altflyter

[Gjest tasse]

Mor valgte å gå til sak mot meg, for å få den fulle omsorgen for fellesbarnet. Noe hun rett før hovedforhandlingen prøvde å trekke. Utfallet av den saken, ble at jeg fikk den daglige omsorgen, og mor fikk en samværs løsning på en helg pr mnd. Det var flere årsaker til den avgjørelsen. Det jeg skulle frem til med dette, at jeg har vært igjennom dette før, og det er ikke bare dans på roser for å si det sånn. Vanskelig og kostbar situasjon.

Jeg har lest det meste av blogger, regler, bøker som er i norge, med tanke på hennes barn. Siden jeg ikke har noen form for biologiske bånd til dette barnet, har jeg ingen rett. Det er tre muligheter for at jeg kunne fått omsorgen for dette barnet.

1. Tiltak fra barnevern

2. Mors fri vilje

3. Sivil sak

Barnevernet mente de ikke ville gå videre, siden jeg ikke var biologisk far, mor nekter å skrive under noe, sivil sak har jeg svært liten mulighet til å vinne, til tross for at barnet br hos meg, og har gjort det i lengre tid.

Det blir nevnt også med adopsjon... Da må mor enten miste omsorgen, eller frivillig plassere ut. For at mor skal miste omsorgen, det skal mye til. Men jeg vil påstå at det er til det beste at barnet bor hos meg, men jeg lever med en frykt at mor kommer på døra og sier at hun er der for å hente. Da har jeg ikke mye jeg skal si. Mor styrer alt, og jeg får ikke gjort no føler jeg.

Takker for gode råd, og varme tanker. setter stor pris på det..

[lell]

Du må også forklare for bÅde mora og barnevernet dette med at tannlege osv ikke kan si noe til deg siden du på papiret ikke har omsorg! Forklar at dette er viktig! Tenk om det skjer en ulykke.. Og barnet ha da krav på et stabilt liv med deg som "far". Legg fram all dokumentasjon som du kan at du har tatt deg av barnet så lenge!! Du har krav på mye fra NAV når du er alene om omsorgen!

Ikke la dette fare... Tenk om mora plutselig får det for seg at hun skal ta ho tilbake, da står du der uten et ord du sku ha sagt så lenge du ikke stÅr på papirene! Og hvis barnet har bodd så lenge hos deg så må ho det offentlige SE at du har omsorgen!! Merkelig at barnevernet ikke krever å få dette svart på hvitt...

Endret 23. august 2011 av lell

[lell]

Men hvordan i huleste kan en mor stå for omsorgen når hun ikke har den daglige omsorgen for barnet!? Det klarer jeg ikke å forstå! Hvis barnet har adresse hos deg og bor hos deg, hvordan kan hun da ha omsorgsrett...?

[Sulosi]

Men hvordan i huleste kan en mor stå for omsorgen når hun ikke har den daglige omsorgen for barnet!? Det klarer jeg ikke å forstå! Hvis barnet har adresse hos deg og bor hos deg, hvordan kan hun da ha omsorgsrett...?

Fordi den kan man kun miste via dom eller ved å frasi seg omsorgsretten.

[xinnia]

Du og mor har altså gjort en "frivillig omsorgsovertakelse" som det så fint heter, da kan ikke BV gjøre stort.

Kan forstå mor's tanke om ikke å skrive under omsorgsovertakelsen til deg- det er sårt å "skrive fra seg barnet sitt" DA er det liksom så endelig, og hun sliter nok veldig med å ikke kunne klare å ha omsorgen for sine barn. All ære til dere begge for at dere setter barna først selv om det ikke er på papiret!

Du bør prøve å kjøre en god dialog med mor når det gjelder disse daglige tingene- slik at hun føler at hun fortsatt er en mor, siden hun allerede har skjønt at barna har det best hos deg, vil hun nok med tid komme til fornuft.

Ta henne med da vel på slike ting som skole, helsesøster osv.

Husk hun er fortsatt mor selv om barna bor hos deg- prøv så godt det gjør å ikke dra inn advokat osv-

Barna trenger uansett dere begge;-)

Lykke til