Barnehagestart

[_Malene]

Vi har en datter på 16 mnd, som startet i barnehage forrige mandag. Det gikk utrolig bra fra dag 1, hun merket ikke at vi var der. Hun er en tøff, (veldig!) aktiv, utadvendt jente, så vi forventet det nok litt. Selv om hun er vant til å være mye sammen med meg og pappaen... Det vi var litt usikre på var hvordan det ville bli med spising og soving. Frem til dag 5 gikk alt som en drøm. Hun gråt ikke da vi gikk, bare vinket hadet, gråt ikke i løpet av dagen, spiste og sov greit nok, og var i supert humør. Hun var overalt ute og inne, lekte og koste seg. Var helt i hundre både der og hjemme. Vi hadde (og har) korte dager.

MEN SÅ- kom dag 5, fredag sist uke. Vesla virket fortsatt trøtt da hun våknet om morgenen, våknet litt tidligere enn vanlig. Brukte god tid hjemme før levering. Leverte henne i bhg, og hun gråt ikke. Da jeg kom og hentet henne, gråt hun (hun hadde først sett meg gjennom vinduet). Da fikk jeg høre av personalet at hun hadde vært veldig trøtt og en del lei seg. Hadde begynt å gråte masse da de skulle spise lunsj, og ville ikke spise. De måtte ta henne med på et annet rom for å få i henne litt mat, og så måtte de bare legge henne (før vanlig dupp- tid). Sov i oppmot 2 timer, men etter dette var hun fortsatt en del lei seg (litt av og på), og gråt som sagt da hun så meg. Men så var hun blid som en sol, og det var hun resten av dagen.

Så var det helg, og idag ble da 6 dag i barnehagen. Våknet tidligere enn vanlig også idag, og ikke i det gode humøret hun pleier å ha. Var pappaen som leverte i dag, og da han gikk, gråt hun.. Vi ringte tilbake en stund etter, og hun hadde sluttet å gråte etter pappaen hadde gått. Men så fikk vi tlf igjen, og de sa at hun bare gråt hun og virket trøtt. De måtte bare legge henne- sov i litt over en time. Ville ikke ha noe særlig mat. Virket fortsatt trøtt og gråt. De prøvde å legge henne igjen (dette var ikke lenge etter hun sov første gangen). Hun sovnet ikke, men lå bare stille i vogna (noe hun ALDRI gjør, hun er jo aldri i ro ellers), mens de trillet henne litt. De tok henne opp og prøvde å gi henne neste måltid, men nei. Da jeg kom for å hente henne, lå hun i vogna igjen, hun ville oppi der sa personalet.. Noe som er helt ulikt henne!

Da hun så meg, ville hun bare opp, og var helt inntil og klemte og koste (hun vil aldri være på armen ellers, og er sjelden kosete). Resten av dagen har hun vært i veldig godt humør.

Så jeg kan ikke si at jeg føler det går så strålende hos oss. Jeg synes det er helt ille at hun plutselig er en helt annen enn vanlig i barnehagen, bare er lei seg og ikke vil spise. Det er en veldig sterk reaksjon hun viser, og jeg synes det viser godt hvor stor omveltning det er for henne med denne nye hverdagen. Jeg er redd for at det vil være mange slike dager fremover, og det sliter jeg noe innmari med!!! Jeg er også veldig opptatt av at de skal gjøre stedet trygt for henne, være tilstede, trøste osv. Jeg føler de gjør sitt aller beste, men så har de en skokk med andre unger også å ta vare på, flere nye barn som begynner denne uka som hun må dele personalet med... Hun er jo vant med å ha en person (som regel meg eller pappaen, men også tanter og besteforeldre) for seg selv hele sin våkne tid..

Er det noen som har lignende erfaringer rundt barnehagestart? Råd og tips?

[Gjest pysepusen]

Har dessverre ikke noen tips for det er nesten likt her... det jeg gjør (ettersom jeg ikke har fått jobb enda) er å gi ham korte dager på 3-4 timer. I dag skal jeg prøve å utvide dagen litt, så får vi se om det går...

[Jannu]

Jeg tror ikke dette er unormalt, at det blir litt problemer når det har gått litt tid.

Først er det jo det at hun skal venne seg til det fysisk, og det er en stor overgang fra hjemme til barnehage og hun blir mer sliten.

Så er det det at hun sikkert syns det var veldig spennende i starten, men at hun har nådd det "skal dette være hver dag?" punktet og ikke syns det er like stas lenger.

Jeg tror det går over når hun bare får litt mer tid på seg, store forandringer tar litt tid før de går seg til!

Det er aldri godt å være mamma og pappa når man ser at barna sliter litt i starten, men vær tålmodig og gi henne ro hjemme på ettermiddagene og i helgene og bruk mye tid med henne da. Så får hun slappet av og føler hun har masse mamma og pappa tid fordi om hun er barnehagejente!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det går litt opp og ned i starten og at man må gi det litt tid. 6-7 dager i bhg er ikke mye og barnet er overhode ikke vant til den nye hverdagen sin.

Det vi har gjort er å ha tett dialog med dem i bhg og tatt tiden til hjelp. De trenger mange uker før de er litt mer "husvarme" og venner seg til bhg. Hvis dere virker lei dere og usikre ved levering, så smitter det litt over på henne.

Det kan være litt kipt i starten, men mitt inntrykk er at etter 3-4 uker så går det seg til for de fleste. Jeg vil si at bhg-start gikk mye bedre med mine minste en med førstemann fordi da var vi foreldrene mye mer vant til bhg og mye flinkere til å være avslappet i leveringsituasjonen, snakke med personalet og vise barnet at dette er helt fint.

[Miss moneypenny]

Det har ikke vært lett her heller, men det ser ut til å gå bedre nå. Jeg gir henne også korte dager, som en annen skriver over meg her. Jenta mi hadde også en dag der hun plutselig ikke ville spise i bhg, men det har gått over. Jeg synes også det var ille at hun ikke lenger hadde en voksen person som konsentrerte seg om bare henne, og ped.leder sa at hun bare må bli vant til å leke litt alene og at de voksne ikke alltid kan ha henne på fanget eller sitte ved siden av henne. Og det er jeg jo enig i, selvom det er litt vondt å tenke på. Vi mammaer må nok bare ri av stormen, ta en dag om gangen og gi det tid. Du er ihvertfall ikke alene om å synes at dette er vanskelig!

[_Malene]

Det har ikke vært lett her heller, men det ser ut til å gå bedre nå. Jeg gir henne også korte dager, som en annen skriver over meg her. Jenta mi hadde også en dag der hun plutselig ikke ville spise i bhg, men det har gått over. Jeg synes også det var ille at hun ikke lenger hadde en voksen person som konsentrerte seg om bare henne, og ped.leder sa at hun bare må bli vant til å leke litt alene og at de voksne ikke alltid kan ha henne på fanget eller sitte ved siden av henne. Og det er jeg jo enig i, selvom det er litt vondt å tenke på. Vi mammaer må nok bare ri av stormen, ta en dag om gangen og gi det tid. Du er ihvertfall ikke alene om å synes at dette er vanskelig!

Takk for svar

Akkurat når det gjelder dette jeg har uthevet, skjønner jeg jo det. Men greia er at vesla de første dagene overhodet ikke var avhengig av å ha noen voksne rundt seg, sitte på fanget til osv. Hun er ikke en jente som sitter på fanget, for å si det sånn. Hun var høyt og lavt, rundt forbi, alene eller med andre barn. De ansatte måtte løpe etter henne, fordi hun stadig vekk gikk og utforsket langt utenfor de minstes område (det er en STOR barnehage med mange avdelinger). Det er akkurat slik hun er hjemme også, eller uansett hvor vi er, hun er rundt overalt hele tiden. Jeg ble så glad da de fortalte hvordan hun var, for jeg tenkte at da er hun seg selv! Men nå er hun jo en helt annen.. Derfor synes jeg at når hun først trenger litt kontakt med de voksne, så bør hun få det. Men jeg tror de gjør sitt beste.

Forøvrig er har de 19 plasser og 4 ansatte på avdelingen...

Endret 23. august 2011 av _Malene

[Caramba]

Takk for svar

Akkurat når det gjelder dette jeg har uthevet, skjønner jeg jo det. Men greia er at vesla de første dagene overhodet ikke var avhengig av å ha noen voksne rundt seg, sitte på fanget til osv. Hun er ikke en jente som sitter på fanget, for å si det sånn. Hun var høyt og lavt, rundt forbi, alene eller med andre barn. De ansatte måtte løpe etter henne, fordi hun stadig vekk gikk og utforsket langt utenfor de minstes område (det er en STOR barnehage med mange avdelinger). Det er akkurat slik hun er hjemme også, eller uansett hvor vi er, hun er rundt overalt hele tiden. Jeg ble så glad da de fortalte hvordan hun var, for jeg tenkte at da er hun seg selv! Men nå er hun jo en helt annen.. Derfor synes jeg at når hun først trenger litt kontakt med de voksne, så bør hun få det. Men jeg tror de gjør sitt beste.

Forøvrig er har de 19 plasser og 4 ansatte på avdelingen...

Det pleier å gå seg til. Barnehage er nytt for både henne og deg, begge trenger tid til å lære hvordan det er. Jeg ringte mye til bhg de første ukene for å høre hvordan det gikk, særlig hvis det hadde vært gråt ved levering. Jeg tror det er veldig lurt å være engasjert og i positiv dialog med de ansatte for å få det til å fungere.

[Gjest pysepusen]

Det hadde vært bedre her i dag ihvertfall! Han gråt da jeg gikk, men etter det hadde han vært helt strålende fornøyd Nå mangler vi bare at han skal spise og sove godt så er vi i mål! (og jeg krysser fingrene for at det bare går oppover nå!!)

[_Malene]

Det hadde vært bedre her i dag ihvertfall! Han gråt da jeg gikk, men etter det hadde han vært helt strålende fornøyd Nå mangler vi bare at han skal spise og sove godt så er vi i mål! (og jeg krysser fingrene for at det bare går oppover nå!!)

Åh, så deilig!

Jeg var jo SÅ lettet i starten, siden vesla tilsynelatende fant seg så godt til rette med en gang. Så da var det ekstra vondt at hun plutselig fikk en litt dårlig dag, og så en superdårlig (!!) dag.

Idag gråt hun ved levering (pappaen leverte), og var lei seg fortsatt etter han var gått. Var trøtt, som hun har vært de siste dagene, og ville ikke spise noe særlig til lunsj. Gråt litt av og på. De måtte bare legge henne og hun sov en stund. Etter det hadde hun vært i strålende humør- slik hun var de første dagene. Men- hun fikk ha smokken og kosekluten.. Noe hun kun får til soving egentlig. Men så lenge det roer henne, så får de bare bruke det i begynnelsen. Whatever works!

Da jeg kom for å hente henne (før hun så meg), stod hun og danset, "hoppet" og lo foran noen andre barn Hun ga meg en liten klem og ga meg smokken og kluten med en gang hun så meg, så fortsatte hun å leke..

Spisinga er ikke noe særlig, men fikk snakket litt med primærkontakten. Hun sa det virket som vesla blir veldig påvirket av andre barn som gråter, og at hun da også blir lei seg. Har vært spesielt en gutt som har grått MYE, og spesielt ved et måltid på fredagen. Det taklet hun ikke helt, og har kanskje fått et dårlig forhold til å sitte der og spise.. Så de tar henne med seg og gir henne mat der det er litt mer ro.

Håper på en enda bedre dag imorgen. La henne 18.30 idag, så håper hun får litt god nattesøvn. Hun trenger 12- 13 timer om natta for ikke å være trøtt på formiddagen..

*krysser fingrene for oss begge!*

Endret 23. august 2011 av _Malene

[Chiquita]

Det er helt vanlig med et "tilbakesteg" hos barn som oppstarten har gått kjempefint med.

De fleste vil få en reaksjon innen 1-3 uker, selv om de ikke gråter ved levering osv de første dagene.

Så det er ikke noe uvanlig sånn sett med deres datter.

Men kjempeflott at det gikk bedre med henne i dag - kan jo bare ha vært en litt dårlig periode også (som er mye lettere å takle hjemme i rolige omgivelser, enn i en stor barnehage)

[Gjest pysepusen]

Her har vi også smokk og kos så mye han vil i barnehagen + yndlingsleka hans i sekken om det skulle bli nødvendig. Han får også grøt istedenfor skive til lunch. Så skal de heller lage litt mer regler for ham etterhvert. Nå er det viktigste trivsel, søvn og mat - så får vi ta oss av smokk og kos etterhvert

[_Malene]

Det er helt vanlig med et "tilbakesteg" hos barn som oppstarten har gått kjempefint med.

De fleste vil få en reaksjon innen 1-3 uker, selv om de ikke gråter ved levering osv de første dagene.

Så det er ikke noe uvanlig sånn sett med deres datter.

Men kjempeflott at det gikk bedre med henne i dag - kan jo bare ha vært en litt dårlig periode også (som er mye lettere å takle hjemme i rolige omgivelser, enn i en stor barnehage)

Nettopp, de sa idag at det var ganske vanlig med de som var veldig gira de første dagene. De sa også at det kunne gå et par uker før det stabiliserte seg litt mer. Glad for at jeg fikk snakket litt mer med personalet idag, det gjorde meg mye lettere til sinns. Og det hjelper jo på vesla at VI føler oss trygge på barnehagen.

[_Malene]

Her har vi også smokk og kos så mye han vil i barnehagen + yndlingsleka hans i sekken om det skulle bli nødvendig. Han får også grøt istedenfor skive til lunch. Så skal de heller lage litt mer regler for ham etterhvert. Nå er det viktigste trivsel, søvn og mat - så får vi ta oss av smokk og kos etterhvert

Helt enig Når det er vanskelig med tilvenning og mye gråt, så får de bare bruke det som hjelper nå i starten. De må få tid til å føle seg trygge på den nye hverdagen.

De finner matalternativer til vesla også. Hun er jo i utgangspunktet ikke så vanskelig i maten, dog går det opp og ned. Hun spiste greit noen dager sist uke (spiste MYE da de hadde varmrett), så regner med det går seg til etterhvert. Noe må de jo få i henne, så da får det bli en del frukt og youghurt med havregryn hvis hun ikke vil spise det andre de tilbyr.

[Dyregod]

Hei=) Jeg er ped.leder i en barnehage og dette høres ut som en typisk tilvenningssituasjon:)

Jeg pleier å fortelle nye foreldre med barn i barnehage for første gang at tilvenningsperioden er veldig individuell; at hvert barn reagerer forskjellig og bruker ulik tid på tilvenning. Men det jeg også sier er at det som regel er to veier det går: Enten gråter barnet endel de første ukene av tilvenningen og deretter gradvis og etterhvert blir fornøyd med å være i barnehagen. Den andre veien er at barnet kommer i barnehagen, er storfornøyd fra første sekund og gråter ikke eller viser noe form for mistrivsel, og etter 1-2 uker kommer som regel en reaksjon. Barnet forstår at dette er permanent og at de vil se litt mindre til sine foreldre og blir litt triste av dette. Det er selvfølgelig vondt for foreldrene å se, men det pleier som regel ikke å vare så lenge. Men som jeg sier er alle individuelle så dette er ingen fasit, bare erfaring:)

Det jeg vil frem til er at dette er mest sannsynlig en periode som vil gå over snart. Barnet knytter seg mer og mer til personalet og barna i barnehagen og setter mer og mer pris på å tilbringe tid der. Det er vanlig for mange barn å faktisk ikke ville hjem fra barnehagen. Det er ikke fordi de ikke vil hjem, men fordi de har det moro i øyeblikket, og barn lever i nuet:)

Nå ble det mye babbel her, men vil bare berolige dere som er engstelige:)

Det viktigste nå er å ha god dialog med personalet på avdelingen, fortell hva dere tenker om tilvenningen og hør hva barnet gjør i barnehagen. I vår barnehage har vi en oppfølgingssamtale 2-4 uker etter barnehagestart for å høre hvordan de syns det går og hva barnet gjør i barnehagen. Spør ped.leder om dette

Lykke til!

[_Malene]

Dette svaret satte jeg pris på Dyregod Tusen takk. Jeg tror (og håper ) at du har rett. Vi vil jo det beste for barna våre, og det er ikke lett å se og vite at de er triste og leie, men de må få lov å reagere også. Bare vi hjelper dem til å bli trygge på situasjonen, både vi hjemme og personalet i barnehagen.

[Dyregod]

Dette svaret satte jeg pris på Dyregod Tusen takk. Jeg tror (og håper ) at du har rett. Vi vil jo det beste for barna våre, og det er ikke lett å se og vite at de er triste og leie, men de må få lov å reagere også. Bare vi hjelper dem til å bli trygge på situasjonen, både vi hjemme og personalet i barnehagen.

Det er helt sant

Og en ting til jeg glemte å svare på er det med at hun ville sitte i vogna, det er nok fordi vogna er kjent for henne og føler seg trygg i den

Tror dette vil gå veldig fint jeg:)

[AnonymBruker]

Det er helt sant

Og en ting til jeg glemte å svare på er det med at hun ville sitte i vogna, det er nok fordi vogna er kjent for henne og føler seg trygg i den

Tror dette vil gå veldig fint jeg:)

Hei Dyregod. Ser du har svart både her og i en tråd jeg har startet (om vanskelig barnehagetilvenning) og synes du sier mye fornuftig! Nå fikk jeg nettopp svar på et par ting jeg har lurt på, nemlig hvorfor vesla her plutselig ser ut til å trives så godt i vogna si når hun skal sove i batnehagen, mens vi vanligvis har en liten kamp med henne når hun skal ligge der, samt hvorfor hun virket litt likegyldig da jeg skulle hente henne i går (er jo vanligvis veldig opptatt av mammaen sin, men i går satt hun i dissa, noe hun elsker, så da var hun sikkert oppslukt av det og levde litt i nuet!). Og TS: Jeg har svart deg litt i "min" tråd iom at du også hadde skrevet litt der...

[_Malene]

Det er helt sant

Og en ting til jeg glemte å svare på er det med at hun ville sitte i vogna, det er nok fordi vogna er kjent for henne og føler seg trygg i den

Tror dette vil gå veldig fint jeg:)

Hehe, hun er ingen vognjente, og denne er kjøpt kun til barnehagesoving. Hjemme sover hun i senga. Men tror alikevel det handler om trygghet ja, og en mulighet til å trekke seg tilbake og kose med teppet og sutten Hun LÅ faktisk i vogna og så opp i "taket", noe hun aldri gjorde som baby engang.

[_Malene]

Hei Dyregod. Ser du har svart både her og i en tråd jeg har startet (om vanskelig barnehagetilvenning) og synes du sier mye fornuftig! Nå fikk jeg nettopp svar på et par ting jeg har lurt på, nemlig hvorfor vesla her plutselig ser ut til å trives så godt i vogna si når hun skal sove i batnehagen, mens vi vanligvis har en liten kamp med henne når hun skal ligge der, samt hvorfor hun virket litt likegyldig da jeg skulle hente henne i går (er jo vanligvis veldig opptatt av mammaen sin, men i går satt hun i dissa, noe hun elsker, så da var hun sikkert oppslukt av det og levde litt i nuet!). Og TS: Jeg har svart deg litt i "min" tråd iom at du også hadde skrevet litt der...

Vesla var også sånn de første dagene, at hun nærmest "ignorerte" oss da vi hentet, hilste bare litt- og fortsatte med å leke. Ble sur når vi måtte fjerne henne fra leken og hun måtte hjem. Men snudde jo i helt motsatt retning noen dager etterpå da.. Så får vi se hvordan det blir fremover, det går nok opp og ned tenker jeg.

Utrolig bra at det går så godt med jenta di nå