Hvordan var det å flytte sammen?

[Holly Hobbie]

Jeg skal gifte meg til sommeren, men vi har ikke bodd sammen og flytter først sammen etter bryllupet. Er det noen spesielle fallgruber å være obs på? Hvordan var det da dere flyttet sammen? Enkelte startvansker eller gikk alt på skinner?

[Gjest GreenSky]

Tja... For meg var det ikke noe problem. Han syntes det var værre, faktisk. Enda jeg ikke hadde bodd sammen med noen før, men det hadde han.

Men det gikk helt fint etterhvert. Mitt råd vil vel være å gjøre overgangen så glidende som mulig. Slik at det ikke blir noe stort "sjokk" for noen. Vær hensynsfulle og tålmodige med hverandre, vær litt "sørvis-innstilt" ovenfor partneren. Og ikke minst; Snakk sammen om forventningene dere har og deres særegenheter. En får et helt annet "innblikk" i partneren når en flytter sammen!

Lykke til! :D

ps! En annen viktig ting er å gi parteren "pusterom", la dere får gjøre deres egene greier, og gi hverandre litt albuerom, selv om dere bor tett på hverandre.

[Gjest Hilde K S]

De tre Ker ; kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon.

Man må kunne svelge noe stygt man godt kunne tenke seg å si.

Man må ha høy aksept for irriterende vaner. Du har like mange som han.

Kysse hverandre når dere går noe sted. ( Ikke fra stua til kjøkkenet )

Bli enige om en slags arbeidsfordeling begge kan være fornøyd med.

Ikke dra fram ting fra tidligere krangler, ble ferdig med tingene !

[minniepus]

Mye fornuftig i det GreenSky skrev over.

Hos oss var overgangen til å bli samboer ganske gradvis; først kom tannkosten, så en og annen sokk, og så plutselig.

En ting jeg synes er viktig, og som GreenSky nevnte, er å snakke sammen om sine forventninger, for eksempel til husarbeid. Og jeg har funnet ut at dersom jeg vil ha han til å gjøre noe, så må jeg faktisk si det høyt. Det nytter ikke å tenke veldig hardt på det, og så bli sur på ham for at det ikke skjer noe.

Ha tid hver for dere til venner og sånn, men vær sammen med hverandres venner også. Det er veldig viktig å kjenne kjærestens/ mannens venner.

Lykke til!

[Gjest GreenSky]

Og jeg har funnet ut at dersom jeg vil ha han til å gjøre noe, så må jeg faktisk si det høyt. Det nytter ikke å tenke veldig hardt på det, og så bli sur på ham for at det ikke skjer noe.

Ja, det er sant! Når det gjelder menn så nytter det ikke å hinte, osv. vil du ha det gjort, eller det er noe du ønsker han skal gjøre, så bare si det rett ut i stedet for å gå rundt og irritere deg. Tror menn/kvinner tenker helt forskjellig sånn.

[Gjest Poirot]

Vi var så mye sammen før vi flyttet, at det ikke ble noe særlig forskjell å bo sammen.

Men av mine venninders erfaring kan jeg jo nevne at det ikke er så veldig lurt å innlede med å gjøre alt husarbeid fordi du er snill og det er litt romantisk... Den følelsen tar nemlig slutt (for mange), og da er det ikke så lett å få alle menn til å forstå at man er to til å bidra.

Ergo; del husarbid fra starten av, og lær ham opp i det han ikke kan.

[Chantique]

Jeg hadde aldri gifta meg med noen jeg ikke har bodd sammen med ei god stund på forhånd !

Det er ganske så annerledes og en mye større prøvelse for forholdet å bo sammen enn å bare være kjærester og besøke hverandre.

Men det er nå ditt valg og nøkkelen er KOMMUNIKASJON.

Det er aldri knirkefritt å flytte sammen, dere kommer helt sikkert til å gå hverandre på nervene innimellom, et forhold består jo av å både gi og ta og det å snakke sammen er alfa og omega for å få det til å fungere.

[Gjest GG]

Det viktigste er vel at du ikke har store forventninger om at han skal forandre seg etter dine ønsker.

Jeg er redd mange kvinner ødelegger mange forhold med akkurat dette - ikke gjør det du.

Ellers er det mye fornuftug fra Hilde K S, synes jeg.

[Gjest GreenSky]

Det viktigste er vel at du ikke har store forventninger om at han skal forandre seg etter dine ønsker.

Jeg er redd mange kvinner ødelegger mange forhold med akkurat dette - ikke gjør det du.

Nei, vet du hva! Jeg tror ikke dette er noe typisk kvinne-greie, det gjelder da uahvengig av kjønn. (I mitt tilfelle gikk det ikke så bra i begynnelsen fordi han hadde mange forventninger som ikke slo til.)

[Rapitap]

Kysse hverandre når dere går noe sted. ( Ikke fra stua til kjøkkenet )

Hvorfor ikke da også Hilde?

[Nøste]

Jeg hadde aldri gifta meg med noen jeg ikke har bodd sammen med ei god stund på forhånd !

Vi var sammen noen år før vi giftet oss men bodde ikke sammen da , Å det har godt fint det ,vi er fortsatt gift . Det var vel litt rart å flytte sammen det ble litt anderledes enn å gå vær forseg.

Mann bør ikke ha bod sammen for å gifte seg , men kan jo være lurt å kjenne værandre litt først !

[Gjest GG]

Green Sky,

Menn har nok like mange forventninger til forholdet som kvnner har, men det er ikke det jeg mente.

Jeg mente forventninger til at partneren skal forandre seg. Og det tror jeg nok er en kvinne-greie, ja.

[Gjest GreenSky]

Green Sky,

Menn har nok like mange forventninger til forholdet som kvnner har, men det er ikke det jeg mente.

- Neida, det var heller ikke det jeg mente.

Jeg mente forventninger til at partneren skal forandre seg. Og det tror jeg nok er en kvinne-greie, ja.

- Ja, det var det jeg også mente. Kan du begrunne dette litt nærmere? Mener ikke å være sarkastisk eller noe, men jeg lurer på hvorfor du mener det.

[Edie]

Vi var så mye sammen fra dag 1 og jeg sov ofte over hos han helt fra begynnelsen av, så det å flytte sammen var ingen stor overgang. Alt gikk fint, og ingen store sjokk.

Matlaging, oppvask og husarbeidsfordeling ble vi enige om før vi flyttet sammen, og det fungerer bra fortsatt.

[Gjest Zalomine]

For oss var også denne overgangen så gradivs at ejg bare merket de positive tingene.

Han sov hos meg fra dag 1 uansett. Vi langde middag og delte på oppvasken. Så da vi flytta inn var det et par ting jeg merka meg: Vi fikk dobbeltseng (før hadde vi delt på ei seng som var 75 cm bred i et halvt år...) og vi fikk to rom (jeg bodde på en hybel på et rom. Det gjorde han også før vi flytta sammen, men disse to rommene var ikke i samme etasje, så vi hadde liksom baer "ett rom om gangen" før vi flytta sammen)

Men ja, det er viktig å være oppermskom på det med forventninger. På klesvask og oppvask. (og, jeg har svikta når det gjelder å lære ham at sokkene ikke går til vaskemaskina av seg selv) Være mye sammen, men ha litt "fritid". Og prate sammen!

Lykke til. Kos dere

[Rannva]

Vi bodde i praksis sammen fra dag 1. Delte på husarbeid og matlaging osv uten egentlig å tenke over det. Bodde litt i hans leilighet og litt i min, alt etter hva som var mest praktisk fra dag til dag. Etter noen måneder flyttet vi tingene hans til meg, og bodde med dobblet opp av alt i noen uker. Så solgte vi det vi hadde for mye, og flyttet til en annen kant av landet.

Vi krangler aldri, og har det nok enklere en mange andre. Jeg tror det er lurt å godta mannen med de vanene/uvanene han har, og ikke satse på å forandre ham. Ta det heller som en bonus dersom han "forbedrer" seg.

Og kommunikasjon er jo som kjendt en utrolig viktig ting.

[Gjest Poirot]

Det er lett å si at man skal ha god kommunikasjon.

Men i hverdagen kan det i praksis være vanskelig.

[Rannva]

Det er lett å si at man skal ha god kommunikasjon.

Men i hverdagen kan det i praksis være vanskelig.

Ja, alt er lett i teorien. Jeg vet det. Men bare det at man er oppmerksom på det og prøver, tror jeg hjelper.

Det er mange vanskelige sider i et forhold..

[Tusenfryd]

2 tv-er og 2 pc-er...

Joda - det er klart det var gnisninger - vi var voksne og hadde bodd lenge alene og det var nye ting å oppdage hver dag. Husker en gang han var borte, svarte ikke dajeg ropte eller noe - fyren hadde gått og lagt seg.

Ny regel: ikke legge seg uten å si godnatt. Og sånne ting.

Men det jenker seg og blir helt sikkert bra. lykke til!

[Catzy]

Snakk om husarbeid og økonomi før dere flytter sammen.

Med mindre du er en superhusmor, eller han er en superhusfar, så kommer dere begge til å ha lyst til å gjøre minst mulig. Så for å minske gnisninger, sjekk ut hverandre grenser på dette. Hvis han er rotete, forvent at han ikke kommer til å forbedre seg, og legg opp en slagplan etter det. Hvis han er ryddig, prøv å holde orden på dine egne ting, så du ikke irriterer ham. (Slik du sikkert ville synes det var greit at han gjorde, hvis du er mer ryddig.)

Du har sikkert en viss formening om hans økonomiske sans, men dere kan like gjerne bestemme dere om dere vil ha felles eller adskilt økonomi. Jeg og min kjære setter inn penger på en felles konto som begge har kort til, og bruker av det til felles goder, som mat, huslån og kino. Og så har vi penger på si. I alle tilfeller bør dere bli enige om en felles "betalingsmodell". Og ikke sitt igjen med at du betaler mat og husleie, og han betaler billån og andre "harde" ting. Det vil du tape på i det lange løp! Vær to om alle store kjøp. Og ikke bruk felles penger til personlige ting. Sånn blir det misstemning av...

Som noen andre skrev, si i fra om ting du føler. Hint fungerer ikke. Si fra i tydelige ordelag når noe plager deg, og når du er fornøyd med noe. (Jeg roser nesten alltid min kjære når han gjør noe i huset, som å skru i dørhåndtak etc. Da er det stor sjanse for at han gjør det igjen. Hvis jeg syter om at han har brukt måneder på de håndtakene, så gjør han det aldri. ) Ros og klare meldinger fungerer mye bedre enn syting, murring og hinting!

Gi hverandre tid, men oppsøk hverandre også. Skjem hverandre bort. Vi lager te til hverandre, og klemmer på hverandre, selv om vi egentlig holder på med ting på hvert vårt hold når vi er hjemme. Men trenger ikke å sitte og holde lanke hele tiden, men det er stusslig å ikke snakke sammen hele kvelden heller.

Og som Krompen sier "Vi dyrker den gode samtalen". Det er viktig å snakke sammen, selv om det av og til bare er trivialiteter. Trivia trener opp evnen til å snakke sammen om de viktige tingene, tror jeg.

Catzy